Profesjonsrådet for barnevernspedagoger:

Irmelin Sangolt Tjelflaat, Elisabeth Hagstrøm, Ingrid Angelo Rath, Tonje Hoff, Lasse Olsen, Reidar Haug, Mari Holth, Siv Merethe Kapstad, Even Widegren, Åsfrid Bårika Kapstad Stangeland

Regjeringen la nylig frem forslag til ny barnevernslov. Profesjonsrådet for barnevernspedagoger (PRB) er fornøyd med at loven nå foreslås som rettighetslov - det vil styrke barns rettsikkerhet. Vi stiller oss derimot undrende til at det i forslaget hoppes bukk over krav til kompetanse. Krav til kompetanse må lovfestes, slik at våre mest sårbare barn sikres omsorg og beskyttelse.

Dagens barnevernslov er fra 1992, og er ikke tilpasset utviklingen som har foregått de siste 20 årene. Oppdraget til utvalget var derfor å gjøre en ny barnevernslov mer tidsriktig og bedre tilpasset samfunns- og kunnskapsutviklingen.

FO var i sitt høringssvar generelt svært positive til forslaget som ble lagt fram i NOU 2016:16. Ikke minst fordi barnets rett til beskyttelse og omsorg blir tydeliggjort gjennom rettighetsfestingen. PRB er fornøyd med at det foreslås en lovfestet rett til tiltak og tjenester etter den nye loven. Vi mener også at forslaget innebærer en styrking av barns rett til deltakelse i eget liv. Dette er et viktig politisk signal som gir sterke føringer til hvordan det kommunale barnevernet skal drives. Vi synes imidlertid det er paradoksalt og svært skuffende at et utvalg, som så tydelig løfter fram viktigheten av kompetanse og forsvarlighet i barnevernet, unngår å ta stilling til å lovfeste krav om kompetanse i tjenesten.

Gjennom hele lovforslaget blir behovet for høy kompetanse understreket. Vi mener at NOU 2016:16 langt på vei beskriver klart hva slags kompetanse barnevernet trenger. Forsvarlighetskravet knyttes tett opp til de ansattes kompetanse og kunnskap. Utvalget spør om det bør stilles nærmere krav til kompetanse i loven, men svarer ikke på dette. PRB mener det er å hoppe bukk over et viktig moment i forsvarlighetskravet, noe som kan svekke kvaliteten i barnevernets arbeid.

I dag er det 5300 årsverk i det kommunale barnevernet. Av disse utgjør barnevernspedagogene den største gruppa med 48 prosent, mens sosionomene utgjør 29 prosent. Det regjeringsoppnevnte Befringutvalget fra 2009 anbefalte at barnevernspedagoger og sosionomer skulle være de to ledende profesjonene i barnevernet. Dette er to profesjoner som på hver sin måte dekker kompetansebehovet i barnevernet, og som vi mener komplementerer hverandre.

Barnevernspedagogene – en unik kompetanse i barnevernet

Det nye lovforslaget stiller krav til at barns stemme i større grad skal komme til uttrykk. Barnevernspedagogens kompetanse svarer godt til det utvalget beskriver som nødvendig for å innfri forsvarlighetskravet. For å ivareta barna som kommer i kontakt med barnevernet er det derfor viktig at denne kompetansen lovfestes.

Det å ha barnevernsfaglig kompetanse innebærer å forstå barn og unges livssituasjon i en kontekst. Barnevernspedagogen er utdannet til å snakke med barn og unge på deres egne premisser. Dette er en viktig forutsetning for å ivareta barns rett til medvirkning. Vi undervises innen fagområder som utviklingspsykologi, sosialpedagogikk, juss, etikk og sosiologi. Kompetansen danner grunnlag for bruk av faglig skjønn i barnevernet.

Utvalget påpeker at samfunnsutviklingen har reist nye og flere utfordringer for barnevernet, et komplekst fagfelt. Samtidig åpner loven for utstrakt bruk av faglig skjønn. Begge deler nødvendiggjør at det stilles krav til kompetanse i barnevernet.

Vi er svært kritisk til at det skal være opp til kommunene å vurdere hva som er god kompetanse. Vi frykter det vil føre til store forskjeller i hvilken kvalifisert hjelp barna får hvis kommunene får bestemme selv hvilken kompetanse som trengs. Vi frykter også at kommuneøkonomien vil avgjøre hvordan kommunen sikrer forsvarlige tjenester til barna. Dette kan vi ikke godta. Vi kan ikke godta at barn og deres familier ikke får det samme gode tilbudet uansett hvor i landet de bor.

Vi er ikke alene om å bekymre oss over at kompetansen barna og deres familier skal få fra barnevernet vil variere utfra hva kommunene ønsker og kan tilby. Blant andre skriver Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) i sitt høringssvar; «Når det er opp til den enkelte kommune å ivareta sine plikter etter loven, oppstår det ulikheter i tilbudet til barna.»

Er utdanningene til å jobbe i barnevernet gode nok?

Et kompetansekrav i tjenestene vil stille krav til utdanningenes innhold. Dette fordi kvaliteten i utdanningene, og kvaliteten på arbeidet som gjøres av barnevernstjenesten, alltid vil henge tett sammen. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, har i 2016 gjennomført tilsyn med alle barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene. Både høstens debatt om manglende kompetanse i barnevernet, og rapportene fra NOKUTs tilsyn er derfor viktige innspill.

PBR vil jobbe for en tydelig og god utdanning som svarer til kompetansen praksisfeltet etterspør, og vi ønsker derfor en slik debatt velkommen. I den forbindelse er det nødvendig å diskutere om dagens utdanninger svarer på kompetansebehovet i feltet.

I dag er barnevernspedagogutdanningen en bredere utdanning som ikke kun dekker opp for barnevernets utfordringer. Derfor bør debatten også omfatte behov utover barnevernet.

Les også:

Trampeklapp for forslag til ny barnevernslov