Bare to utviklingshemmede i Finnmark har tvangsvedtak
Under én prosent av utviklingshemmede i Finnmark har tvangsvedtak. Mangel på kvalifisert personell gjør at det ikke kan fattes vedtak om forsvarlig tvang.
SKÅNSOMME TEKNIKKER: Ansatte i boliger for utviklingshemmede øver på teknikker for å komme seg ut av farlige situasjoner. Illustrasjonsfoto.
Werner Juvik
Saken oppsummert
Anne.Myklebust.Odland@lomedia.no
Flere kommuner i Finnmark følger ikke plikten til å søke om å få bruke tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Det erkjenner Fylkesmannen i Finnmark. I fjor hadde de 13 tilsyn i kommunene.
– Underrapportering skjer. Vi avdekker at det brukes tvang og makt som ikke er behandlet etter reglene i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, sier seniorrådgiver Gry Bogetun hos Fylkesmannen i Finnmark.
– Vi tar dette på alvor og gir veiledning til kommunene, sier hun.
SENIORRÅDGIVER: – Finnmarks-kommuner jobber godt med å forebygge bruk av tvang og makt, men vi mangler fagfolk, sier Gry Bogetun hos Fylkesmannen i Finnmark.
Susanne Hætta
Finnmark på bunn
Fontene skrev i forrige utgave om Petter som blir friere under tvang. Han bor i Hedmark, hvor 119 personer med utviklingshemming lever med vedtak om tvang. I Finnmark er det bare to. Det utgjør 0,9 prosent av dem med utviklingshemming i fylket.
– Forklaringen på at det er få tvangsvedtak i Finnmark er sammensatt. Finnmarkskommunene jobber godt med å forebygge bruk av makt og tvang, men mangler fagfolk, sier Bogetun.
Siden 2001 har Fylkesmannen lagt til rette for at kommunene kan møtes i et fagnettverk der fagansvarlige med treårig høgskoleutdanning, spesialisthelsetjenesten og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester deler kompetanse, blant annet om det å håndtere utfordrende atferd. Flere kommuner har også utdannet Durewallinstruktører som lærer bort metoder for skånsomt nødverge.
Mangler fagfolk
Men mange Finnmarkskommuner har problemer med å rekruttere høgskoleutdannet personell. En vernepleierstilling i Hammerfest ble til eksempel lyst ut 16 ganger uten å få kvalifiserte søkere.
– Mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer. Mangel på kvalifisert personell har i noen tilfeller ført til at det ikke kan fattes vedtak om tvang. For planlagte skadeavvergende tiltak er det et vilkår at det skal være en høgskoleutdannet person på hver vakt. I tillegg skal faglig ansvarlig for tiltaket ha høgskoleutdanning, men noen kommuner mangler dette. I slike saker mottar vi forenklet registrering av bruk av tvang og makt. Det vil si at tvangen rapporteres til fylkesmannen, men at det ikke fattes vedtak, fordi kommunene ikke klarer å oppfylle kompetansekravet i loven, sier Bogetun.
• Ansatte med høgskoleutdanning får minst 8500 kroner i lønnsøkning
TVANG: Det er et planlagt skadeavvergende tiltak å låse inn mat og redskaper i en bod.
Werner Juvik
Vegrer seg
Lars Ole Bolneset, faglig leder for Ridderne AS, tilbyr kurs og veiledning til kommuner som søker opplæring i kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Han sier det er en komplisert prosess å søke tvangsvedtak og at noen vegrer seg for å gå inn i det.
– Veldig mange vegrer seg også for å skrive melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, eller de vet ikke når eller at de skal skrive det, og dermed svekkes deres og brukernes rettsikkerhet betraktelig, sier han.
Han mener vi må få opp bevisstheten rundt tvangsbruk.
– Det må også stilles høyere krav til å jobbe forebyggende for å unngå makt og tvang. Vernepleiere har et stor ansvar for å sikre at det de og kommunen gjør er innenfor loven, sier han.
• Fikk du med deg denne? – Mange flere pasienter burde få møte en sosionom
Flere saker
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud
Sosionom Ingrid og kollegene mister jobben
Brus og energidrikk har tatt over for kaffe blant særlig yngre arbeidstakere. Men skammer seg over at de drikker for mye i løpet av en arbeidsdag.
Hanna Skotheim
Hva heller du i deg for å holde ut på jobb?
Jeg tenkte at en mastergrad ville gi meg høyere lønn så jeg kanskje kunne kjøpe et sted å bo for meg og barna, sier Tonje Blomberg Møller. Nå frykter hun at det ikke vil skje.
Simen Aker Grimsrud
Masterstudent Tonje føler seg lurt
LO finpusser på kravene foran årets lønnsoppgjør.
Gorm Kallestad
Dette blir LOs krav til lønnsoppgjøret
Gina Lien og moren Torhild Lien er nyvalgte hovedtillitsvalgte i hver sin kommune og er klare for å kjempe for høyere lønn til sine medlemmer.
Simen Aker Grimsrud
Kommuneansatte henger etter: – Vi må bli tøffere til å snakke om lønn
Sist refset hun Nav, nå står barnevernet for tur.

