Bare to utviklingshemmede i Finnmark har tvangsvedtak
Under én prosent av utviklingshemmede i Finnmark har tvangsvedtak. Mangel på kvalifisert personell gjør at det ikke kan fattes vedtak om forsvarlig tvang.
SKÅNSOMME TEKNIKKER: Ansatte i boliger for utviklingshemmede øver på teknikker for å komme seg ut av farlige situasjoner. Illustrasjonsfoto.
Werner Juvik
Saken oppsummert
Anne.Myklebust.Odland@lomedia.no
Flere kommuner i Finnmark følger ikke plikten til å søke om å få bruke tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Det erkjenner Fylkesmannen i Finnmark. I fjor hadde de 13 tilsyn i kommunene.
– Underrapportering skjer. Vi avdekker at det brukes tvang og makt som ikke er behandlet etter reglene i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, sier seniorrådgiver Gry Bogetun hos Fylkesmannen i Finnmark.
– Vi tar dette på alvor og gir veiledning til kommunene, sier hun.
SENIORRÅDGIVER: – Finnmarks-kommuner jobber godt med å forebygge bruk av tvang og makt, men vi mangler fagfolk, sier Gry Bogetun hos Fylkesmannen i Finnmark.
Susanne Hætta
Finnmark på bunn
Fontene skrev i forrige utgave om Petter som blir friere under tvang. Han bor i Hedmark, hvor 119 personer med utviklingshemming lever med vedtak om tvang. I Finnmark er det bare to. Det utgjør 0,9 prosent av dem med utviklingshemming i fylket.
– Forklaringen på at det er få tvangsvedtak i Finnmark er sammensatt. Finnmarkskommunene jobber godt med å forebygge bruk av makt og tvang, men mangler fagfolk, sier Bogetun.
Siden 2001 har Fylkesmannen lagt til rette for at kommunene kan møtes i et fagnettverk der fagansvarlige med treårig høgskoleutdanning, spesialisthelsetjenesten og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester deler kompetanse, blant annet om det å håndtere utfordrende atferd. Flere kommuner har også utdannet Durewallinstruktører som lærer bort metoder for skånsomt nødverge.
Mangler fagfolk
Men mange Finnmarkskommuner har problemer med å rekruttere høgskoleutdannet personell. En vernepleierstilling i Hammerfest ble til eksempel lyst ut 16 ganger uten å få kvalifiserte søkere.
– Mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer. Mangel på kvalifisert personell har i noen tilfeller ført til at det ikke kan fattes vedtak om tvang. For planlagte skadeavvergende tiltak er det et vilkår at det skal være en høgskoleutdannet person på hver vakt. I tillegg skal faglig ansvarlig for tiltaket ha høgskoleutdanning, men noen kommuner mangler dette. I slike saker mottar vi forenklet registrering av bruk av tvang og makt. Det vil si at tvangen rapporteres til fylkesmannen, men at det ikke fattes vedtak, fordi kommunene ikke klarer å oppfylle kompetansekravet i loven, sier Bogetun.
• Ansatte med høgskoleutdanning får minst 8500 kroner i lønnsøkning
TVANG: Det er et planlagt skadeavvergende tiltak å låse inn mat og redskaper i en bod.
Werner Juvik
Vegrer seg
Lars Ole Bolneset, faglig leder for Ridderne AS, tilbyr kurs og veiledning til kommuner som søker opplæring i kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Han sier det er en komplisert prosess å søke tvangsvedtak og at noen vegrer seg for å gå inn i det.
– Veldig mange vegrer seg også for å skrive melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, eller de vet ikke når eller at de skal skrive det, og dermed svekkes deres og brukernes rettsikkerhet betraktelig, sier han.
Han mener vi må få opp bevisstheten rundt tvangsbruk.
– Det må også stilles høyere krav til å jobbe forebyggende for å unngå makt og tvang. Vernepleiere har et stor ansvar for å sikre at det de og kommunen gjør er innenfor loven, sier han.
• Fikk du med deg denne? – Mange flere pasienter burde få møte en sosionom
Flere saker
– For å oppnå noe nytt må vi tåle at noe endres. Kommunene er helt avhengig av større handlingsrom, og da er det nødvendig at styringstrykket reduseres, mener Marit Selfors Isaksen.
Hanna Skotheim
Kommunene kan få mer frihet: – Bra med mindre detaljstyring
Bjørn Arne Winsnes står bak foreldrenettverket «En smarttelefonfri barndom». Han synes regjeringens forslag om 15 års aldergrense på sosale medier er for tamt.
Hanna Skotheim
Sosionomen vil ha forbud mot smarttelefon for barn under 13
Berit vil ikke ha bilder av seg selv i media. Det ville hun heller ikke da Fagbladet besøkte henne i 2023.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav
Folketrygdloven er endret for å gi frilansere bedre rett til sykepenger.
Kasper Holgersen
Nye lover og regler i 2026. Se oversikten her
Sissel Viken brant for fagbevegelsen og hadde flere verv i FO.
Hanna Skotheim
Sissel Viken er død: – Et ufattelig tap for oss i FO Møre og Romsdal
Rikke Simonsen sluttet i jobben på barnevernsinstitusjon i fjor. I år skal hun feire jul med familien.
Erling Slyngstad-Hægeland

