Mia Paulsen

mia.paulsen@lomedia.no

Aline familieavdeling i Oslo må kutte. De ansatte er usikre på framtida, og frykter for tilbudet til de minste og mest sårbare barna.

Les også: Åpent brev til byråd Inga Marthe Thorkildsen

To plasser mindre

– Vi har fått vite at antall plasser totalt på Aline og Frydenberg skal ned fra 10 til åtte plasser totalt. Ellers er alt usikkert, sier Marit Cirotzki, plasstillitsvalgt for FO.

Aline har spisskompetanse på å utrede og behandle spedbarn som er utsatt for rus og stress i mors mage og for vold og omsorgssvikt etter fødsel, og på å veilede foreldre. Barn fra familier hvor det er store sosiale og psykiske problemer kan også få plass.

– Vi har døgnbemanning, og vi jobber tettere på familiene enn andre familiesentre. Vi er også den eneste kommunale akutt- og utredningsinstitusjonene for familier med spedbarn i Oslo. Etter endt opphold gir vi en anbefaling til barneverntjenesten, sier Cirotzki.

Ansatte kritiske til nye lokaler

Aline skal slås sammen med Frydenberg barnevernsenter familieavdeling, og til sammen blir det åtte plasser på den sammenslåtte avdelingen, to mindre enn før. I tillegg kommer en avlastningsleilighet.

Omleggingen fører til samlokalisering og samorganisering. De ansatte har forståelse for at nåværende lokaler er i største laget og at de skal flytte virksomheten. Men de stiller seg kritiske til tegninger av de nye lokalene.

– De er for små og trange, og de ligger i en kjeller, sier Marit Cirotzki.

– Vi er ikke for samorganisering. Frydenberg jobber med større barn, og vi er redde for at vår kompetanse kan bli utvannet på sikt, sier Cirotzki.

Hva som skjer med stillingene, er ikke avgjort. Men to stillinger hvor ansatte snart slutter vil ikke bli utlyst på nytt.

For lav etterspørsel

Barne- og familieetaten skriver i et notat, som er signert av ledelsen og de tillitsvalgte, at etterspørselen etter plasser på Aline og Frydenbergs familieavdelinger i flere år har tilsvart halvparten av avdelingenes kapasitet, og at driften i 2015 kostet 10.7 millioner mer enn etterspørselen kunne dekke inn.

Begrensede ytringsmuligheter

De ansatte reagerte med å sende et åpent brev til byråd Inga Marte Thorkildsen gjennom Fontene.

De ansattes brev er blant de mest leste sakene på fontene.no de siste par ukene.

Skjermdump

I brevet skriver de at diverse sammenslåinger og omorganiseringer de siste 15 årene til sammen har medført en rasering av hovedstadens tilbud til de aller mest sårbare barna. Det økonomiske styringsfokuset går utover den faglige kvaliteten, mener de ansatte.

«Siden kommunalt ansatte er pålagt sterk lojalitetsplikt til arbeidsgiver har vi imidlertid begrensete ytringsmuligheter. Vi er derfor anonyme i denne henvendelsen, og det beklager vi», heter det i brevet.

Vil jobbe med frykt

Byråd Inga Marte Thorkildsen har øverste politiske ansvar for barnevernet i Oslo.

– Hvordan reagerer du på at de ansatte skriver anonymt av frykt for eventuelle konsekvenser for skribentene?

– Det virker veldig dramatisk, men er veldig bekymringsfullt og tyder på en mangel på tillit som det må jobbes med. Nå er jo dette beskrevet bare fra en side, men det må jobbes med. Det burde ikke være nødvendig å varsle anonymt.

Bort fra institusjoner

– De ansatte reagerer på det økonomiske styringsfokuset på en slik tjeneste?

– Her kommer nok språket på kollisjonskurs med det fagfolkene står for. Finansieringsmodellen er basert på at tiltakene skal være lokale og at man ikke skal lene seg tungt på institusjoner. Det gir en viss risiko for underbruk. Vi har spurt bydelene om Aline er for dyrt, men de sier at det ikke er slik. At de tvert imot er veldig fornøyde, og bruker de plassene de mener de trenger. Hvis bydelene mener de selv er bedre rustet til å følge opp, kan vi ikke la plasser stå tomme over mange år. Det går ut over andre viktige tiltak for barn og unge.

BYGGET: Unødvendig stort, det er alle enige om.

Eirik Dahl Viggen

Nok å gjøre

Marit Cirotzki forteller at Aline har fem familier er inne for øyeblikket. Den siste plassen må Aline holde åpen på grunn av mangel på beredskapshjem. Den må stå klar i tilfelle barn trenger akutt hjelp.

Cirotzki gjør oppmerksom på at én plass kan bety mange familiemedlemmer.

– Også med fire familier her, ville vi hatt mer enn nok å gjøre. Vi sitter ikke og tvinner tomler.

Inga Marte Thorkildsen vil imidlertid gjerne vite mer om hvorfor bydelen velger bort Aline.

– Jeg er veldig opptatt av å gå nærmere inn i hva bydelene gjør. Aline har svært god kvalitet, har bydelene virkelig så gode tiltak selv?

Hvor brukes kompetansen best?

Thorkildsen mener noe av svaret kan være å finne i opptrappingen av barnevernet de siste åra, hvor bydelene i Oslo har økt antall barnevernstillinger med over 150 stillinger.

Hun er likevel fortsatt litt bekymret, og vil følge opp hvordan bydelene ivaretar spedbarn og familier.

– Disse barna trenger den beste kompetansen, og dette vil jeg følge tett, presiserer hun.

Thorkildsen sier at hun ønsker å opprettholde spisskompetansen som finnes i Aline, men at det må diskuteres hvordan kompetansen kan brukes best mulig hvis dagens situasjon vedvarer. Kanskje kan noen av fagfolkene bistå bydelene også på andre måter, spør hun.

Mulighet for å utvide

Ledelsen og de tillitsvalgte i Barne- og familieetaten hadde nylig et møte om Aline. Der ble de enige om at etaten skulle vurdere om de kunne beholde lokalene til Aline ett år etter sammenslåingen.

– Jeg er glad for at de har blitt enige om dette, slik at vi eventuelt kan utvide antall plasser raskt, ved behov. Det viktigste er hva barna og familiene deres trenger, sier byråd Inga Marte Thorkildsen.

Forstår ansattes anonymitet

Hovedtillitsvalgt Pål-Harald Andreassen i Barne- og familieetaten i Oslo mener det fortsatt er for tidlig i prosessen til å ta fram de store kanonene.

– Mye er fortsatt uklart, og endelig vedtak er ikke gjort. Men jeg synes ikke dette høres ut som en omstilling som møter framtida i en by med voksende befolkning. Og lokalene er trange, sier han.

Han er imidlertid enig i at noe må gjøres for å få ned underskuddet.

Ikke en omstilling som møter framtida i en by med voksende befolkning, mener hovedtillitsvalgt Pål-Harald Andreassen.

Eirik Dahl Viggen

Andreassen stusser over at behovet for plasser til spedbarn med abstinens er gått ned, og lurer på hvorfor bydelene etterspør spisskompetansen mindre enn før.

– Er det dårlig miljø for å ytre seg i Barne- og familieetaten?

– Vi har jo hatt tjenestepåtale på tillitsvalgte tidligere. Jeg kan forstå at de ansatte ikke føler seg helt komfortable, sier Andreassen.

Satser på helsestasjoner

Byråd Thorkildsen satser på en opprusting av helsestasjonene og vil sette i gang flere hjemmebesøksprogrammer.

– Skal disse erstatte Aline?

– Nei, det har jeg ingen tro på. Det er viktig å ha muligheten til å jobbe på flere måter med familiene. Samtidig er jeg temmelig sikker på at mange av familiene vil oppdages mye tidligere med hjemmebesøksprogrammene som tilbys fra svangerskap til barnet er fylt to år. Dette vet vi mye om fra utlandet, og vi begynner å få erfaringer fra Oslo også.

– Helsestasjoner er et tilbud for folk som bor hjemme, men noen barn og mødre trenger døgntilbud, blant annet spedbarn i abstinens. Skal de ikke lenger ha et like godt tilbud?

– Jo, selvsagt. Det skal være nok plasser for barn med abstinens, og det har det også vært. Men mange av plassene har altså ikke vært brukt. Det er bydelene som bestemmer hva slags behandling de gir. Og bydelene får et kompetansehevingsprogram om barn fra ni måneder før fødselen til de er seks år gamle. De skal oppmuntres til å tenke spedbarn. Vi vet hvor viktig denne perioden er for helse og trivsel.

Hjemmebesøk til alle førstegangsforeldre

– Er det ikke lenger behov for døgntilbud for de mest skadde barna og familiene?

– Jeg tror absolutt det. Samtidig er dette et felt i store endringer, og den faglige debatten må fortsette om hva vi trenger. Barna og familiene deres er det viktigste for meg. Jeg håper å få med meg byrådet på å tilby hjemmebesøksprogrammer til alle bydeler i Oslo de nærmeste åra, for da kan vi virkelig utgjøre en forskjell for mange. Dessuten er dette investeringer som lønner seg.

Thorkildsen sier at målet er at spedbarn som trenger fosterhjem skal oppdages tidligere.

– Vi trenger et apparat som nærmer seg spørsmålet på forskjellige måter. Men helsestasjonene er nøkkelen, og må rustes opp. Vi må fange opp kvinnene allerede i svangerskapet, da sier folk ja takk til hjelp. Målet mitt er hjemmebesøk til alle førstegangsforeldre i alle bydeler, og spissede programmer som fanger opp familier som sliter.

Jan Aarskog, som er virksomhetstillitsvalgt i Bufetat for FO, stiller seg kritisk til kutt på Aline i en tid hvor hans egen virksomhet ønsker å satse mer på spedbarna.