Lite seksuell trakassering i FO
Bare 2 prosent av tillitsvalgte har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet under arrangementer i regi av forbundet.
RYDDIGE FORHOLD: Bare 2 prosent av FO-tillitsvalgte har opplevd seksuell trakassering i fagforeningssammenheng.
Anne M. Odland
edv@lomedia.no
Tillitsvalgte utgjør 56 prosent av de som deltok i Fontenes undersøkelse om seksuell trakassering.
Så få som to prosent av disse tillitsvalgte oppgir at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet under samlinger, turer og sosiale sammenkomster i fagforeningssammenheng det siste året. Det lett å trekke slutningen at det foregår lite trakassering i FO-rørsla.
Uønskede hendelser har likevel skjedd:
BEFØLT: «Vi satt flere og snakket sammen sent på kvelden da jeg helt uventet ble befølt på låret. En annen tillitsvalgt (mannlig) hjalp meg å komme ut av situasjonen.»
OBSERVERT: «Eldre fagforeningsmann kommenterte ung fagforeningskvinnes utringning.»
GREPET: «Vedkommende jobber i FO og var full under FO-konferanse. Han tok meg på brystene. På grunn av situasjonen i seg selv valgte jeg ikke melde fra. Jeg tenkte at han var bare full.»
FO skal være en organisasjon hvor seksuell trakassering ikke forekommer, heter det i FOs egne retningslinjer mot seksuell trakassering. Dokumentet som ble vedtatt av landsstyret i desember er en innstramming.
ARBEIDSMILJØ: FO-leder Mimmi Kvisvik etterlyser bedre retningslinjer mot seksuell trakassering i arbeidslivet.
Eirik Dahl Viggen
Grisevitser forbudt i FO
FO-leder Mimmi Kvisvik er godt fornøyd med at FOs egne retningslinjer vedtatt i desember ble såpass tydelige. Her skal tillitsvalgte for eksempel «Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves seksuelt ladet». Dessuten skal de «unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte.»
Her kan du lese retningslinjene
• Kollegene våre sextrakasserer mer enn klientene
• Innleide i privat omsorg fikk strøket helligdagstilleggene en uke før jul
Under en tredjedel varsler seksuell trakassering
Av FO-erne som opplevde uønsket seksuell oppmerksomhet det siste året, var det bare 29 prosent som meldte ifra om problemet. Halvparten som meldte opplevde at det ble tatt tak i problemet. Hva er grunnen til at så få sier ifra til ledelsen, tillitsvalgte eller verneombud?
– Dette er nok det mest betenkelige, sier Mimmi Kvisvik.
– Seksualitet er fortsatt skambelagt, og en opplever usikkerhet og utrygghet i møte med trakasseringen. Maktforholdene knytta til kjønn og alder på arbeidsplassen kan være svært skjeve. Særlig på steder med mange midlertidige ansettelser er nok flere redde for å bli oppfattet som brysomme, og derfor ikke sier noe i redsel for ikke å få fornyet kontrakten.
FO-lederen er lite fornøyd med at bare halvparten ser ut til å se noen effekt av å melde inn uønsket oppførsel.
– Vi må forutsette nå at det inn i arbeidsplassenes HMS-rutiner kommer klare retningslinjer mot seksuell trakassering. Dette skal FO følge opp. Ingen skal trenge å stå alene.
Utrygt å varsle
Gapet er stort mellom omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, og de sakene som faktisk behandles på arbeidsplassene. Det bekrefter fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Claus Jervell i en e-post til Fontene.
– Etter vår erfaring mangler det opplæring, rutiner og åpenhet om problemet på arbeidsplassene. Dette gjør at det ikke føles trygt å varsle.
LDO har sammen med LO og andre krevd at arbeidet mot seksuell trakassering må tydeligere inn i rutinene for helse, miljø og sikkerhet. LDO lager for tiden en veileder sammen med Arbeidstilsynet for å forebygge og hindre seksuell trakassering.
Meetoo blir kamp om ord
Meetoo-kampanjen sist høst samlet kvinner over hele den vestlige verden i motstand mot maskuline overtramp i arbeidslivet. Men sauset de sammen for mye – fra plagsom flørting til voldtekt?
I undersøkelsen vår fikk vi tilbakemelding om at folk hadde vært utsatt for plagsomme handlinger basert på deres kjønn. Men de var usikre på om det kunne defineres som seksuell trakassering. Eksempelvis maling av kjønnsorganer ved arbeidspulten. Hvor godt fungerer begrepet seksuell trakassering som praktisk redskap til å avdekke overtramp?
Seksuell trakassering omfatter alt fra plagsomt til kriminelt
Seksuell trakassering omfatter ifølge LDO all uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom. Fra alvorlige overgrep som er forbudt etter straffeloven, til handlinger som er plagsomme for de som rammes. Trakassering på grunn av kjønn eller seksuell orientering er også forbudt. Arbeidsgiver har plikt til å forebygge og hindre.
For å gi begrepet et konkret innhold anbefaler vi at arbeidsgivere i samarbeid med ansatte setter regler for hva som er uakseptabel oppførsel på arbeidsplassen, skriver LDOs Claus Jervell. Disse reglene bør være konkrete og bør diskuteres jevnlig.
– Når ansattes oppførsel får kollegaer til å føle seg utrygge, når oppførselen ikke skaper verdi for arbeidsgiver eller er nødvendig for utførelsen av arbeidet og i tillegg er forbudt, så er det bare å sikre at det tar slutt.
• – Mange av studentene vet knapt hva en fagforening er
• Pasienter i rusbehandling sluses inn i jobb tidligere enn før. Morten får Jobb Først
Om undersøkelsen:
• Utført i desember 2017 via Questback sendt ut med e-post
• Gjennomført på Fontenes initiativ i samarbeid med FOs informasjonsavdeling
• Gikk ut til 2200 medlemmer
• Innhentet 455 svar, av disse har 56 prosent tillitsverv i FO
• 83 prosent som svarer er kvinner, det samsvarer med FOs medlemsmasse
• Den største aldersgruppen er 40-49-åringene (35 prosent)
• Flertallet (81 prosent) har ikke ledende stillinger
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad