JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2023

Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022

Mandag gikk startskuddet for lønnsoppgjøret 2023, når Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sin første rapport om hvordan lønnsveksten blei i 2022.

Colourbox

herman@lomedia.no

simen@lomedia.no

(Saken oppdateres)

Fra 2021 til 2022 økte lønningene i snitt med 4,1 prosent i de store forhandlingsområdene. Det er over ramma som blei vedtatt i frontfaget.

Samtidig steg prisene med 5,8 prosent.

Det betyr en kraftig reallønnsnedgang. Prisene steig mer enn lønna i alle forhandlingsområdene fra 2021 til 2022.

Det sier de foreløpige beregningene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som danner grunnlaget for mellomoppgjøret i 2023.

Kommuneansatte blant taperne

På forhånd slått fast at kommuneansatte var blant lønnstaperne i fjor, på bakgrunn av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene fra TBU bekrefter dette. Kommuneansatte (ikke undervisningspersonale) fikk en lønnsvekst på 3,9 prosent. Det betyr at lønningene steig 1,9 prosent mer enn lønna.

I et intervju med VG i forrige uke, sa LO-lederen at kommuneansatte vil få et ekstra lønnsløft i år. FO-leder Mimmi Kvisvik var klar på at de ansatte i kommunene må hente inn mindrelønnsutviklingen som har vært de siste årene.

– Det er viktig for å sikre kvalitative velferdstjenester nær folk, og svært viktig for likelønnsutviklingen som nå går feil vei, sier FO-lederen, sa Kvisvik.

Ansatte i staten og helseforetakene fikk en bedre lønnsutvikling i fjor enn kommuneansatte, med henholdsvis 4,4 og 4,5 prosent. Men også disse fikk merke at prisstigningen løp fra lønnsveksten.

Prisvekst

I 2023 vil prisene øke med 4,8 prosent spår TBU.

Dette er et av de viktigste talla fra TBU, fordi det bestemmer hvordan lønnskrava blir fra fagbevegelsen.

TBU skriver i en pressemelding at det er stor usikkerhet knytta til tallet på grunn av krigen i Ukraina.

Stor forskjell

Det var stor forskjell i lønnsveksten for ulike grupper i industrien.

Industriarbeiderne fikk kun 3,5 prosent lønnsvekst, mens industrifunksjonærene fikk 5,0 prosent.

Det store gapet skal skal være på grunn av høye bonuser for funksjonærene, skriver TBU i en pressemelding.

Frontfaget gikk i 2022 0,3 prosentpoeng over ramma som blei vedtatt. Ramma var var 3,7 prosent, resultatet blei 4 prosent.

Det er funksjonærene som drar snittet opp til 4 prosent i frontfaget.

For industriovernskomsten - Verksted, som står for rundt 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten fra 2021 til 2022 beregna til 3,7 prosent.

Mellomoppgjør

Tirsdag 21. februar møtes representantskapet i LO, og skal vedta LOs grunnleggende krav til lønnsoppgjøret.

Det store spørsmålet er om LO kommer til kreve lønnsvekst over prisveksten i årets lønnsoppgjør.

Først skal Fellesforbundet (LO) forhandle med Norsk Industri (NHO) forhandle fram lønnsveksten i frontfaget – altså den internasjonalt konkurranseutsatte industrien.

Frontfaget danner grunnlaget for forhandlingene på de andre områdene.