Anne Myklebust Odland " />
Sigrid Lundervold Nesheim (22) fra «koronakullet» har fått jobb i barnevernstjenesten i Bergen. Hun rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim (22) fra «koronakullet» har fått jobb i barnevernstjenesten i Bergen. Hun rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Student under korona:

Sigrid (22) studerte sosialt arbeid på skjerm. Nå har hun fått jobb i barnevernet

Nå går koronakullet ut i arbeidslivet. 22-år gamle Sigrid er overrasket over at digitale studier ikke har hindret henne i å få jobb.

anne@lomedia.no

Sigrid Lundervold Nesheim (22) tar forsiktig tak i et dørhåndtak og åpner en dør. Datarom. Neste forsøk. Samtalerom. Hun prøver å finne fram i kontorlokalene i en lang korridor. Hun har vært i jobben i barnevernstjenesten i Bergen i akkurat en uke når Fontene møter henne. Hun har booket møterom og prøver å finne veien.

Før sommeren tok Nesheim eksamen og ble ferdig med bachelor i sosialt arbeid. Mandag 15. august begynte hun i sin første faste jobb som nyutdannet sosionom.

– Jeg føler meg som en liten drittunge. Skal lille meg gjøre denne jobben? Men jeg sier til meg selv at jeg er god nok. Jeg har gått på skole, selv om det var på zoom. Og jeg har tross alt fått jobben, sier 22-åringen.

Sigrid Lundervold Nesheim (22) har akkurat startet i jobb hos barnevernstjenesten i Bergen  og leter seg fram i kontorlokalene.

Sigrid Lundervold Nesheim (22) har akkurat startet i jobb hos barnevernstjenesten i Bergen og leter seg fram i kontorlokalene.

Helge Skodvin

Koronakullet

Hun er ikke alene om å være ny i arbeidslivet denne høsten. Det er rundt 3000 studenter som tok bachelor i barnevern, sosialt arbeid, vernepleie og velferdsfag i vår, som skal ut i jobb, basert på antall studieplasser.

De har hatt det meste av studietiden sin under pandemien. De som begynte å studere høsten 2019 og som nå er ferdig med tre års studier, har hatt digitale forelesninger, rollespill på skjerm og kanskje teoretisk praksis, fordi de ikke kunne være fysisk på praksisplassen.

Hvordan er det for dem å gå ut i arbeidslivet, og hva tenker arbeidsgiverne? Har «koronakullet» særskilte behov for oppfølging og veiledning?

Nesheim ble overrasket over at lederne i barnevernstjenesten ikke var spesielt opptatt av korona-studietiden hennes da hun kom på intervju.

– Det var knapt tema, sier hun.

Akutt sak første uka

Nesheim kjente spenningen første mandagen hun skulle møte opp.

– Ironisk nok var min nærmeste leder hjemme med korona den første uken, haha, sier hun.

Hun ble tatt imot av mentoren sin, Cecilie Rogen, som har jobbet i barnevernstjenesten i tre år. De har kontorplass ved siden av hverandre, og Nesheim kan spørre om hva hun vil og få hjelp. Mentoren skal også være det de kaller «toer» i alle sakene hennes det første året.

Sigrid Lundervold Nesheim (t.h) har fått mentor: Cecilie Rogen har jobbet i barnevernstjenesten i tre år.

Sigrid Lundervold Nesheim (t.h) har fått mentor: Cecilie Rogen har jobbet i barnevernstjenesten i tre år.

Helge Skodvin

– Det hjelper å vite at vi er to saksbehandlere i alle sakene jeg får, sier hun.

Mentoren mener det er en fordel at det ikke er så lenge siden hun selv var ny:

– Da er det lettere å huske hva en ny trenger. Jeg tenker tilbake på hvordan det var for meg, sier hun.

Nesheim sier det har vært en spennende første uke, selv om hun har følt seg stresset. Hun har foreløpig fått fem saker, som hun leser seg opp på nå. Det er både saker som er hjelpetiltak og som skal undersøkes. Hun leser referat av samtaler, og har gjort noen avtaler. En av de første dagene skjedde det også en akutt sak der kollegene måtte snu seg på hælen.

– Det har gjort mest inntrykk hittil, å se kollegene så stresset, sier hun.

Lettere å begynne i 2022

Avdelingsleder Bjørn Helge Strømmen er blitt vant til å ta imot nye ansatte. Den siste tiden er det kommet 16 nye i barnevernstjenesten i byområdet Fyllingsdalen og Laksevåg.

Mange av de nye rekrutteres rett fra høgskolene på Vestlandet. Noen har hatt forvaltningspraksis, men slett ikke alle. De som starter i barnevernstjenesten kan for eksempel ha hatt praksisen i Kriminalomsorgen eller på en fritidsklubb.

– Vi behandler folk som begynner her likt og tenker at alle trenger å lære jobben, sier han.

Han forteller at Bergen kommune nylig har revidert nytilsatt-programmet og at de følger det.

– Det gjør det lettere å begynne i barnevernet i 2022 enn tidligere år, fordi nye blir fulgt opp på en bedre måte enn før, sier han.

Mentorordningen er et supplement til avdelingsleders oppfølging, basisopplæring og andre veiledningsordninger den nytilsatte også omfattes av. 

– Så det har ikke noe å si at studentene har studert på zoom og at noen mangler praksis?

– Jeg er ikke så opptatt av det. Selvsagt er det ikke ideelt. Men sånn er det, sier han.

Søkte 15 jobber

Nesheim fikk gjennomført fysisk praksis begge studieårene, i Kirkens SOS og i tjenester for utviklingshemmede. Hun så for seg at hun skulle jobbe som miljøterapeut i skole da hun begynte på studiet, men skjønte at en slik jobb kan være vanskelig å få. Da hun var ferdig søkte hun rundt 15 ledige jobber. Barnevernstjenesten i Bergen inviterte på intervju.

– Jeg var betenkt. Det er jo dritskummelt å være nyutdannet og begynne i barnevernet. Det jeg tenker mest på er at jeg kan komme til å gjøre feil som går utover menneskeliv, sier hun.

Sigrid har studert sosialt arbeid på skjerm, nå er hun ute i arbeidslivet.

Sigrid har studert sosialt arbeid på skjerm, nå er hun ute i arbeidslivet.

Helge Skodvin

Avdelingslederen snur seg mot henne og sier at hun er vurdert og egnet. Han trygger henne på at de har jurister og psykologer på huset som vil bistå og at beslutninger er ledernes ansvar.

Var betenkt

Rapporter og medieoppslag om barnevernet i Bergen de siste årene har pekt på at svært mange av tjenestens ansatte er unge nyansatte, og at erfarne ansatte slutter.

Den andre uken Nesheim er på jobb kommer et større oppslag i Bergensavisen (BA): «Ansatte rømmer fra barnevernet». En 40 år gammel ansatt sier til avisen at hun opplever seg som «nær sagt en bestemor på arbeidsplassen» og at hun kunne vært moren til mange av de som jobber der. Nesheim har lagt merke til at de er mange unge i tjenesten.

– Det kan være at noen foreldre diskvalifiserer meg siden jeg er 22 år og ikke har barn. Det går jo an å forstå! Jeg er innstilt på at det kan komme kommentarer, men det trenger ikke bli et problem, sier hun.

Nesheim har flere ting hun vil gjøre før arbeidsdagen er slutt og følger Fontene ut. Hun prøver å finne riktig dør ut, igjen, og stopper i villrede opp i en lang korridor.

– Har du lært det du skal, føler du?

– Ja, jeg leste jevnt og trutt og var aktiv i timene, sier hun.

Hun tar et dypt pust og blåser ut:

– Vet du hva! Jeg gidder ikke tenke mer på korona. Nå tenker jeg framover. Jeg er ferdig med studiene. Jeg er Sigrid, og jeg er kontaktperson i barnevernet!

Arbeidsleder i Blå kors-butikk

I Kristiansand er sosionom Ida Asheim (22) i gang med arbeidsdagen. Hun var ferdig med bachelor i sosialt arbeid før sommeren og jobber nå som arbeidsleder i gjenbruksbutikken til Blå Kors og på Blå Kors Ung som er et fritidstilbud for barn og unge fra 12 til 26 år. Denne dagen er hun i butikken. Den ligger ved siden av avfallsstasjonen hvor folk kommer kjørende med tilhengerlass som skal kastes. Inne på lageret står hun og lærlingen Maja Brurok (21) og sorterer det som kan selges i butikken.

- Vi blir godt kjent når vi står side om side i mange timer for å prise varer, sier Ida Asheim (t.h).

- Vi blir godt kjent når vi står side om side i mange timer for å prise varer, sier Ida Asheim (t.h).

Sondre Transeth

– Dette er et fint sted å jobbe hvor jeg kan opparbeide meg verdifulle erfaringer. Som nyutdannet kan man jo tross alt ikke forvente drømmejobben, sier hun ærlig.

Hun løfter opp en kopp uten skår, en annen knuser hun i konteineren. Samtidig småsnakker hun med lærling Maja om hva de skal ta vare på, men etter hvert handler praten også om dem selv.

– Når vi står og jobber sammen sånn fire timer i strekk, blir man kjent, sier sosionomen.

Ungdom får arbeidstrening

Ungdom som har utfordringer på skolen, som har problemer med atferd eller rus, eller som trenger en jobb, kan få jobbe på gjenbruksbutikken til Blå Kors. Asheim jobber for at de skal møte opp, oppleve mestring og få arbeidstrening. Hun er knapt nok et år eldre enn noen av dem.

Ida Asheim (t.h) og lærling Maja Brurok møtes for første gang denne arbeidsdagen. De finner tonen over søppelet.

Ida Asheim (t.h) og lærling Maja Brurok møtes for første gang denne arbeidsdagen. De finner tonen over søppelet.

Sondre Transeth

– Akkurat det synes jeg er veldig utfordrende, at det er så liten aldersforskjell. Av og til tenker jeg at det burde vært aldersgrense på 25 år for å være sosionom, sier hun leende.

– Hvordan driver du sosialt arbeid her?

– Denne jobben handler mye om å bygge relasjon. Jeg snakker med ungdommene om livet og hvordan de har det med familien. Mange trenger også regulering når det kommer til hvordan de skal være mot kunder, kollegaer og meg som arbeidsleder. Jeg føler at det kunne blitt vanskelig å ha en slik jobb hvis det ikke var for at jeg hadde studert sosialt arbeid, sier hun.

Svarte skjermer i studietiden

Det første semesteret var normalt, men fra mars var resten av forelesningene på skjerm.

– Først fikk jeg ikke til zoom, og jeg ble så demotivert av alle de svarte skjermene, alle som slo av kameraet. Jeg er så glad for at oppstarten på studiet i alle fall var normal, sukker hun.

Asheim bestemte seg for å vise ansikt når det var forelesninger på zoom. Hun prøvde å lage gode rutiner; sto opp, kledde på seg, bestemte seg for ikke å sitte i senga, men ved kjøkkenbordet. Da det etter hvert var mulig å booke fysisk plass i forelesninger, gjorde hun det.

Ida Asheim er nyutdannet sosionom og jobber i gjenbruksbutikk.

Ida Asheim er nyutdannet sosionom og jobber i gjenbruksbutikk.

Sondre Transeth

– Jeg vet jo ikke hvordan studiet ville vært i normale tider, men jeg sitter igjen med følelsen av at jeg mangler mye. Vi lærte mye om Nav og barnevern, og lite om hvordan vi skulle møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn og konflikthåndtering. Det skulle jeg gjerne kunnet mer om. Det er det jeg møter mest i min arbeidshverdag, sier hun.

Fikk bedre selvtillit i praksis

Det tredje året på studiet hadde hun praksis i 18 uker på en fritidsklubb for barn og unge. Mange av dem som kom dit hadde utfordringer knyttet til rus og psykisk helse.

– Jeg fikk mye mer selvtillit gjennom praksisen. Det må være veldig vanskelig for dem som ikke fikk praksis, sier hun.

Varer som skal auksjoneres bort lagres på et bakrom.

Varer som skal auksjoneres bort lagres på et bakrom.

Sondre Transeth

Hun har allerede opplevd at arbeidshverdagen kan være tøff. Hun ser yngre barn nede i 11-årsalderen som ruser seg, og hun har måttet megle under flere slåsskamper i praksisen.

– Jeg har også blitt skjelt ut. Det gikk veldig inn på meg. Har jeg lært nok til å håndtere alt dette? har jeg spurt meg selv. Heldigvis har jeg hatt en god veileder som støtter meg, sier hun.

Skulle lært mer

– Er det noe du trenger ekstra veiledning på siden studiet ble som det ble?

– Praksisveilederen min ga meg tro på meg selv. Det er kanskje noe man må utvikle gjennom erfaring, sier hun.

Er det pent nok til å selges? Det er en av vurderingene Ida Asheim tar i løpet av arbeidsdagen.

Er det pent nok til å selges? Det er en av vurderingene Ida Asheim tar i løpet av arbeidsdagen.

Sondre Transeth

På Blå Kors Ung har hun møtt ungdom med traumer, som har vært fengslet og torturert, og som har åpnet seg for henne. Hun synes det har vært tøft å snakke med ungdommer som har opplevd mye de ikke burde ha opplevd. Dette har gjort henne usikker og fått henne til å tvile på om hun faktisk passer til jobben. 

– Jeg så negativt på meg selv. Det handler kanskje om at jeg ikke er blitt så trygg etter studiet som jeg burde, sier hun.

Ida sier hun gjerne skulle lært mer om det konfliktdempende språket, og at hun skulle ha øvd mer på å bruke det. På Universitetet i Agder hadde de ferdighetstrening og rollespill på zoom, men Asheim opplevde at det til tider var magert oppmøte.

– Det ble veldig teoritungt på studiet. Det var kanskje ferdighetstrening vi gikk mest glipp av, så jeg vil si at det var i praksis jeg lærte mest.

Gro Anita Kåsa Poulsen, som er prosjektleder i Blå Kors og leder for Asheim, sier hun er klar over at studietiden har vært annerledes og at det er visse ting man bør tenke på.

Studenter må øve på sosiale koder

– Jeg tror ikke nødvendigvis studentene har faglige hull, men de har gått glipp av sosialisering som følger med studiene. Vi vet at en del studenter har hatt det ensomt, og kanskje noen må veiledes inn i det sosiale på arbeidsplassen, sier Poulsen.

Hun fortsetter:

– De har vært mye på skjerm og har ikke vært vant å snakke så mye sammen, så det er vi oppmerksomme på. Ikke alle er like snakkesalige som Ida, sier hun og smiler.

Prosjektleder i Blå Kors, Gro Anita Kåsa Poulsen og butikksjef Julie Premak er klar over at mange av studentene som nå begynner i jobb har hatt en vanskelig studietid.

Prosjektleder i Blå Kors, Gro Anita Kåsa Poulsen og butikksjef Julie Premak er klar over at mange av studentene som nå begynner i jobb har hatt en vanskelig studietid.

Sondre Transeth

– Hva tenker du om at en nyutdannet student er arbeidsleder for jevngamle ungdommer?

– Optimalt sett burde arbeidsledere vært godt voksne, men de får vi ikke til å jobbe her. Det viktigste er at ungdommen her blir ivaretatt av trygge og gode voksne, sier lederen.

Asheim sier hun har bestemt seg for å studere mer. Hun har allerede startet på master i innovasjon og kunnskapsutvikling.

Jeg så negativt på meg selv. Det handler kanskje om at jeg ikke er blitt så trygg etter studiet som jeg burde.

Ida Asheim

Dette er saken:

Rundt 3000 studenter som tok bachelor i barnevern, sosialt arbeid, vernepleie og velferdsfag under pandemien er nå klare for jobb.

Vi har fulgt to nyutdannede sosionomer som er ute i jobb denne høsten.

Begrepet «koronakull» er blitt brukt om både videregående elever og studenter fra perioden med pandemi.