Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

1. Hva er mest negativt med Norge akkurat nå?

– Utenforskap. Norge er ennå et samfunn med små forskjeller og gode fellesskapsløsninger, men forskjellene blir større. Ikke alle kommer inn i fellesskapets ordninger, sier Kjersti Toppe.

Hun representerer Senterpartiet i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Av yrke er hun lege, med bakgrunn fra legevakt. Hun er en av ni politikere Fontene stiller til veggs før stortingsvalget 2017.

– Jeg er mest bekymret for unge som i økende grad faller ut av videregående utdanning og arbeidslivet, og sliter med press og psykisk helse. Vi fikk i august vite at 30 prosent avvises fra psykisk helsevern. Høie har ikke fulgt opp det han lovet når det ble kutt istedenfor oppbygging. Men i rettferdighetens navn har det vært nedprioritert lenge. Det er mekanismer i systemet som gjør at det er lettere å prioritere penger til somatikk. Det viser at det er forskjell på folk og forskjell på pasienter. Diagnoser har forskjellig status blant fagmiljøene og i media. Samtidig har man aldri snakket så mye om å heve rus og psykiatripasienter som nå. Jeg opplever at alle partier snakker om det. Det er tross alt positivt. Vi har et helsevesen med stykkprisfinansiering. Mens pasienter med kroniske sykdommer, med rus- og psykiatri, trenger mer helhetlig og langsiktige tilbud. Det skorter på bolig og annen oppfølging etter behandling. Det enkleste er å gi en behandling. Ettervern, aktivitet og oppfølging ute er en større utfordring. Det er like viktig som selve behandlingen, men blir ikke målt på samme måte. Vi vet lite om hvordan det går med mange av dem som har vært til behandling, om de faller ut igjen. Tjenestene er for fragmenterte og oppsplittet.

2. Hva er det første du vil gjøre for å gjøre barnevernet bedre?

– Jeg ville først øke både kompetanse og kapasitet i førstelinja i det kommunale barnevernet. Sørget for et bedre samarbeid med helsevesenet og andre etater. De som går inn og vurderer familier må få mulighet til å følge dem opp på en god måte. Det skjer urettmessige inngrep, men folk er også fortvilet fordi barnevernet ikke har grepet inn når det trengtes. Begge deler er like galt. Det er her vi er nødt til å styrke barnevernet til å finne fram til riktige vurderinger. Jeg er like opptatt av hva som skjer i form av tilbud etter en omsorgsovertakelse. Vi vet at unge som er under omsorg er utsatt for rus, fysisk og psykisk misbruk.

3. Hva vil du gjøre for å bedre levekårene for utviklingshemmede?

– Det er dokumentert at personer med funksjonsnedsettelse blir diskriminert, fra barneskolen til arbeidslivet. Denne gruppa trenger ofte mer helsehjelp. De bør få en koordinator som kan følge opp og være et bindeledd til de ulike tjenestene i kommunene. De bør ha et arbeid å gå til, enten tilrettelagte arbeidsplasser eller i det ordinære arbeidslivet. Alle bør ha noe meningsfullt å gjøre og føle at det er bruk for dem.

4. Vil du øke budsjettene til rus og psykiatri raskere enn somatisk behandling i sykehusene?

– Ja, men det er et dilemma at regelen er så vanskelig å tallfeste. Det har vært håpløst å dokumentere denne veksten. Om man teller antall pasientbehandlinger, kan man bare registrere det som mange behandlinger slik at det ser ut som masse aktivitet. Min erfaring er at helseforetakene vrir seg unna psykiatrivekst ved å registrere på en annen måte. Selv om Helse- og omsorgsdepartementet under Bent Høie (H) innførte den gylne regelen, har det reelt sett vært mer vekst innen somatikken enn innen psykiatrien. Jeg synes det er viktigere å gi en klar beskjed til sykehusene at psykiatrien skal bygges opp, enn å ha en regel som ikke fungerer. Først og fremst må sykehusøkonomien være god nok.

5. Hvorfor bør helse- og sosialarbeidere stemme på ditt parti?

– Vi har en helhetlig helsepolitikk der vi legger det faglige til grunn og prioriterer deretter. Vi vil ha en ledelse som er nær gulvet. Det viktigste er å legge til rette for dem som jobber nærmest pasientene. Vi ønsker en tillitsbasert ledelse og vil avvikle foretaksmodellen. De offentlige sykehusene må prioriteres framfor private kommersielle tilbydere. Vi ønsker også mer samarbeid med de ideelle virksomhetene.

6. Bør private aktører kunne ta ut utbytte fra velferdstilbud som barnehager, sykehjem, barnevernsinstitusjoner?

– Nei, det bør ikke være tillatt innen barnehager og barnevern. Det betyr ikke at man skal forby alle kommersielle aktører. Det bør være samme regler for dette som for privatskoler. Man skal kunne ta ut lønn, men ikke urimelige utbytter. Vi ønsker å rydde opp i pensjonstilskuddene de private nå mottar på linje med offentlige barnehager, til tross for at pensjonsutgiftene er lavere hos private. Anbud bør prinsipielt unngås innen helse og omsorg. Vi vil satse på langsiktige kontrakter.

7. Bør enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bli barnevernets ansvar?

– Sp har ikke programfesta dette, men vi går inn for at det blir nedfelt i lov hvordan tilbudet til 15-18-åringene skal være. Det er i dag ingen krav til hvordan tilbudet til denne gruppa skal være. Oppfølgingen må bli mye bedre og tettere.

8. Hvilket velferdsgode kan vi være foruten?

– I helsevesenet burde vi hatt en gjennomgang om hva man kan forvente å få hjelp for av det offentlige og når du bør oppsøke private og betale selv. For eksempel kosmetisk behandling for åreknuter, eller vorter hos barn. Ting som ikke utgjør en helserisiko.

9. Glem ditt eget parti – hvilken nålevende norsk politiker inspirerer deg mest?

– Inga Marte Thorkildsen (SV, byråd for helse og sosial i Oslo, tidligere barneminister) har hatt et brennende engasjement for barn og unge som jeg synes er imponerende. Barn og unge i barnevernet, folk som er utsatt for overgrep og folk som ikke høres så mye i den politiske debatten. Selv om vi ikke alltid er enige politisk.

10. Bør ansatte som arbeider turnus i omsorgsinstitusjoner ha faste lønnstillegg (for ubekvem arbeidstid) tilsvarende resten av arbeidslivet?

– Arbeidslivet generelt er blitt tøffere og mer brutalisert. Man kan vinne anbud gjennom å ha dårligere vilkår for sine ansatte. Det er også en likestillingssak, når skiftarbeid i mannsdominerte sektorer lønnes for ubekvem arbeidstid som en selvfølgelighet.

11. Hva kan politikerne gjøre for å bedre sikkerheten til ansatte i helse og sosialtjenestene?

– Sikre at man ikke er alene på jobb når pasientene eller bruker vurderes som en risiko. Ledelsen på arbeidsplassen bør arbeide for gode systemer og god opplæring innen sikkerhet og rutiner for å kjenne igjen og forebygge truende situasjoner. Forebygging skjer gjennom god behandling og å bygge opp trygghet med brukerne. Den som utøver vold er gjerne en taper innenfor det offentlige systemet, som har vært flyttet mye. Problemet må anerkjennes.

• Les intervju med Sveinung Rotevatn (V) her.

• Les intervju med Kirsti Bergstø (SV) her.