Mia Paulsen

mia.paulsen@lomedia.no

– Å være død men likevel gå og puste. Slik er det å være papirløs, sier Arya Kalhor.

Han bor heller i telt enn på mottak hvor han føler seg ufri.

Etter fire avslag på asylsøknaden, fikk han nylig innvilget asyl, men han greier ikke å være glad.

– Det er to måneder siden jeg fikk beskjed, men fortsatt har jeg ikke fått papirer. Jeg forsøkte å leie en leilighet, men meglerne ble sinte da de oppdaget at jeg ikke hadde personnummer, forteller Arya Kalhor.

Som papirløs kan du ikke reise noe sted, ikke opprette en bankkonto, ikke eie så mye som et toalett.

Aktivister

I 2011 gikk Arya, som har iransk opprinnelse, til fots fra Oslo til Trondheim sammen med andre asylsøkere fra Iran og Eritrea. Bilder på facebook viser regn, gnagsår og nødtørftige overnattinger i telt og gymsaler. I Trondheim sov han bak Vor frues Kirke.

Arya Kalhor har jobbet sammen med Sara Abdo og flere andre om å få startet Mennesker i Limbo. I 2016 kom registreringen på plass.

Limbo er ifølge litteraturen venterommet til helvete.

– Vi vil at folk skal vite om oss papirløse. Vi papirløse er mennesker, ikke møbler. Vi har mange livshistorier, men vi vil være ressurser. Vi vil både ta og gi til samfunnet, sier Sara.

Papirløse må klare seg uten personnummer, bankkonto, skattekort, førerkort, jobb, helsetjenester og eiendom.

Mangelen på helsehjelp rammer mange papirløse hardt, noe både Sara og Arya har erfart. I følge reglene har papirløse bare rett på akutt hjelp. Men pengemangel gjør at mange nøler med å oppsøke hjelp også i akutte situasjoner.

I fjor gikk 11 organisasjoner ut med en oppfordring om å gi papirløse rett på helsehjelp.

AKTIV: Å hjelpe pasienter ved Helsesenter for papirløse er en hjelp for Sara Abdo som har bodd åtte år i Norge uten papirer. Frivilllig arbeid er tross alt bedre enn passivitet, har hun funnet ut.

Arash Nejad/nyebilder.no

– Hjerteløst

Arya Kalhor har vært ti år i Norge, Sara Abdo åtte.

Å la folk leve i limbo et helt liv er fullstendig hjerteløst, mener Sara og Arya.

– Vi bor jo her. Vi er ressurser, men vi kan ikke leve uten rettigheter, sier Sara.

Den nye organisasjonen ønsker at personer som har bodd i Norge i fem år eller mer, får opphold, slik det er i en del andre europeiske land. I Finland får du papirer hvis du fortsatt er i landet to år etter at du fikk avslag.

– Vi må få skikkelig informasjon når vi kommer. Har folk ikke rett på asyl, bør de får beskjed med en gang i stedet for å vente og håpe i år etter år. Venting er noe av det verste. De bør ikke la oss dø langsomt, sier Sara Abdo.

Les også: Senter for papirløse lar vente på seg

Tvinges til passivitet

Påtvungen passivitet i mottakene er uutholdelig, og Arya forteller at det er svært vanskelig å jobbe mens du bor i mottak. Uten rett til skattekort og jobb er eneste mulighet å jobbe gratis. Men man kan ikke leve på luft.

Arya har forsøkt seg på mange forskjellige jobber. Papirløse blir utnyttet som ekstremt billig arbeidskraft i mange bransjer.

Nå jobber Arya Kalhor som frivillig for Frelsesarmeen. Henter mat, deler ut, registrerer. Penger til å leve for får han fra familien, som bor i Irak.

Vil helst være hjemme

Sara Abdo er såkalt ureturnerbar: Hun har fått avslag på asyl og familiegjenforening, men kan ikke kastes ut av landet.

Også Sara Abdo har fått avslag flere ganger. Hun er gift med en norsk statsborger, men ekteskapet er ikke godkjent av norske myndigheter fordi det var umulig å få dokumentasjon fra Eritrea på at hun ikke var gift på forhånd. Dermed fikk hun avslag på familiegjenforening. Heller ikke hun er å finne i folkeregisteret.

Etter hvert er hun likevel blitt glad i Norge.

– Vi har ikke rett til å arbeide eller gå på skole. Men her er det ytringsfrihet. Ikke som i diktaturstaten Eritrea.

Hun har vært langt nede. Satt bare hjemme og tenkte på alle problemene. Hun følte seg verdiløs og håpløs. Sara ble stadig sykere.

Som papirløs kan du ikke bevege deg fritt. Dette ble svært vanskelig for Sara da hun bodde i mottak på Østlandet mens mannen bodde i Tromsø. Du må søke om å få overnatte utenfor mottaket. Er du borte fra mottaket over tre dager, blir du kastet ut. Du kan ikke ta ferie fra mottaket.

Aktivitet god medisin

Helsesenter for papirløse har gitt Sara et nytt liv. Energien er tilbake.

– Helsesenteret er blitt mitt andre hjem. Nå jobber jeg frivillig der og på Batteriet. Jeg hjelper både meg selv og andre. Jeg har en verdi for noen. Arbeid er aktivitet, ikke bare penger.

Aktivitet hjelper mot håpløsheten, har Sara oppdaget. Hun aktiviserte seg allerede på mottaket ved å tolke, siden hun behersker både arabisk, amharisk og tigrinja.

Hun er heldig og har en mann som forsørger henne og en sofa å tilby når andre papirløse banker på døra hennes.

KVELDSMAT: Kaldmat i bokser egner seg bra når du ikke har kjøleskap. Men Arya Karhol er ikke på telttur. Han har det slik hver dag, hele året.

Arash Nejad/nyebilder.no

Langsiktig jobbing

Mennesker i Limbo har allerede rukket å ha møter med mange politiske partier.

– Venstres Trine Skei Grande lovet å jobbe for at vi skulle få arbeide, forteller Sara Abdo.

Rett til å få skattekort og kunne arbeide på vanlig vis er en av kjernesakene til MiL.

Også LO-lederen har de forsøkt å få i tale.

– Hun kunne dessverre ikke møte oss, forteller Arya.