EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Studenter i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus starter i høst med uavhengig sosial rådgivning for folk flest.

– Vi kan fungere som et supplement til det øvrige hjelpeapparatet og bistå slik at folk får oppfylt sine rettigheter, sier Vegard Fiskaa Isebakke.

Han er en av fire tredjeårs studenter i sosialt arbeid som er med og bygger opp den nye tjenesten.

Læreplass med voksende klientliste

Den uavhengige sosialrådgivningen (DUS), se www.oslodus.net, er de fire studentenes praksisplass.

Allerede har de 15 klienter, mange henvist fra steder som JUSS-buss og Frelsesarmeen.

– Noen forteller om ikke å bli møtt slik de har rett til å bli møtt i det offentlige hjelpeapparatet, forteller Isebakke.

Inspirasjonen kommer fra BUS, drevet av studenter i Bergen. Målet er å være et bindeledd tilbake til Nav og andre tjenester og peke vei videre.

DUS holder til på to kontorrom og sofa i gata nedenfor høgskolens campus Pilestredet. Det er en videreføring av den gamle foreningen DUS, som de siste årene har blitt drevet av pensjonerte sosionomer og studenter i praksis.

Les intervju med DUS-grunnleggerne (Fontene nr. 3/2013)

Åpner kveldsvakt fra desember

DUS skal bli et permanent tilbud til Oslos befolkning, drevet av studentene på fritiden, i praksis og som prosjektarbeid. Ambisjonen er en fast kveld i uken hvor sosionomstudentene kan ta imot klienter. De har allerede etablert en vakttelefon som folk kan ringe til.

– De som kommer til oss, sier Isebakke, er mennesker som trenger å orientere seg i sin egen livssituasjon før de kan komme videre. Vi hjelper dem med å rydde i hodet.

Tilbyr Nav-assistanse

Studentene tilbyr seg å være med som støttepersoner når klientene oppsøker Nav. De har ingen penger å gi ut. Kun råd og veiledning.

– Mange trenger mest av alt noen å snakke med, sier Isebakke.

– Mener du det er for vanskelig for folk å oppsøke Nav?

– Jeg tror definitivt at det er vanskelig for mange, inkludert meg selv, å finne fram i de ulike tjenestene. Det er behov for flere steder der folk kan få denne helt enkle, grunnleggende veiledningen. Det offentlige er til tider ikke god nok til å ivareta sin veiledningsplikt overfor disse menneskene.