Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Marte Mauland (27) er operert for hjernesvulst to ganger og har fått strålebehandling. Hun følges opp av nevrolog på sentralsykehuset i Tønsberg og kan få time hos sosionomen på kreftavdelingen når hun trenger det.

– Jeg føler meg alltid lettet når jeg har vært hos sosionomen. Jeg unner alle å møte en, sier hun.

Mauland er sykepleier og var på jobb på ortopedisk avdeling da hun ble sendt til akuttmottaket for snart tre år siden. Hun klarte ikke å regne dosen til en pasient riktig. Etter at hun ble operert for hjernesvulst, har hun vært pasient ved Kysthospitalet i Stavern og på Sunnaas sykehus. På alle institusjonene har hun fått bistand fra sosionom.

SOSIALFAGLIG BISTAND: - Jeg kommer tett på pasientenes liv og opplever stor takknemlighet fra dem, sier sosionom Marit Lien Gulliksen.

Nadia Frantsen

– Sykehustalen lover godt

293 sosionomer er ansatt i somatiske sykehus på landsbasis, viser SSBs tall fra 2016. Sykehuset i Vestfold har to sosionomer i somatikken, en på kreftavdelingen og en ved barneavdelingen på sykehuset i Tønsberg.

Det er for få, mener Lise Holm, hovedtillitsvalgt ved Sykehuset i Vestfold og fylkesleder i FO. Hun får jevnlig henvendelser fra leger og sykepleiere som etterlyser sosionomer til sine avdelinger.

– Å våkne opp etter en ulykke eller få en alvorlig diagnose, er dramatisk. Mange vet ikke hvor de kan få hjelp. Tilbud om samtale med sykehus-sosionom må være en rettighet, sier Holm.

Hun ønsker ikke å tallfeste hvor mange som trengs.

– Vi trenger så mange at pasientene får god hjelp til å finne fram i jungelen av hjelpeinstanser og stønadsordninger i kommunen. I tillegg må det være nok sosionomer til å gi pårørende bistand, sier Holm.

I sykeshustalen, som helseminister Bent Høie holdt i januar, sa han «at å mestre egen sykdom er en medisin som brukes for lite». Han viste til at de som har helseutfordringer skal få behandling som gjør at de klarer å leve verdige liv. Det tar Holm som et håp om at det vil ansettes flere sykehussosionomer. Den offentlige utredningen (NOU) På liv og død - Palliasjon til alvorlig syke og døende, beskriver i tillegg behovet for sykeshussosionomer.

Godt å få kontroll

Etter operasjonene er Marte Mauland spesielt vâr for lyder. Å sitte i kø på telefonen med bakgrunnsmusikk, for å utsette studielån eller få kontakt med Nav, er en påkjenning. På kontoret til sosionomen tar de henvendelsene sammen. Marte synes det er godt å få kontroll på det hun kan, når sykdommen er uviss. Hun har samlet ark i en mappe, hvor sosionomen har skrevet ned alt hun har fått hjelp med.

FÅR PRAKTISK HJELP: – Sosionomen husker på alt for meg og har gitt meg informasjon om det meste - også prest og testament, sier Marte Mauland.

Nadia Frantsen

– Mennesker i krise husker ulikt det som blir sagt, derfor noterer jeg alltid ned det vi går gjennom, sier Marit Lien Gulliksen.

Mauland har ekspressiv afasi og verken husker eller snakker som før. Hun blar i papirene og sier det er betryggende at sosionomen kjenner hele situasjonen hennes.

– Hun husker på alt for meg og har til og med gitt meg informasjon om prest og testament, sier Mauland.

Hjelper med giftermål

Seksjonsoverlege Karin A. Semb merker at pasientene blir lettet over at praktiske problemer blir tatt hånd om. Hun var ikke overbevist om behovet da sosionomen ble ansatt på kreftavdelingen for ni år siden.

– Nå ser jeg hvor nødvendig det er å henvise til sosionom. Flere avdelinger ville hatt nytte av dem, ikke minst de som behandler pasienter med kroniske lidelser som rammer arbeidsevnen, sier Semb.

SAMARBEID: Legene og sosionomen på kreftavdelingen samarbeider tett. Seksjonsoverlege Karin Semb (t.h) mener det er viktig at kreftpasientene får sosialfaglig hjelp på selve sykehuset.

Nadia Frantsen

Selv om pasientene på poliklinikken er inn og ut på dagen og liggetiden på sengeposten kan være kort, understreker avdelingsoverlegen at det er helt vesentlig at det er på sykehuset pasientene møter sosionomen. Hun mener pasientene i størst mulig grad bør møte alle behandlerne ett og samme sted. I tilfeller hvor pasienter raskt er blitt dårligere har sosionomen hjulpet til med å få i stand giftermål og med skifte av bo.

– Sosionomen ber oss kartlegge pasientens familieforhold og inntektsgrunnlag. Det skjerper oss legene på hvilken informasjon vi gir pasientene og hvordan de oppfatter situasjonen sin, sier hun.

Vil ha sosionom-hjelp

Anestesisykepleier Linn Nordbø er barneansvarlig koordinator på sykehuset og kommer fortvilet inn på kontoret til sosionomen. På intensiven ligger en fembarnsfar for døden. Moren til barna har ikke jobb og snakker ikke norsk. Nordbø er rådvill. Hun ser at det er mange praktiske ting familien trenger hjelp til. Sosionomen gir råd, men hun er ansatt på kreftavdelingen og kan ikke ta pasienter fra andre avdelinger.

SØKER RÅD: Anestesisykepleier Linn Nordbø (t.v) etterlyser sosionomer til flere avdelinger på sykehuset. Hun er barnefaglig koordinator og opplever daglig at det er mangel på sosionomer.

Nadia Frantsen

– Behovet for flere sosionomer er stort. Sykepleiere må ta oppgaver som de ikke er skodd for, sier Nordbø.

– Holder det ikke å henvise pasientene til en sosionom-tjeneste i kommunen?

– Nei, den Nav-døra er fryktelig slitsom for dem som får livet snudd på hodet. Jeg ser hvordan mange pasienter her på sykehuset grubler på jobb, økonomi, forsikringer, advokat. Det er en stor tilleggsbelastning, sier Nordbø.

Må ha ny jobb

Sosionom Marit Lien Gulliksen mener det ikke er tilfeldig at det er kreftavdelingen som har sosionom. Kreftforeningen rapporterte at de daglig fikk henvendelser fra pasienter som ikke fikk hjelp til alle de spørsmålene de hadde, og sykehusledelsen tok meldingene på alvor. Foreningen Aktiv mot Kreft har også bistått sykehuset med å få på plass Pusterommet, hvor pasientene kan trene. Her håper Marte Mauland å få jobbe når hun skal tilbake i jobb.

– Jeg er jo sykepleier og er fast ansatt ved sykehuset, men trenger andre arbeidsoppgaver nå. Heldigvis har jeg sosionomen som støtter meg i denne prosessen med arbeidsgiver, sier hun.

Ingen å henvise til

Sylvi Dybvik leder FOs faggruppe for sykehussosionomer. Hun understreker hvor viktig det er at pasienter får møte sosionomen nettopp på sykehusene.

– Dersom man skal ha et helhetlig blikk på behandling, må man forholde seg til at psykososiale forhold og helse virker gjensidig inn på hverandre. Utfordringer og bekymringer kan få betydning for behandlings- og rehabiliteringsforløpet, sier hun.

Hun viser til at det ikke finnes en sosionomtjeneste å henvise til videre og at det er et stort savn.

– Mange opplever at det er dårlig tilgang til sosionomer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det går fram av primærhelsetjenestemeldingen, sier Dybvik.

EN AV TO SOSIONOMER: Marit Lien Gulliksen er en av to sosionomer som er ansatt i somatikken i Vestfold.

Nadia Frantsen

FO har utarbeidet en oversikt over forskrifter og pakkeforløp der sosionom er nevnt, men har ikke tallfestet hvor mange sosionomer som trengs i somatikken. Det er ikke vedtatt bemanningsnorm. SSBs tall over sosionomer i somatiske sykehus viser at det i noen helseforetak er kommet flere stillinger for sosionomer de siste åtte årene, mens det andre steder har vært en reduksjon. Tallene gir ikke et entydig bilde, og forbundskontoret i FO opplyser til Fontene at de skal gå nøyere inn i materialet i løpet av våren.

anne@lomedia.no