JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommuneansatte med høgskoleutdanning får minst 8.500 kroner i lønnsøkning

– Vi er glad for det økonomiske resultatet som gir våre medlemmer i KS-området minimum 8.500 kr i lønnsøkning, og opptil 11.600 kr, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
FO-leder Mimmi Kvisvik (t.h.) er fornøyd med resultatet i årets kommuneoppgjør. Bildet er fra forhanslingsstate 11. april.

FO-leder Mimmi Kvisvik (t.h.) er fornøyd med resultatet i årets kommuneoppgjør. Bildet er fra forhanslingsstate 11. april.

Eirik Dahl Viggen

solfrid.rod@lomedia.no

Alle kommuneansatte får et lønnstillegg på minst 5.000 kroner. Det er klart etter at hovedsammenslutningne LO, YS, Unio og Akademikerne ble enige om årets lønnsoppgjør få minutter før fristen ved midnatt.

Resultatet har en ramme på 2,8 prosent, den samme som oppgjøret i privat sektor.

– Vi er glad for det økonomiske resultatet som gir våre medlemmer i KS-området minimum 8.500 kr i lønnsøkning, og opptil 11.200 kr, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Ny stillingskode anerkjenner kompetanse

Økt kjøpekraft for alle, uttelling for kompetanse og tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn var viktige krav for FO i dette oppgjøret.

Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ansatt i kommunene får nå en ny stillingskode med krav om fireårig spesialutdanning med ett års nødvendig tilleggsutdanning. Lønnsnivået for denne blir på samme nivå som ansatte med femårig høgskole- og universitetsutdanning.

– Dette har vært viktig for FO å få på plass. Det styrker muligheten for å få uttelling for vår kompetanse, sier Kvisvik.

60-70 prosent av FOs medlemmer har utdanning utover bachelornivå. Mange får ikke uttelling for denne på lønnsslippen, fordi stillingen i utgangspunktet ikke krever tilleggsutdanning. FO ønsker en mer differensiert stillingsstruktur, der arbeidsgiver definerer behovet for stillinger som krever kompetanse på ulikt nivå. Den nye stillingskoden legger til rette for det, mener Kvisvik.

• Les også: Dugnad og dram for arbeidernes dag

Grep for likelønn

FO-lederen er også fornøyd med likelønnsprofilen. Partene har blitt enige om at "den lokale lønnspolitikken skal utformes og virke slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement for arbeid av lik verdi".

FO-medlemmer som er ledere i i tariffavtalens kapittel 4 får en lønnsøkning tilsvarende 1,5 prosent av egen lønn 30. april i år.

– Jeg er veldig fornøyd med at de blir værende i kapittel 4, der det er sentral lønnsdannelse, og at de ikke flyttes over i kapittel 3, der lønnsdannelsen er lokal. Vi vet at dette er viktig for likelønn, sier Kvisvik.

Hun gleder seg over at ansatte i kommunene fortsatt får ammefri med lønn i inntil to timer per dag. KS ønsket å begrense denne rettigheten.

Bekymret for de nyutdannede kvinnene

Den nye likestillings- og diskrimineringsloven fastslår at når to søkere til en stilling ellers stiller likt, kan arbeidsgiver velge den som tilhører det underrepresenterte kjønn. KS understreker denne muligheten, og dette er et av avtalepunktene Kvisvik er mindre fornøyd med.

– Jeg er bekymret for hvordan dette slår ut i praksis. Fortsatt er det 85 prosent kvinner på våre utdanninger. De skal ut og konkurrere om jobbene i en sektor der menn er klart underrepresentert. Særlig frykter jeg at kvinnene taper kampen om de hele, faste stillingene.

– Er det ikke et poeng å få flere menn inn i disse yrkene?

– Jo, det kan det være. Men vi mener det må jobbes langsiktig med det, gjennom oppdragelse og utdanning. Jeg er redd dette blir urimelig, særlig for de nyutdannede kvinnene.

Streikefaren i staten øker etter at ansatte brøt forhandlingene

Arbeidstid i barnevernet under lupen

Et annet viktig krav for FO var at et sees nærmere på hvordan barnevernsansatte kompenseres for oppgaver utenfor normal arbeidstid. Det fikk de gjennomslag for. Et utvalg skal drøfte, utforske og vurdere arbeidstidsutfordringer og foreslå tiltak som eventuelt kan tas inn i hovedoppgjøret i 2020.

– KS er som oss i FO opptatt av kompetanse og kvalitet i de kommunale tjenestene. Vi har fått gehør for at det er nødvendig å gå gjennom hvordan man løser arbeidstidsutfordringer i kommunalt barnevern, sier Kvisvik.

Hun kaller KS en lydhør motpart og er fornøyd med at partene forhandlet fram en løsning og dermed ikke trengte hjelp av Riksmekleren.

– Sikrer kjøpekraft og verdsetter kompetanse

– Det økonomiske resultatet sikrer kjøpekraft og verdsetter kompetanse. Oppgjøret gir et godt grunnlag for rekruttering og verdsetting av de som arbeider i kommunene, sier Metter Nord, leder i Fagforbundet og forhandlingsleder for LO Kommune.

KS: – Alle parter kan være stolte

– Det er selvsagt ekstra krevende å komme fram til en helhetlig løsning innenfor en så trang ramme, når det er fire forhandlingssammenslutninger som har ulike prioriteringer og til dels svært ulik profil på sine krav. Jeg har stor respekt for den profesjonaliteten, ansvarligheten og ikke minst realismen partene har utvist, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS i en pressemelding.

Han understreker at det viktigste for KS har vært å sikre at kommunesektoren er i stand til å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.

YS og Unio: – Akseptabelt

– Vi har fått til et akseptabelt resultat. Vi har fått gjennomslag for at kompetanse skal lønne seg på alle nivåer. Det er viktig for oss, sier leder i YS kommune Erik Kollerud i en pressemelding.

Unio har tidligere uttalt at rammen for kommuneoppgjøret bør være på over tre prosent, men sier til NTB at resulatete er akseptabelt.

Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai, og forhandlingsresultatet skal nå ut på uravstemning.

• Fikk du med deg denne: Kreftoperert: – Mange flere pasienter burde få møte en sosionom

KS-oppgjøret

Hovedtariffavtalen i KS-området omfatter alle kommuner og fylkeskommuner unntatt Oslo.

41 prosent av årsverkene som utføres er innenfor helse- og sosialsektoren.

De fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio Kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune fremmet sine krav 11. april.

13.000 FO-medlemmer jobber i kommunene.

Oslo kommune har egne forhandlinger.

KS-oppgjøret

Hovedtariffavtalen i KS-området omfatter alle kommuner og fylkeskommuner unntatt Oslo.

41 prosent av årsverkene som utføres er innenfor helse- og sosialsektoren.

De fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio Kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune fremmet sine krav 11. april.

13.000 FO-medlemmer jobber i kommunene.

Oslo kommune har egne forhandlinger.