Bare to utviklingshemmede i Finnmark har tvangsvedtak
Under én prosent av utviklingshemmede i Finnmark har tvangsvedtak. Mangel på kvalifisert personell gjør at det ikke kan fattes vedtak om forsvarlig tvang.
SKÅNSOMME TEKNIKKER: Ansatte i boliger for utviklingshemmede øver på teknikker for å komme seg ut av farlige situasjoner. Illustrasjonsfoto.
Werner Juvik
Anne.Myklebust.Odland@lomedia.no
Flere kommuner i Finnmark følger ikke plikten til å søke om å få bruke tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Det erkjenner Fylkesmannen i Finnmark. I fjor hadde de 13 tilsyn i kommunene.
– Underrapportering skjer. Vi avdekker at det brukes tvang og makt som ikke er behandlet etter reglene i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, sier seniorrådgiver Gry Bogetun hos Fylkesmannen i Finnmark.
– Vi tar dette på alvor og gir veiledning til kommunene, sier hun.
SENIORRÅDGIVER: – Finnmarks-kommuner jobber godt med å forebygge bruk av tvang og makt, men vi mangler fagfolk, sier Gry Bogetun hos Fylkesmannen i Finnmark.
Susanne Hætta
Finnmark på bunn
Fontene skrev i forrige utgave om Petter som blir friere under tvang. Han bor i Hedmark, hvor 119 personer med utviklingshemming lever med vedtak om tvang. I Finnmark er det bare to. Det utgjør 0,9 prosent av dem med utviklingshemming i fylket.
– Forklaringen på at det er få tvangsvedtak i Finnmark er sammensatt. Finnmarkskommunene jobber godt med å forebygge bruk av makt og tvang, men mangler fagfolk, sier Bogetun.
Siden 2001 har Fylkesmannen lagt til rette for at kommunene kan møtes i et fagnettverk der fagansvarlige med treårig høgskoleutdanning, spesialisthelsetjenesten og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester deler kompetanse, blant annet om det å håndtere utfordrende atferd. Flere kommuner har også utdannet Durewallinstruktører som lærer bort metoder for skånsomt nødverge.
Mangler fagfolk
Men mange Finnmarkskommuner har problemer med å rekruttere høgskoleutdannet personell. En vernepleierstilling i Hammerfest ble til eksempel lyst ut 16 ganger uten å få kvalifiserte søkere.
– Mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer. Mangel på kvalifisert personell har i noen tilfeller ført til at det ikke kan fattes vedtak om tvang. For planlagte skadeavvergende tiltak er det et vilkår at det skal være en høgskoleutdannet person på hver vakt. I tillegg skal faglig ansvarlig for tiltaket ha høgskoleutdanning, men noen kommuner mangler dette. I slike saker mottar vi forenklet registrering av bruk av tvang og makt. Det vil si at tvangen rapporteres til fylkesmannen, men at det ikke fattes vedtak, fordi kommunene ikke klarer å oppfylle kompetansekravet i loven, sier Bogetun.
• Ansatte med høgskoleutdanning får minst 8500 kroner i lønnsøkning
TVANG: Det er et planlagt skadeavvergende tiltak å låse inn mat og redskaper i en bod.
Werner Juvik
Vegrer seg
Lars Ole Bolneset, faglig leder for Ridderne AS, tilbyr kurs og veiledning til kommuner som søker opplæring i kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Han sier det er en komplisert prosess å søke tvangsvedtak og at noen vegrer seg for å gå inn i det.
– Veldig mange vegrer seg også for å skrive melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, eller de vet ikke når eller at de skal skrive det, og dermed svekkes deres og brukernes rettsikkerhet betraktelig, sier han.
Han mener vi må få opp bevisstheten rundt tvangsbruk.
– Det må også stilles høyere krav til å jobbe forebyggende for å unngå makt og tvang. Vernepleiere har et stor ansvar for å sikre at det de og kommunen gjør er innenfor loven, sier han.
• Fikk du med deg denne? – Mange flere pasienter burde få møte en sosionom
Flere saker
– Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere, sier FO-leder Marianne Solberg. Her med Claus Moxnes Jervell.
Kasper Holgersen
Flere menn må inn i sosialarbeider-yrket: – Vi må si til gutta at vi trenger dem
FO-leder Marianne Solberg kom med en tydelig beskjed til NHO.
Simen Aker Grimsrud
FO-lederen på streikemarkering: – Kom ikke og tilby oss småpenger
Sosionom Anita Ingjerd og psykolog Karoline Seheim leder foreldregruppe i Lillestrøm.
Anne Myklebust Odland
Skolefravær tærer på foreldre: – Viktig at vi lar dem få ut gørr og vonde følelser
Rønnaug Jarlsbo har skrevet bok om tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen. Hun er journalist i Fagbladet.
Agnete Brun
Mina og Mille (16) døde av overdose. Rønnaug Jarlsbo har forsøkt å finne ut hvorfor det gikk så galt
Gunnar Sjøli Porsanger bekymrer seg for utviklingen i rustilbudet.
Hanna Skotheim
Gunnar fikk hjelp til å bli rusfri over tre år. I dag hadde han fått maks ni måneder
Nav-direktør Hans Christian Holte sier at de jobber med å få ned ventetidene
Stian Lysberg Solum / NTB