– På tide å snakke om minoritetsmannen
Umar Ashraf har ikke tall på hvor mange ganger han har blitt stoppet av politiet uten grunn. I boka Kjære bror forteller han og andre forfattere om hvordan det er å vokse opp som minoritetsmann i Norge.
Umar Ashraf mener det er viktig å snakke om krysspresset minoritetsmannen står i, med forventninger fra storsamfunnet og eget minoritetsmiljø.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
jathushiga@lomedia.no
Det skjedde igjen en gang han var pent kledd og på vei til et bryllup. Politiet stoppet ham, ba om ID og spurte hvor han skulle. Ikke noe mer. Ashraf kjørte derfra med et udefinerbart ubehag i magen. Alltid en lovlydig borger, altfor ofte stoppet av autoritetene. Han forteller som regel ikke om erfaringene han har med diskriminering, fordommer og rasisme.
– Det er fordi jeg ikke har håndfaste bevis, og da er det vanskelig å si noe om det, sier Ashraf.
Han er medredaktør av boka Kjære bror, en tekstsamling om ære, skam, sosial kontroll, inkludering og minoritetsmannen.
– Hva gjør det med deg å bli stoppet av politiet slik?
– Jeg har full respekt for at politiet har en jobb å gjøre, men de er også ansiktet utad for det norske tillitssystemet. Når de går etter deg uten at du kan se at det er en annen grunn enn hudfarge, gjør det noe med tilhørigheten du føler til det norske samfunnet.
Umar Ashraf, medforfatter til Kjære bror, en debattbok om menn med innvandrerbakgrunn.
Eirik Dahl Viggen
– Hvorfor ville dere skrive boka?
– Vi var flere i tenketanken Minotenk som så at den offentlige debatten om minoriteter var unyansert. Det har vokst frem et stigmatiserende narrativ om at minoritetskvinner er undertrykte og at minoritetsmenn er undertrykkerne. Dette dyrkes av høyrepopulister og de som ønsker restriktiv innvandringspolitikk.
• – Vi burde fått krisehjelp, men vi er jo bare «barnevernsforeldre»
• Lønnshopp på minst 16 000 kroner på sykehusene
– Har du noen eksempler på dette narrativet?
– Minoritetsmannen blir av mange misbrukt som et symbol for det som truer vestlige verdier som likestilling og frihet. Slik retorikk påvirker våre fordommer.
– Hvorfor er det viktig å snakke om minoritetsmannen?
– Det er viktig å snakke både om og med minoritetsmannen, fordi han har en veldig viktig rolle i likestillingskampen. Det er viktig å snakke om krysspresset han står i. Løsningen starter med å styrke minoritetsmannen, og inkludere han i samfunnet.
• Onsdag er skjebnedag for ny offentlig pensjon
• Streikestemning blant FO-erne i staten
– Hva kan sosialarbeidere gjøre?
– Boka bygger på forskningen til Monika Rosten. Hun skriver om hvordan minoritetsgutter i møte med storsamfunnet, blant annet ungdomsarbeidere, konstant ble fortalt at de skulle jekke seg ned litt og ta litt mindre plass. Så jeg håper vi først og fremst kan utvikle en bevissthet rundt våre egne fordommer, tenke over hvordan vi snakker med minoritetsguttene helt ned på grasrota.
– Hvordan kan det bli bedre?
– Jeg tror noe av nøkkelen ligger i å vise fram flere med minoritetsbakgrunn som kan være rollemodeller. Medieundersøkelser viser at nesten alle saker med minoriteter handler om kriminalitet eller er problemorienterte. Hvor er gladhistoriene? Jeg savner et større mangfold i mediedekningen av minoriteter. Det vil nok bryte ned fordommer.
Navn: Umar Ashraf
Alder: 33
Yrke: Kommunikasjonsrådgiver med spesialisering innen etnisk og tverrkulturell massekommunikasjon
Stilling: Likestillingsbyråkrat og en del av tenketanken Minotenk
Aktuell med: Medredaktør for boka «Kjære bror»
Flere saker
Ina Libak skriver om barnet i magen i boka hun og Sigbjørn Johnsen har skrevet sammen. Nå må den tre måneder gamle babyen bli med dit mamma skal.
Hanna Skotheim
Verden blir bedre hvis yngre og eldre snakker mer sammen, tror de
Hanna Skotheim
– Når jeg føler at det er litt dritt på jobb, kan jeg se bort på kortet og tenke at det er verdt det
Monica Skogvold er FO tillitsvalgt og barnekoordinator i Lillestrøm kommune.
Hanna Skotheim
Vernepleier gjør jobben andre tjenester skal gjøre: – Det er ikke i tråd med intensjonen
FERDIG: Sofie Melin er en av flere som mister jobben når boligprosjektet Bybo i Oslo legges ned.
Hennika Lillo-Stenberg
Oslos innsparingsjakt koster Sofie jobben, og 50 brukere mister hjemmene sine
Marte Dahl Toft i Utekontakten oppsøker unge gutter på gata, ved skoler, på idrettsarenaer.
Anne M. Odland
– Fotballen gjorde at jeg ikke ble oppfattet som «Marte fra kommunen»
Johanne Rogndal bærer fortsatt med seg sporene etter årene på ungdomsinstitusjon. I dag er hun psykolog og veileder for ansatte på barnevernsinstitusjoner.
Hanna Skotheim
Johanne er skadet for livet av tvangen hun ble utsatt for som «instukid»
Navn: Umar Ashraf
Alder: 33
Yrke: Kommunikasjonsrådgiver med spesialisering innen etnisk og tverrkulturell massekommunikasjon
Stilling: Likestillingsbyråkrat og en del av tenketanken Minotenk
Aktuell med: Medredaktør for boka «Kjære bror»