LINE SCHEISTØEN

line@lomedia.no

Det var en av sakene der salen seiret på kongressen i 2013. Mot LO-sekretariatets innstilling gikk et flertall inn for at LO skulle jobbe for at det opprettes et informasjonssenter for papirløse. Ideen er at senteret skal bistå og verne papirløse som blir utnyttet i det norske arbeidsmarkedet.

På den samme kongressen ble det også vedtatt at asylsøkere og personer som må oppholde seg i landet selv om de har fått avslag på asyl, bør innvilges arbeidstillatelse og tilbys sysselsettingstiltak, slik at de kan forsørge seg selv i et verdig og legalt arbeidsliv.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har flere ganger slått fast at arbeidsmiljøloven også gjelder for papirløse arbeidstakere. ILOs tolkning er også at papirløse har rett til fundamentale faglige rettigheter, som retten til organisere seg og retten til å forhandle kollektivt.

Senter, når?

Fagforbundet, FO og LO i Oslo sto på for å få gjennomslag på kongressen.

– Det var et fantastisk bra vedtak, men siden den gang har det vært veldig stille, sier Eddie Whyte i Fagforbundet.

Whyte har etterlyst oppfølging av vedtaket i eget forbundsstyre, der han sitter, og saken er tatt opp i LO-sekretariatet ved flere anledninger. Whyte er også medlem i forbundets utvalg for mangfold og inkludering.

– Det må være lov å spørre seg om LO-ledelsen ikke er så opptatt av å oppfylle LO-kongressens vedtak når det har gått så lang tid uten at det har skjedd noe, mener Whyte.

Sårbar underklasse

Han mener senteret er viktigere enn noen gang.

– Det burde være en selvfølge at vi i fagbevegelsen hjelper den mest sårbare gruppen i samfunnet. Vi er i ferd med å skape en permanent underklasse av folk som er ekskludert fra det seriøse arbeidsmarkedet og er ofre for useriøse arbeidsgivere som misbruker dem, noe som igjen bidrar til å opprettholde den svarte økonomien og svekker fellesskapet, sier Whyte.

– Arbeiderbevegelsens verdier om solidaritet og fellesskap skal gjelde for alle uansett hvor de kommer fra og på tvers av nasjonale grenser, om mennesker er definert av den norske staten som "lovlige" eller "ulovlige". De såkalte papirløse bør også ha retten til å forsørge seg selv og ikke minst organisere seg i en solidarisk fagbevegelse som også tenker internasjonalt, sier Whyte.

Viktige avklaringer

Også i FO og LO i Oslo er man opptatt av at fagbevegelsen må kommer på banen med et tilbud til papirløse. Men enn så lenge er de mer tilfreds med LO-ledelsens håndtering av saken enn hva Whyte gir uttrykk for.

For det har vært flere møter med representanter for involverte forbund, LO i Oslo og LOs ledelse. Det siste møtet var i februar i år, og det er invitert til et nytt før sommeren.

FOs forbundsleder, Mimmi Kvisvik, var blant dem som sto på for å få igjennom vedtaket på kongressen. Hun forutsatte at vedtaket ble satt i livet så snart som mulig. To år senere og intet senter, så er Kvisvik likevel brukbart fornøyd med hvor saken står.

– Vi har hatt omfattende diskusjoner som har tatt tid, men dette krever ryddighet. Det er riktig og viktig å avklare hva vi skal holde på med, og hva vi absolutt ikke skal holde på med, sier Kvisvik.

– Vår oppgave må være å gi papirløse faglig bistand og informasjon om grunnleggende rettigheter. Men vi skal ikke bli et sosialkontor for papirløse, understreker hun.

Fra alle hold understrekes det at fagbevegelsens rolle ikke er å bistå i asylprosesser eller gi helsehjelp, men å gi faglige råd til en sårbar gruppe arbeidstakere.

– Ingen vrangvilje

– Det må ikke være noen tvil om at vi er positive til dette. Fagbevegelsen bør og skal være der det oppstår problemer knyttet til arbeidsvilkår. At det har tatt tid handler ikke om vrangvilje, men heller om at det har tatt tid å finne ut hva slags tilbud vi skal gi. Det er ikke så enkelt som man skulle tro. Vi har ikke ønsket å starte opp noe som vi ikke kunne håndtere, sier LO-sekretær Terje Olsson. Han har det politiske ansvaret for oppfølging av LO-kongressens vedtak.

Sammen har LO og Folkehjelpa vært i Sverige på studiebesøk. Tanken var å starte opp et senter etter modell fra den svenske fagbevegelsens Fackligt Center för Papperslösa i Stockholm.

Lære av Sverige

Senteret i Stockholm ble etablert i 2008. En gang i uka kan papirløse, asylsøkere og arbeidsinnvandrere som har fått problemer på arbeidsplassen, stikke innom et kontor og få råd. I tillegg kan senteret nås på telefon hver dag. Det er frivillige fra medvirkende fagforbund som drifter tilbudet.

– Vi har cirka 50 personer innom hvert år, og 120 personer vi har gitt råd per telefon. Det er selvfølgelig alt for få som vet om oss eller tør å oppsøke oss for å få hjelp. Problemene blant papirløse er mye større. Det vet vi gjennom annet arbeid som fagbevegelsen gjør, sier Sten-Erik Johansson. De fleste henvendelsene gjelder lønn og arbeidsforhold.

– Mange arbeidsgivere hater oss og syns vi ikke skal bry oss om papirløse. Andre tier. Ingen har berømmet oss for det vi gjør, sier Johansson.

Den svenske LO-kongressen har også vedtatt å etablere lignende sentre i Göteborg og Malmö, men her er man ikke kommet igang.

Oppstart i 2015?

Håpet er å få i gang et lignende tilbud i Norge i løpet av 2015. LO samarbeider med Norsk Folkehjelp, som også er en pådriver i arbeidet for å hjelpe papirløse. Folkehjelpa har tilbudt seg å bidra i en mulig overgangsordning og som en prøveordning.

Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp tror definitivt det er et behov for tilbudet, men at det kan ta tid før papirløse får vite om det og tør å bruke det.

– Vi tenker at vi kan stå for praktisk bistand, betjene telefonen og kontoret og videreformidle kontakt til LOs forbund, som skal gi faglig bistand, sier Tørres. Så får vi vurdere erfaringene etter ett år, legger hun til.

– Tiltaket er viktig på flere måter; vi får bedre oversikt over omfanget av papirløse, og så er hjelp til papirløse et viktig bidrag i kampen mot sosial dumping og i kampen for et seriøst arbeidsmarked, sier generalsekretæren i Norsk Folkehjelp.