Kvisvik fyller 60 år, er klar for å jobbe til 72
Mimmi Kvisvik husker godt hvor gamle hun syntes foreldrene var da de feiret runde dager. Selv føler FO-lederen seg ubrukt, midt i livet og klar for å feire sine egne 60 år flere dager til ende.
JUBILANT: FO-leder Mimmi Kvisvik fyller 60 år onsdag 10. januar.
Eirik Dahl Viggen
solfrid.rod@lomedia.no
I år er det 33 år siden Mimmi Kvisvik gikk ut av Sosialhøgskolen ferdig utdannet sosionom. Etter hvert er det mye som er både 30 og 40 år siden. Veldig rart, mener jubilanten.
– Det har gått så himla fort. Alder blir mer og mer relativt. Jeg føler meg pigg og er veldig klar for 2018.
– Nå skal det feires!
50-årsdagen ble ikke skikkelig feiret, så nå skal hun ta igjen. På selve dagen, 10. januar, er det åpent hus hjemme i Notodden. Hvis både stua og kjøkkenet fylles opp, er det plass til fire-fem i badstuen. Og en venninne kommer med bålpanne i tilfelle deler av selskapet må trekke ut. Champagne skal alle få.
Deretter går turen til Kristiansand for å feire med kollokviegruppa fra Sosialhøgskolen.
Onsdagen etter er det mottakelse i Folkets hus, slik skikken er når forbundsledere i LO runder 60 år.
– En tradisjon jeg liker godt. Jeg har jo vært i en del, og jeg liker at det også er en feiring av kolleger og samarbeidspartnere.
• Oppdater deg på lovverket for 2018
Vokste opp i havgapet
Sine første tre år tilbragte Mimmi Kvisvik på Tusna, en forblåst øy i havgapet utenfor Kristiansund. Der bodde hun med besteforeldrene. Foreldrene bodde inne i byen, og kom på besøk på lørdager.
– Bestefar sa til meg: Mildred, du er heldig som vokser opp her på Tusna. Du kommer alltid til å klare deg, nordavinden kommer ikke til å henge fast på deg.
Karrieren som tillitsvalgt startet midt på 90-tallet. Da spurte valgkomiteen i FO Buskerud om hun kunne tenke seg å være kasserer. Det kunne Kvisvik.
I årene som fulgte hadde hun diverse verv i fylkesavdelingen før hun i 2006 ble tredje nestleder og leder for sosionomseksjonen.
Støtt i stormen
I 2010 gikk forbundet bort fra ordningen med flere nestledere, og Kvisvik ble valgt til FOs eneste nestleder. Drøye to år seinere gikk forbundsleder Rigmor Hogstad av, og Kvisvik ble først konstituert, deretter valgt som leder.
Det har stormet rundt Kvisvik gjennom turbulente FO-år. Men bestefar hadde rett:
– Helt siden jeg var lita jente har jeg tålt at det har blåst rundt meg, sa Kvisvik i et portrettintervju da hun ble forbundsleder.
Endelig på nivå med lærerlønna
– Hvis du skulle trekke fram et par høydepunkter fra årene som FO-leder?
– Det første jeg vil trekke fram er den seieren det var at vi oppnådde parallellitet med lærerne, sier Kvisvik. Hun viser til at FOs medlemmer i kommunene fikk et lønnsnivå på linje med lærerne i hovedoppgjøret i 2016.
– Det andre er den arbeidsseieren det var for FO at vi fikk på plass forskriften om vold og trusler. Opplevelsesmessig vil jeg trekke fram åpningen av FO-kongressen i 2010, da vi lanserte Uredde stemmer-prosjektet. Det var en veldig nerve i den åpningen, på en positiv måte.
– Og hva har vært det tyngste?
– Det tyngste var innspurten fram mot kongressen i 2015. Det siste halve året var veldig tungt. Det skal være motsetninger i et forbund som vårt, men på den tida gikk det så mye person i motsetningene. Jeg tåler godt å ha stort arbeidspress, men å stå i personlige konflikter over tid er veldig slitsomt.
• Kollegene våre sextrakasserer mer enn klientene
Flere foreldre
Foreldrene skilte seg etter at Kvisvik var voksen og for lengst hadde flyttet ut. Det gikk ikke verre enn at hun endte opp med en hel gjeng foreldre og fem søsken.
– Og hele gjengen kommer i mottakelsen. Det er nesten mest stas av alt.
Kvisvik har aldri hatt en åtte-til-fire-jobb. Fritid har vært mangelvare. Hvis hun har savnet noe, er det mer tid til familie og venner.
– Men familien min sier at de vet at jeg kommer farende når noe skjer. Det er jeg glad for. Når mamma ikke får nok hjemmetjenester, så ordner jeg det. Og når pappa våkner opp på sykehuset etter en operasjon, så sitter jeg der.
Mistet mannen
Mimmi Kvisviks store kjærlighet het Magne og døde brått da han var 29 år og hun var 30. På legevakta i Drammen ble det konstatert hjertesvikt etter en ukjent medfødt hjertefeil. Ingen der tok hånd om den etterlatte, som satt på muren utenfor. Heldigvis stilte familie og svigerfamilie opp.
– Jeg har vært heldig å ha fantastiske mennesker i livet mitt. Men det er klart at i sorgen står du dønn aleine, sier Kvisvik.
Hun har tatt godt vare på minnene om Magne.
– Han var det mest levende menneske jeg har møtt. Så han er lett å kalle fram, selv om det snart er 30 år siden han døde.
Overlevde dødelig sykdom
Hennes eget liv hang i en tynn tråd da hun stod utenfor Radiumhospitalet med beskjed om at kreftsykdommen var uhelbredelig. Hun oppsøkte alternativ behandling, og ble frisk mot alle odds.
Sorg og sykdom til tross, Kvisvik mener livet har fart fint med henne. Det er derfor hun fortsatt opplever å ha mye ugjort, og ikke ser bort fra å være i full jobb til hun runder 72. Og så er det fundamentet fra barndommen. Hun kommer stadig tilbake til det, tryggheten hun har med seg derfra og som hun unner alle barn å få med seg på veien.
• Innleide i privat omsorg fikk strøket helligdagstilleggene en uke før jul
– Verdens beste jobb
FO-lederen mener hun har verdens beste jobb. Fordi hun får brukt alle sider av seg selv, og fordi hun får jobbe med både lønns- og arbeidsforhold, helse- og sosialpolitikk og profesjonsfaglige spørsmål.
Egentlig skulle hun bli lege, men så var det en veldig kjekk sosionom som jobbet på Peder Morset folkehøgskole, der unge Kvisvik var elev.
– Jeg ville være som Gunnar, ler Kvisvik. – Så da ble det Sosialhøgskolen. Og jeg har ikke angret en eneste dag.
I studietiden var drømmen å jobbe som sosialarbeider på Finnmarksvidda. Slik gikk det ikke. Kvisvik jobbet i 17 år på Treningsskolen, en internatskole for unge med personlige og sosiale problemer.
Da det var tid for forandring, søkte hun to kommunale lederjobber, en på Senja og en i Notodden. Hun fikk begge, valgte Notodden, og var helse- og sosialsjef der i ti år før hun kom inn i FOs politiske ledelse.
Har ikke bestemt seg for gjenvalg
Det er Notodden som er «hjemme», selv om langt flere netter tilbringes i pendlerleiligheten på Grünerløkka i Oslo, en kort spasertur fra forbundskontoret i Mariboes gate.
LO har en aldersgrense som gjør at ingen kan velges inn i ledelsen etter fylte 60 år. FO har ikke det, og heller ikke regler for antall gjenvalg.
– Hvis du ikke skal pensjonere deg før du fyller 72, så tar du kanskje gjengvalg på landsmøtet i 2019?
– Jeg har ikke avskrevet det, men jeg har ikke bestemt meg. Det skal jeg gjøre i løpet av 2018, slik at valgkomiteen vet hva de har å forholde seg til.
• – Mange av studentene vet knapt hva en fagforening er
• – Ny narkotikapolitikk betyr behov for flere sosialarbeidere
Flere saker
Kjell Arne Lie tar en kort prat med en av de andre mennene han jobber med, Nematullah Haidari. Han er helt fersk i arbeidslivet og i barnevernstjenesten, mens Lie har begynt å forberede seg på pensjonistlivet.
Hanna Skotheim
Kjell Arne Lie (66) har jobba med barn og unge siden 80-tallet. Veldig ofte som eneste mann
Kjønn spiller en rolle i arbeidshverdagen til sosialarbeidere. Det svarer et flertall av FOs tillitsvalgte i en spørreundersøkelse Fontene har gjort. Flertallet savner også flere menn på jobb.
Illustrasjon: Kjersti Synneva Moen
Sju av ti savner flere mannlige kolleger
Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong er nervøse før eksamen, siden så mange strøk i fjor.
Simen Aker Grimsrud
I fjor strøk nesten halvparten på juss-eksamen: – Vi er nervøse
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim