Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

1. Hva er mest negativt med Norge akkurat nå?

Kjos: – At folk som egentlig har det godt sutrer over småting mens andre har veldig krevende liv. Vi har faktisk bostedsløse i dette landet. Jeg skulle ønske vi kunne være mer solidariske med folk som lever med store smerter eller funksjonsnedsettelser.

Kari Kjønaas Kjos (55) representerer Fremskrittspartiet i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Hun er blant politikerne som besvarer Fontenes 11 spørsmål før 11. september:

– Psykisk syke, barnevernsbarn, ensomme eldre får ikke fram stemmen sin i det offentlige rom. Vi må ikke glemme dem. Vi skal bli flinkere til å møte enkeltmennesket, også som bruker av tjenester i velferdsstaten, med valgfrihet, medbestemmelse og brukermedvirkning.

• Svein Harberg (H): – Vi vil hjelpe barnet til en god livssituasjon i hjemmet sitt

2. Hva er det første du vil gjøre for å gjøre barnevernet bedre?

Kjos: – Barnevernet bør deles i to. Én instans som driver med hjelpetiltak, som er proffe i å gå inn i familien og ta nødvendige grep for at barna skal kunne bo hjemme. En annen instans som kun driver med omplassering, som er faglig oppdatert. Ved omsorgsovertakelse, skal barna informeres, inkluderes og lyttes til i sine nye liv. Jeg tror barnevernet kan bli bedre om de får konsentrere seg om én hovedoppgave, hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse. Det kunne senket konfliktnivået i hjelpetiltakene, minsket folks frykt for barnevernet og senket terskelen for å oppsøke og ta imot hjelp. Man burde kalle denne delen av barnevernet noe annet.

• Se siste fagartikkel fra barnevernet: Nå orker jeg ikke mer!

3. Hva vil du gjøre for å bedre levekårene for utviklingshemmede?

Kjos: – Utbre tilgangen til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), og dermed øke folks mulighet til selvbestemmelse. Jeg har truffet en del som har fått BPA og startlån til bolig. Det er fantastisk å se hvor gode liv de får.

Kjos nevner også kommuner som har avvist søknader der BPA skulle brukes i en arbeidshverdag ute i det offentlige rom. Kommunen vil heller ha brukerne inn på dagsenteret.

Regjeringen skal ifølge Kjos utarbeide en strategiplan for regjeringens politikk for personer med funksjonsnedsettelser. Planen skal være todelt: en strategidel og en handlingsplandel. Det skal skje i tett samarbeid med brukerorganisasjonene.

– Dagsenter er fint for noen, men ikke alle. Altfor ofte plasseres folk etter diagnose, ikke etter hvem de er eller hva de ønsker.

• Hege Haukeland Liadal (Ap): – Enslige mindreårige asylsøkere skal ikke være barnevernets ansvar

4. Vil du øke budsjettene til rus og psykiatri raskere enn somatisk behandling i sykehusene?

Kjos: – Ja. Denne regelen ble avviklet under den rødgrønne regjeringen, og det ble en nedgang. Vi har klart å få til budsjettøkningen på rusfeltet, men helseforetakene har ikke gjennomført dette i psykiatrien. Jeg tror ikke det er nok engasjement for psykisk helse i helseforetakene. Kanskje fordi finansieringen bygger på å telle antall behandlinger. De mener det er lettere å telle antall operasjoner enn langvarige psykiatrisk behandlinger.

– Jeg mener vi må finansiere og måle aktiviteten på en slik måte at det ikke styrer hva slags hjelp du får. Det blir feil dersom det er bare å gi kortvarige behandlinger og nekte re-innleggelser.

• Kjersti Toppe (Sp): – Sykehusene vrir seg unna psykiatriløftet

5. Hvorfor bør helse- og sosialarbeidere stemme på ditt parti?

Kjos: – Jeg håper og tror at helse- og sosialarbeidere ønsker at folk skal være sjef i sine egne liv. Det er det FrP står for. Jeg vil bidra til at de ansatte i tjenestene skal klare den jobben. Alle menneskene de jobber med er forskjellige og har forskjellige drømmer. Det betyr at ikke alle kan hjelpes likt. De som lykkes i å endre livene sine til det bedre, er de som har bestemt endringen selv. Slik hjelpeapparatet har fungert lenge, har det vært altfor lett å snakke ned enkeltmenneskers drømmer. Det gjør meg sint. Isteden bør alle støttes i det de kan. Jeg tror de som jobber i dette feltet ønsker å være med på slike reiser som jeg har vært med på, og få se på nært hold hvordan mennesker langt nede har vært i stand til å gripe tak i og endre livene sine.

• Kirsti Bergstø (SV): – Vi tar kampen for profittfri velferd

6. Bør private aktører kunne ta ut utbytte fra velferdstilbud som barnehager, sykehjem og barnevernsinstitusjoner?

Kjos: – Ja, hvis de holder den kvaliteten vi krever de skal. Hvis de leverer tjenesten til samme eller lavere pris enn de offentlige, er det greit å ta ut utbytte. Samtidig skal ikke samfunnet tape penger på at de tar ut profitt.

– Hva med det faktum at gjennomsnittlig lønns- og pensjonsnivå er lavere hos de private?

– Det er opp til den enkelte om de ønsker å jobbe der. Når det gjelder de ideelle organisasjonene som driver tiltak, har jeg sagt til dem at jeg er nervøs for at de snakker seg selv ned.

– Private barnehager mottar pensjonstilskudd nesten på høyde med kommunale barnehager, enda pensjonsutgiftene er mye lavere. De private bruker tilskuddet til utbytte eller lagrer det opp som egenkapital. Vil du fortsette å gi private barnehager denne gavepakken?

– Private barnehager driver billigere enn de offentlige, derfor er det de som er en gavepakke til kommunen. Alle får også plass nå, takket være de private.

Folk som bruker private barnehager er ofte mer fornøyd enn de som bruker offentlige, mener Kjos.

– Det ville vært feil å kutte ut de private bare fordi de klarer å levere tjenesten billigere og tar ut utbytte. Det går ikke an å legge ned arbeidsplasser på den måten. Jeg tror politikerne gjør mer ut av dette enn det folk gjør. De fleste er fornøyd så lenge de har en barnehageplass og barnet har det godt der.

• Sveinung Rotevatn (V): - Det må være lov å tjene penger på å gi et godt velferdstilbud

7. Bør enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bli barnevernets ansvar?

Kjos: – Jeg er usikker. Jeg vet at de stedene de har bodd til nå har trengt en forsterking, og den får de nå. Jeg vil avvente og se hvordan dette vil fungere. Jeg er mer bekymret for de yngre barna, som trenger barnevernet mer. Du skal være ganske sterk for å dra verden på tvers alene. Samtidig er det ikke tvil om at mange har vært fortvilet og vettskremt under reisen. Det viktigste er at de får mat og klær og er omgitt av trygge voksne.

8. Hvilket velferdsgode kan vi være foruten?

Kjos: – Kultur er det eneste jeg kan tenke meg. Mange vil anse det som et velferdsgode. Som kommunepolitiker så jeg hvordan bygging av nytt kulturhus ville flytte penger vekk fra skolenes inneklima og fra sykehjemmene. Men hvis vi klarer å organisere oss annerledes, trenger vi ikke å kutte noen velferdstilbud. Det er mye å hente på å gjøre ting i riktig rekkefølge. For eksempel ved å gripe inn overfor eldre som mister partneren sin, for det er utrolig hvor fort det kan gå nedover med dem. Eller overfor barn og unge som opplever årevis med mobbing før de blir psykisk syke. Vi må tidligere se enkeltmennesket.

9. Glem ditt eget parti - hvilken nålevende politiker inspirerer deg mest?

Kjos: – Trine Skei Grande (V). Hun er veldig dyktig og engasjert innen barnevern, psykisk helse og ruspolitikk. På grunn av dysleksi, leser hun sjelden fra manus. Det hun sier kommer fra hjertet. Hun glimter ofte til med humoristiske spark til oss andre i stortingssalen.

10. Bør ansatte som arbeider turnus i omsorgsinstitusjoner ha faste lønnstillegg (for ubekvem arbeidstid) tilsvarende resten av arbeidslivet?

Kjos: – Ja, alle skal ha betalt for ubekvem arbeidstid. Mange av disse jobbene er kvinnedominerte, mens menn har vært flinkere til å forhandle opp lønna i for eksempel skiftarbeids i oljenæringa. Det handler også om jobber i offentlig sektor med lite konkurranse. Bedre lønnsbetingelser vil tvinge seg fram bare konkurransen øker.

11. Hva kan politikerne gjøre for å bedre sikkerheten til ansatte i helse og sosialtjenestene?

Kjos: – Vi i regjeringen har brukt fire år på et kompetanseløft og innført den kommunale ledelsesskolen. Bedre ledere vil se at det er grunnleggende viktig å sikre egne ansatte. Det vil ofte handle om å ansette flere og å finne andre måter å behandle pasienter og brukerne på. Vi vet at mennesker som føler at de ikke blir sett, blir mer utagerende. Vi vet at tvangsbruken øker på helligdager og i ferier, når det mest kompetente personalet mangler. Man må bemanne etter hvilke pasienter en har. NAV-kontorene er kanskje en større utfordring. Men også der kan trolig mye avverges hvis folk i større grad opplever at noen lytter til dem.