Bare to utviklingshemmede i Finnmark har tvangsvedtak
Under én prosent av utviklingshemmede i Finnmark har tvangsvedtak. Mangel på kvalifisert personell gjør at det ikke kan fattes vedtak om forsvarlig tvang.
SKÅNSOMME TEKNIKKER: Ansatte i boliger for utviklingshemmede øver på teknikker for å komme seg ut av farlige situasjoner. Illustrasjonsfoto.
Werner Juvik
Anne.Myklebust.Odland@lomedia.no
Flere kommuner i Finnmark følger ikke plikten til å søke om å få bruke tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Det erkjenner Fylkesmannen i Finnmark. I fjor hadde de 13 tilsyn i kommunene.
– Underrapportering skjer. Vi avdekker at det brukes tvang og makt som ikke er behandlet etter reglene i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, sier seniorrådgiver Gry Bogetun hos Fylkesmannen i Finnmark.
– Vi tar dette på alvor og gir veiledning til kommunene, sier hun.
SENIORRÅDGIVER: – Finnmarks-kommuner jobber godt med å forebygge bruk av tvang og makt, men vi mangler fagfolk, sier Gry Bogetun hos Fylkesmannen i Finnmark.
Susanne Hætta
Finnmark på bunn
Fontene skrev i forrige utgave om Petter som blir friere under tvang. Han bor i Hedmark, hvor 119 personer med utviklingshemming lever med vedtak om tvang. I Finnmark er det bare to. Det utgjør 0,9 prosent av dem med utviklingshemming i fylket.
– Forklaringen på at det er få tvangsvedtak i Finnmark er sammensatt. Finnmarkskommunene jobber godt med å forebygge bruk av makt og tvang, men mangler fagfolk, sier Bogetun.
Siden 2001 har Fylkesmannen lagt til rette for at kommunene kan møtes i et fagnettverk der fagansvarlige med treårig høgskoleutdanning, spesialisthelsetjenesten og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester deler kompetanse, blant annet om det å håndtere utfordrende atferd. Flere kommuner har også utdannet Durewallinstruktører som lærer bort metoder for skånsomt nødverge.
Mangler fagfolk
Men mange Finnmarkskommuner har problemer med å rekruttere høgskoleutdannet personell. En vernepleierstilling i Hammerfest ble til eksempel lyst ut 16 ganger uten å få kvalifiserte søkere.
– Mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer. Mangel på kvalifisert personell har i noen tilfeller ført til at det ikke kan fattes vedtak om tvang. For planlagte skadeavvergende tiltak er det et vilkår at det skal være en høgskoleutdannet person på hver vakt. I tillegg skal faglig ansvarlig for tiltaket ha høgskoleutdanning, men noen kommuner mangler dette. I slike saker mottar vi forenklet registrering av bruk av tvang og makt. Det vil si at tvangen rapporteres til fylkesmannen, men at det ikke fattes vedtak, fordi kommunene ikke klarer å oppfylle kompetansekravet i loven, sier Bogetun.
• Ansatte med høgskoleutdanning får minst 8500 kroner i lønnsøkning
TVANG: Det er et planlagt skadeavvergende tiltak å låse inn mat og redskaper i en bod.
Werner Juvik
Vegrer seg
Lars Ole Bolneset, faglig leder for Ridderne AS, tilbyr kurs og veiledning til kommuner som søker opplæring i kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Han sier det er en komplisert prosess å søke tvangsvedtak og at noen vegrer seg for å gå inn i det.
– Veldig mange vegrer seg også for å skrive melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, eller de vet ikke når eller at de skal skrive det, og dermed svekkes deres og brukernes rettsikkerhet betraktelig, sier han.
Han mener vi må få opp bevisstheten rundt tvangsbruk.
– Det må også stilles høyere krav til å jobbe forebyggende for å unngå makt og tvang. Vernepleiere har et stor ansvar for å sikre at det de og kommunen gjør er innenfor loven, sier han.
• Fikk du med deg denne? – Mange flere pasienter burde få møte en sosionom
Flere saker
Statsminister Jonas Gahr Støre var den første profilen som ble intervjuet i A-laget. NRK har allerede bestemt seg for å lage en ny sesong.
Monster
Kan suksesserien A-laget endre folks holdninger? Vi har spurt seks vernepleiere
Marius Ruud startet Gamingkontakten da han var student.
Hanna Skotheim
– Kjemperart at dataspill ikke brukes mer av dem som jobber med barn og unge
Fatima Noureddin gjorde to feil første gang hun var i et jobbintervju. Hos «Ny sjanse» lærer hun det som skal til for å lykkes med å få en jobb.
Eivind Senneset
Fatima har aldri hatt en jobb. Her får innvandrere en ny sjanse
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega