Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, avdeling Hedmark, Torill Vagstad, går rettens vei for å bli renvasket for anklagen om at hun og mannen hennes krenket en utviklingshemmet kvinne.

Elverum 3. august 2015: En 27 år gamle utviklingshemmet kvinne står på trappa hos Torill Vagstad. 27-åringen er dypt fortvilet. Hun orker ikke lenger å bo i bofellesskapet for utviklingshemmede, sier hun. Hun må ut, nå. Hun spør om hun ikke kan få bo hjemme hos Vagstad en kortere periode. De kjenner til hverandre fra NFU-sammenheng, fra fritidsklubben og korps.

Fortvilet og desperat

– Foran meg sto et fortvilet og desperat menneske, sier Vagstad til Fontene.

– Det fòr gjennom hodet mitt hva som kunne skje hvis jeg sa nei. Vi bor nær Sverige, med milevis av øde skog innover. Folk kan hoppe på elva. Jeg så for meg det verste.

Vagstad åpner hjemmet sitt for kvinnen. Paret har en utviklingshemmet sønn og flere andre barn som bor hjemme. De neste seks og en halv ukene bor 27-åringen hjemme hos dem. Hun deltar i måltider og reiser på arbeid som vanlig. Bofellesskapet tar ikke kontakt for å få vite hva som skjer. Men 27-åringens foreldre, som bor på hver sin kant, uttrykker støtte til at hun kan bo der. Helgene tilbringer 27-åringen hjemme hos moren. 27-åringen hadde egentlig tenkt å flytte hjem til moren en stund, men det er for upraktisk på grunn av avstanden til arbeidsplassen.

Anklaget for kidnapping

Men i kulissene pågår en intens møtevirksomhet hos Fylkesmannen. Vergen har anmeldt Vagstad og mannen hennes for frihetsberøvelse. Anklagen faller raskt, men det utformes en ny, etter straffelovens paragraf 390 a. Denne rammer den «som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred», forstått som psykiske integritetskrenkelser. Straffen er bot eller fengsel inntil to år.

Politiet ber dem gjentatte ganger om å ta med 27-åringen tilbake til bofellesskapet. Torill Vagstad og mannen hennes sier nei, de er ikke i en posisjon der de kan bruke slik makt.

Politieskorte

Politiet møter opp 15. september, på kvinnens arbeidsplass. Med makt tar de henne, uten forvarsel, tilbake til boligen. Vagstad får samme dag besøksforbud.

– Jeg opplevde det som surrealistisk, sier NFU-lederen.

Senere får de besøksforbudet opphevet i tingretten. Men retten begrunner dette med iverksettelsen av tvangsregime rundt 27-åringen. Vergemålskontoret har også fratatt 27-åringen hennes samtykkekompetanse i valg av bolig og bestemt at hun mot sin vilje skal bo i bofellesskapet. Fra november 2015 betyr det at personalet i boligen kontrollerer telefon- og pc-bruk. Hun får ikke bevege seg utendørs uten i følge med to ansatte fra boligen. Besøk overvåkes.

Ved en anledning inviterer Vagstad kvinnen over på lunsj. De skal ha ertesuppe. Når hun kommer, har hun med seg to ansatte fra boligen, som tar del i måltidet.

Fylkesmannen

Fylkesmannen i Hedmark, ved vergemålsdirektør Bernhard Caspari, ønsker ikke å kommentere saken for Fontene mens tvangsvedtaket nå er oppe til vurdering i Fylkesnemnda.

Leder for kommunale bofellesskap i Elverum, Hege Bjørnstad henviser til fagsjef for Pleie, Rehabilitering og Omsorg, Aino Kristiansen.

– Vi forholder oss til relevant lovverk i denne som i alle saker, sier Kristiansen til Fontene, og viser til kommunens pressemelding datert 10. mai.

Hun understreker at det dreier seg om en svært sårbar ung kvinne. At Elverum kommune har iverksatt et vedtak godkjent av Fylkesmannen. Hun ønsker ikke å gå i detalj på hvorfor et slikt vedtak ansees som nødvendig, men sier at det her dreier seg om tiltak for å ivareta kvinnens behov.

Frykter sammenbrudd

Den utviklingshemmede kvinnen får sine menneskerettigheter grundig krenket, mener Torill Vagstad.

– Jeg er bekymret for henne. Hadde hun sittet stille i båten, hadde hun ikke havnet under slike fengselsliknende forhold.

Tvangsvedtaket holder på å bryte henne ned, frykter NFU-lederen i Hedmark.

– Tvang skal utføres med hensikt å behandle folk, men hva er det de skal behandle her? Hennes frihetstrang?

– Et ødeleggende år

Vagstad motsetter seg sterkt påstander om at de lot 27-åringen bo hos seg ut fra egeninteresse.

– Dette året har vært ekstremt ødeleggende for oss. Jeg har følt meg kriminalisert og stemplet som kjeltring. Om hun virkelig trenger beskyttelse, er det da rett at det er hun som sperres inne?

Vagstad og mannen hennes slapp fengsel eller bot, men fikk den mildeste straffereaksjonen, påtaleunnlatelse. Dermed står de i strafferegisteret. De anket avgjørelsen. Anken behandles i Sør-Østerdal tingrett 15.-17. august.