JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Så mye kan du få i lønnsøkning i år

Hvis du er kommunalt ansatt, har du mest sannsynlig vært en lønnstaper de siste årene. Det lover FO-leder Mimmi Kvisvik å gjøre noe med i år.
FO-leder Mimmi Kvisvik

FO-leder Mimmi Kvisvik

Brian Cliff Olguin

simen@lomedia.no

I fjor fikk de fleste arbeidstakere reallønnsnedgang. Det vil si at prisene på varer i butikken og flyreiser økte mer enn lønningene våre. Kommuneansatte var en av de største gruppene som kom verst ut av det.

Lønna økte med 3,7 prosent, men prisstigningen var på 5,8 prosent. Det betyr en reallønnsnedgang på nesten 2 prosent.

Så mye kan lønna di øke

I år krever derfor LO at løna øker mer enn prisene. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår at prisene i år vil stige med 4,8 prosent. Men det er usikkerhet knyttet til dette, blant annet på grunn av krigen i Ukraina.

FO-leder Mimmi Kvisvik er klar på at medlemmene bør ha minst 5 prosent lønnsøkning i år.

For en vernepleier som i dag har en brutto månedslønn på 49.000 kroner, kan det bety en lønnsøkning på 2.450 kroner i måneden.

Hvor mye tillegget blir på avhenger av flere ting, blant annet om det er høyskolegruppene eller de med fagbrev som prioriteres.

Les også: Her er LOs krav til årets lønnsoppgjør

Har vært lønnstapere tre år

Og kanskje ansatte i kommunene skal få mer. Både i 2021 og 2022 var FO-lederen ute i Fontene og sa at kommuneansatte skulle få mer enn ramma i frontfaget (industrien som forhandler først). Begge årene endte de opp med å få mindre.

– Lønna i kommunesektoren er nødt til å jekkes opp dersom vi skal klare å rekruttere all arbeidskraft vi trenger blant annet i barnevern, kommunalt Nav og helse- og omsorgstjenestene, sier Kvisvik i dag.

– Har dere ikke vært tøffe nok i forhandlingene siden dere har fått mindre enn andre de siste årene?

– Vi må alltid reflektere over om vi ikke stiller klare nok krav, sier Kvisvik.

Hun sier videre at deres forståelse har vært at det ikke har vært så mye mer å hente. Kommuneansatte fikk tross alt det som var den økonomiske ramma i frontfaget.

– Men så viser det seg at andre ikke forholder seg til ramma. Da må vi spørre oss om vi kanskje ikke skal være så skeptiske til lønnsevnen til bedriftene som vi har vært, sier Kvisvik.

I dagens representantskapsmøte i LO ga LO-leder Peggy Hessen Følsvik støtte til de kommuneansatte:

– Kommuneansatte har blitt hengende etter tre år på rad. Det kan ikke fortsette. Jeg er sikker på at LO Kommune tar opp den hansken i årets oppgjør. Kommuneansatte er også flinkest i klassen når det gjelder å holde seg til ramma, sa Følsvik fra talerstolen.

Årslønnsvekst 21-22 forhandlingsområder

Vil kompenseres

– Hvordan skal dere sikre at kommuneansatte ikke havner bakpå i år igjen, Mimmi Kvisvik?

– Vi må ha forventninger til at kommunal sektor får økte rammer og at vi møter en arbeidsgiver som tar andreårsklausulen på alvor.

Kvisvik snakker om en klausul som ble avtalt mellom partene i fjorårets tariffoppgjør i kommunesektoren. Den innebærer at kommuneansatte skulle bli kompensert hvis de fikk mindre enn andre grupper.  

FO-lederen skjønner at skuffelsen er stor over fjorårets lønnsoppgjør. Kommuneansatte sitter igjen med 3,7 prosent lønnsvekst. Ansatte i staten fikk 4,4 prosent. Men det er knyttet usikkerhet til om FO-medlemmene fikk så mye.

– Det er langt fra sikkert at for eksempel Bufetat, hvor FO har flest medlemmer, har kommet godt ut, sier Kvisvik.

Har hatt bedre lønnsvekst enn industrien siden 2014

– Skjønner du at ansatte i offentlig sektor stiller spørsmål om frontfagsmodellen virker?

– Hvis du ser på utviklingen de siste åtte årene, har vi kommet bedre ut enn industrien. Men de siste tre årene har vi hengt etter, sier Kvisvik.

Tallene fra TBU viser at ansatte i kommunesektoren har hatt en lønnsvekst på 29,1 prosent fra 2014–2022. I samme periode fikk ansatte i NHO-området 28,1 prosent.

Kvisvik er klar på at frontfagsmodellen åpner for at grupper som blir hengende etter, enkelte år kan gå over ramma fra frontfaget. Hun mener kommuneansatte kan gjøre det i år, for å ta igjen det de ble hengende etter i fjor.

Lønningene økte i snitt med 4,1 prosent i fjor. Det vil si at kommuneansatte havnet 0,4 prosentpoeng bak. Hvis det skal tas igjen i år, kan kommuneansatte ende opp med en lønnsøkning på godt over 5 prosent.

Vil har mer penger til kommunene

Høyere lønninger for de ansatte vil bety økte kostnader for kommunene. Kommunenes organisasjon KS mener rammeoverføringene til kommunene må økes for at det skal være rom for å ta igjen andre sektorers høye lønnsutvikling.

– Finner man ikke løsninger på dette, vil det kunne føre til at kommuner og fylkeskommuner må redusere tilbudet til innbyggerne, sier KS-styreleder Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Mimmi Kvisvik deler KS’ bekymring. Hvis kommunene ikke får overført mer penger er hun redd det går utover de ansatte.

– Ellers vet vi at det det blir kutt i tjenestene, og det betyr kutt i årsverk. Det er det eneste stedet kommunene kan hente penger, sier Kvisvik.

LOs krav i korte trekk:

• Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene.

• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får.

• Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.

• Både lavlønn og likelønn skal prioriteres.

• Kommuneansatte skal også prioriteres.

• Garantiordninga må videreføres.

• Lokale forhandlinger må være reelle.

LOs krav i korte trekk:

• Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene.

• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får.

• Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.

• Både lavlønn og likelønn skal prioriteres.

• Kommuneansatte skal også prioriteres.

• Garantiordninga må videreføres.

• Lokale forhandlinger må være reelle.