- Det må være lov å tjene penger på å gi et godt velferdstilbud
– Kommersielle og ideelle aktører må ha mulighet til å styrke velferdsordningene. Jeg er redd for at hvis vi forbyr profitt, så kan vi risikere å kvele privat initiativ, sier Sveinung Rotevatn (V).
Sveinung Rotevatn vil slanke byråkratiet i Bufetat og innføre kompetansekrav i barnevernet.
Scanpix/LO Media
Saken oppsummert
anne@lomedia.no
1. Hva er mest negativt med Norge akkurat nå?
– At det er en tiltakende tendens til å skape et «oss» og «deg». Det er mye snakk om de andre som er så annerledes (les: innvandrere) og som gir grunn til bekymring for integrering i framtida, sier Sveinung Rotevatn (30).
Han sitter i Arbeids- og sosialkomiteen, er stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane, og er først ute i vår serie Fontene spør partiene.
2. Hva er det første du vil gjøre for å gjøre barnevernet bedre?
– Innføre kompetansekrav i ansettelser. Vi vil sørge for flere stillinger i det kommunale barnevernet og forsøke å slanke byråkratiet i Bufetat, slik at vi bruker mest mulig ressurser på familiene og hjelperne. Det er derfor vi har et barnevern.
3. Hva vil du gjøre for å bedre levekårene for utviklingshemmede?
– Vi har gjort en del, blant annet med å øke kunnskap om feltet gjennom en stortingsmelding (Likhet og likeverd) og en NOU-rapport (På lik linje). Jeg er spesielt opptatt av at vi skal sørge for at alle har mulighet til en meningsfull fritid, derfor må vi fortsette å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistent, ikke bygge den ned. Slik får personer med utviklingshemming råderett i eget liv. Vi trenger også flere VTA-plasser for varig tilrettelagt arbeid.
4. Vil du øke budsjettene til rus og psykiatri raskere enn til somatisk behandling i sykehusene?
– Ja, definitivt. Bakgrunnen for opptrappingen på rusfeltet som regjeringen har vedtatt er Venstres forslag. Planen har en ramme på 2,4 milliarder kroner. Nå støtter vi regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Vi gjennomfører «den gylne regel» og går til valg på å videreføre det. Det er et klart valgløfte som innebærer at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en høyere årlig vekst enn somatikken.
5. Hvorfor bør helse- og sosialarbeidere stemme på ditt parti?
– Fordi slagordet vårt sier «Folk først», og det betyr at vi står opp for enkeltmennesket i møte med rigide system. Vi forsøker å ta parti med dem nederst ved bordet. I denne stortingsperioden har Venstre systematisk prioritert grupper som ikke roper høyest: barn i fattigdom, rusmisbrukere, mennesker med funksjonsnedsettelser, her gjør vi mye bra.
6. Bør private aktører kunne ta utbytte fra velferdstilbud som barnehager, sykehjem, barnevernsinstitusjoner?
– Ja, det må være lov å tjene penger på å gi et godt velferdstilbud. Jeg er redd for at hvis vi forbyr profitt, så kan vi risikere å kvele privat initiativ, dessverre. Det er viktig at kommersielle og ideelle aktører har mulighet til å styrke velferdsordningene, men det må være tydelige krav til kvalitet, til arbeidsvilkår og lønnsvilkår, der har det offentlige en viktig oppgave.
7. Bør enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bli barnevernets ansvar?
Ja, det bør de. Vi ble skuffet da Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet (Ap) gikk sammen med regjeringen og fjernet «rimelighetsvurderingen», som fører til at enslige asylbarn er på midlertidig opphold. Rimelighetskravet går blant annet ut på at asylantene kan sendes tilbake til et trygt sted i landet de flyktet fra når de fyller 18. Det gir dem ikke ro, og lite framtidshåp. Nå er det systematisk at mindreårige asylsøkere får midlertidig opphold, det er Venstre imot.
8. Hvilket velferdsgode kan vi være for uten?
Kontantstøtten. Den har veldig mange negative effekter, som handler om manglende likestilling og yrkesdeltakelse og at det er for få unger som går i barnehage.
9. Glem ditt eget parti – hvilken nålevende norsk politiker inspirerer deg mest?
Det har jeg ikke noe godt svar på. Det er mange som er flinke og som jeg har respekt for, men om jeg blir inspirert av dem, det var litt voldsomt! Forfattere og musikere og andre inspirerer meg, men politikere i Norge inspirerer meg ikke, det må jeg få si. Hvis jeg får trekke frem politikere i utlandet, så synes jeg det er lovende det som skjer i Frankrike med Emmanuel Macron.
10. Bør ansatte som arbeider turnus i omsorgsinstitusjoner ha faste lønnstillegg (for ubekvem arbeidstid) tilsvarende resten av arbeidslivet?
– Det mener jeg bør være et spørsmål mellom partene, jeg er usikker på om vi skal styre det politisk, selv om det kan være gode grunner til det.
11. Hva kan politikerne gjøre for å bedre sikkerheten til ansatte i helse og sosialtjenestene?
– Styrke fagkompetansen til de ansatte. Vi ser at der det er høy faglig kompetanse, går voldsepisoder og tvangsepisoder ned. Å sørge for etter- og videreutdanningsmuligheter, mener jeg derfor er det beste tiltaket.
Sveinung Rotevatn var først ut i Fontene spør partiene. I morgen: Kirsti Bergstø (SV)
Flere saker
Lisbeth Norshus er leder for FO Oslo og er med i lønnsforhandlingene med Norges største kommune.
Hanna Skotheim
Lønnsoppgjøret i gang: – Det oppleves litt som lotto
– Barn og unge blir værende i uheldige omsorgssituasjoner. Det er kritikkverdig, mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Mathias Fossum, Riksrevisjonen
Mye er gjort for å løse problemer i barnevernet, men det hjelper ikke
Hein Karlsvik og Charlotte Breidvik jobber i miljøtjenesten i Kinn kommune. Hun har maks ansiennitet, han er på vei inn i yrket.
Anne M. Odland
Blir det erfarne Charlotte eller ferske Hein som får mest uttelling i år?
FO-leder Marianne Solberg vil sikre at FOs medlemmer får økt kjøpekraft i år.
Hanna Skotheim
Hvor mye skal lønna til kommuneansatte øke?
FORHANDLINGER: LO Stat-leder Elisabeth Steen og de andre forhandlingslederne i statsoppgjøret startet forhandlingene torsdag.
Ole Palmstrøm
Alle statsansatte skal få samme sum i kroner, krever LO Stat
Samlet lønnsvekst i staten for 2024 er beregnet til 5,4 prosent.
Gorm Kallestad / NTB