Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Fra årsskiftet gjelder en rekke endringer som er relevante for helse- og sosialarbeidere. Her er noen av dem:

Barnevernloven:

• En ny bestemmelse presiserer at barnevernstjenesten har plikt til å følge opp barn i fengsel ved å holde jevnlig kontakt med kriminalomsorgen. Barnevernstjenesten skal også være med å planlegge og tilrettelegge tiltak etter fengselsoppholdet. Det betyr at ungdom som fyller 18 år under soning, men som ikke har hatt tiltak fra barnevernet tidligere, skal kunne få etterverntiltak når de slipper ut.

• Det er kommet endringer i forskriften til barnevernloven om rettigheter og bruk av tvang i barneverninstitusjoner. Blant annet blir det nå mulig å begrense bruk eller inndra mobiltelefon og elektroniske kommunikasjonsmidler på barnevernsinstitusjon på inntil fire uker om gangen, og deretter for maksimum to uker av gangen. Før var det bare lov å inndra mobil i to uker. Dette begrunnes som et nødvendig tiltak for å skape ro og skjerme ungdom med for eksempel store rusproblemer.

• En ny bestemmelse i barnevernloven gir kommunene plikt til å melde fra til barnevernstjenesten hvis en rusmiddelavhengig gravid kvinne blir tvangsplassert i en helseinstitusjon. Formålet er å gi bedre beskyttelse til barnet som er utsatt for rusmisbruk under svangerskapet. Samtidig pålegges barneverntjenesten ansvar og oppgaver når de mottar slike meldinger. Barnevernet får mulighet til å åpne en barnevernssak uten den gravide kvinnens samtykke. Tidligere har forutsetningen vært at kvinnen samtykker til dette.

Barneloven:

• Det er gjort endringer i Barneloven for å likestille foreldrene som omsorgspersoner. Målet er å styrke barnets samvær med begge foreldrene. Blant annet skal delt bosted komme først i lovbestemmelsen, som eksempel på en av ordningene som foreldre kan avtale. Det innføres også meklingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte. Fristen for å varsle flytting utvides fra seks uker til tre måneder. Reglene om tvangsnot er dessuten gjort klarere og er blitt forenklet.

Arbeidsavklaringspenger:

• Stønadsperioden reduseres fra fire til tre år. Det innføres en karensperiode på et år før det er mulig å søke AAP på nytt. Det er nå lovfestet at brukerne skal følges opp av Nav hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Brukeren kan heretter arbeide inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til AAP, mot tidligere seks måneder. Perioden som brukeren kan motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker utvides til seks måneder, mot tidligere tre måneder.

Ungdomsinnsats i Nav:

• Alle under 30 år som går på Nav skal få et tilbud om arbeid, aktivitet eller utdanning før to måneder er omme. I alt er det bevilget 100 millioner kroner til å gjøre innsatsen landsdekkende.

Avtale om fleksibel arbeidstid:

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne er enige om en ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten. Avtalen gjelder for perioden 1. januar 2018 til 30. juni 2019. Den ytre rammen for arbeidstiden utvides fra kl. 7 til kl. 6 om morgenen, og fra kl. 20 til kl. 21 om kvelden.

Utlendingsloven:

• Det innføres en ny lovbestemmelse, som vil gi Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) hjemmel til å kreve politiattest av personer som de ønsker å benytte som tolk. For drøyt to år siden ble det vedtatt midlertidige innstramninger i utlendingsloven, som opprinnelig bare skulle gjelde frem til 1. januar 2018. Stortinget har nå besluttet at de fleste av innstramningstiltakene videreføres.

Helse- og omsorgstjenesteloven:

• Kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er blitt lovfestet. Alle kommuner må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 1. januar 2020 utvides ordningen til også å omfatte psykolog og ergoterapeut.

Det gjøres også tydelig at de kommunale tjenestene har ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Tilsvarende lovendringer gjøres også i spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven.

Lov om pasient- og brukerrettigheter:

• Helsepersonell får plikt til å ivareta barn som pårørende til søsken og barn som er etterlatte etter foreldre og søsken. Det blir innført unntak fra helsepersonells plikt til å informere foreldre når tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere dem. Dette kan hjelpe barn som i dag vegrer seg for å fortelle om vold og overgrep fordi de frykter straff fra foreldre.

Lov om helsepersonell:

• Helsepersonell får plikt til å ivareta barn når de er mindreårige søsken til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Dette kommer i tillegg til plikten de har i dag til å ivareta barn som pårørende til foreldre.

Kilder: Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet.

• Les også: - Ny narkotikapolitikk betyr behov for flere sosialarbeidere

• Les også: Kollegaer sextrakasserer mer enn klienter