Jens Petter Gitlesen:
– Et absurd spill med funksjonshemmede
44 prosent av funksjonshemmede her i landet var sysselsatt i andre kvartal i år. For utviklingshemmede er tallet lavere enn noen gang, 30 år etter ansvarsreformen, påpeker NFU-leder Jens Petter Gitlesen.
I 1990 var det bred politisk enighet om at arbeidstilbudet til personer med utviklingshemning skulle bygges opp. Snart 30 år senere er andelen lavere enn den gang. Alle regjeringer har ønsket å øke dette tallet, men det har kun vært snakk om symbolpolitikk, og ikke tiltak som fungerer.
Eirik Dahl Viggen
hans.henrik@lomedia.no
Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede i alderen 15 til 66 år har holdt seg ganske stabil de fire siste årene. I andre kvartal i år var 44 prosent i arbeid, sammenlignet med 73 prosent av befolkningen totalt i samme aldersgruppe, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ifølge Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er tallene som vises fram ikke representative for virkeligheten på bakken.
– Blir holdt utenfor
– Funksjonshemmede er en veldig sammensatt gruppe. Den største delen av menneskene med funksjonsnedsettelser kan være 100 prosent produktive hvis man bare legger til rette. Men, de med utviklingshemning sliter med at de ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet, sier Gitlesen til Fontene.
Forskning fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), konkluderer med at det svært få funksjonshemmede i Norge er i normalt arbeid. De aller fleste er i tiltak.
Les også: 59 av 16.000 utviklingshemmede i ordinært arbeid
30 år med symbolpolitikk
For funksjonshemmede i alderen 15 til 24 år har andelen sysselsatte falt hele 9 prosentpoeng, til 35 prosent, fra 2013 til 2016, noe som er i tråd med utviklingen for sysselsettingen blant ungdom generelt.
– I Stortingsmelding 47, som kom i 1989-90 var det bred politisk enighet om at arbeidstilbudet til personer med utviklingshemning skulle bygges opp etter hvert. Snart 30 år senere er andelen lavere enn den gang. Alle regjeringer har ønsket å øke dette tallet, men det har kun vært snakk om symbolpolitikk, og ikke tiltak som fungerer. Når det gjelder mennesker med utviklingshemning er det et absurd spill som pågår, sier Gitlesen.
Les også: NFU: Debatten viser diskriminering av utviklingshemmede
– De fleste ungdommer med utviklingshemning vil gå på videregående i fem år – ikke fordi det tilbudet er så bra, men fordi det ikke finnes noe annet, sier han.
Av de 349.000 funksjonshemmede som ikke var i arbeid, var det 85.000, eller 24 prosent, som uttrykte ønske om arbeid i 2. kvartal. Denne andelen har stort sett holdt seg på det nivået siden disse undersøkelsene startet opp i 2002.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad
