Sosionom-bråket er ikke over for statsministeren: – Hva mener du egentlig, Erna?
Solfrid Lerbrekk (SV) krever at statsministeren selv forklarer hva hun mente med uttrykket «sosionomisere».
Erna Solberg.
Leif Martin Kirknes
helge@lomedia.no
Stortingsrepresentanten fra Rogaland lar ikke statsminister Erna Solberg slippe så lett unna sin språkglipp fra spørretimen onsdag 15. november, selv om Solbergs statssekretær Sigbjørn Aanes har beklaget på vegne av statsministeren.
Solfrid Lerbrekk ber statsministeren forklare nærmere hva hun tror sosionomer gjør på jobb, og hva hun legger i uttrykket «sosionomisere».
Det har hun gjort i form av et skriftlig spørsmål til statsminister Erna Solberg.
• Les også: Sosionomer krever unnskyldning fra Erna Solberg
Hva mente Solberg?
– Det var vanskelig å få tak i hva statsministeren egentlig mente, sier Lerbrekk til Frifagbevegelse.no
– Det kunne virke som om meningsinnholdet var at sosionomer unnskylder bort kriminalitet, dersom det er folk som har det vanskelig som utfører kriminaliteten. Kan statsministeren beskrive hva hun tror sosionomer gjør på jobb og hva hun legger i uttrykket å «sosionomisere», spør SV-representanten i det skriftlige spørsmålet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Solfrid Lerbrekk har bedt Erna Solberg om en forklaring på hva hun egentlig mente i spørretimen sist onsdag.
Sissel M. Rasmussen
Erna Solberg: – Lite gjennomtenkt
Det kokte på sosiale medier etter spørretimen. På vegne av statsministeren måtte statssekretæren beklage det hele.
Solberg svarte svarte på Lerbrekks spørsmål en uke senere:
«I spontanspørjetimen onsdag 15.11.2017 spurde representanten Trine Skei Grande om eg deler hennar uro for den auka ungdomskriminaliteten i bydel Gamle Oslo. Eg svara mellom anna at kvar gong eit område opplever ungdoms- eller gjengkriminalitet og meir organisert kriminalitet, må farelampene på. Politiet, skulane, helsestasjonane, kommunane og dei det gjeld må jobbe saman for å finne løysingane på problema.
Som ein del av dette gjer sosionomar eit viktig arbeid retta mot born, unge og deira familiar for å førebyggje, løyse og redusere sosiale problem.
Uttrykket eg nytta var lite gjennomtenkt. Eg har stor respekt for arbeidet sosionomar gjer, og skulle valt andre ord.»
• Les også: Slik ble Gry Karlsen krass barnevernskritiker
Flere saker
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega
Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin
