Liaqat (16) må flytte for femte gang når asylmottaket legges ned

Tekst: Anne Myklebust Odland

– Jeg håper jeg får nye venner på det nye stedet, sier Liaqat (16).

Han og Abdullah (17) er akkurat kommet hjem etter skoledagen på Gol. De møtes i døra av Gry Herland, som leder mottaket. Hun trekker dem inntil seg i en god klem og spør hvordan skoledagen har vært. Hun tar tak i øreflippen til Abdullah og sier at hun er glad for at han har vært på skolen.

Hemsedal statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere holder til i et gårdsbruk med skog på alle kanter, en mil unna Hemsedal sentrum. En humpete grusvei leder inn til gårdstunet, hvor det i dag bor 14 tenåringsgutter. Alle er enslige, mindreårige asylsøkere fra Afghanistan. Når mottaket legges ned i august, må de flytte. Nedleggelsen skyldes at UDI har for mange mottaksplasser.

GIR NÆRHET: Liaqat får støtte og omsorg av Gry Herland, som leder asylmottaket.

Nadia Frantsen

Les: Sayed har ventet i 17 måneder på asylintervju

Færre asylsøkere kommer

Da det høsten 2015 kom et stort antall asylsøkere til Norge, ble det opprettet mottak over en lav sko. På det meste var det 39 000 plasser i Norge. Nå er situasjonen endret. Etter at denne runden med nedleggelser er gjennomført, har UDI cirka 9 300 plasser igjen, utenom ankomstsenteret i Østfold.

UDI følger et økonomisk krav om at minimum 85 prosent av plassene i mottakene på landsbasis skal være i bruk. Gitt prognosen for 2017 og faktiske ankomster, som kan bli enda lavere, vil UDI gjennom hele året justere ned kapasiteten. Dette rammer også mottakene for enslige mindreårige asylsøkere, selv om dette er en gruppe som er ekstra sårbare for flytting og endring.

– Vi håpet at vi skulle få drive videre, selv om vi ikke hadde fullt belegg. Med færre gutter hos oss, hadde vi mulighet til å jobbe bra med dem, sier Gry Herland.

NORGESKART: Liaqat peker på stedene i Norge hvor han har bodd. Han har bodd på fem ulike mottak allerede.

Nadia Frantsen

21 mottak legges ned

Mottaket er blant de 21 mottakene for enslige mindreårige asylsøkere som legges ned i sommer.

– Vi har fortalt guttene at de har mistet huset og at vi har mistet jobben, sier Herland.

Hun mener det er forståelig at kontraktene sies opp av økonomiske årsaker, men at det likevel er brutalt.

– Ingen av dem som bor hos oss har noen tralala-historie. Det er traumer herfra til evigheten. Dette er en sårbar gruppe unge mennesker, og hyppige flyttinger kan bli en stor ekstra belastning, sier hun. Hun minner om at enhver flytting er et relasjonsbrudd, og det disse guttene minst av alt trenger.

Flere av dem snakker godt norsk og har lært seg å uttale navnet hennes.

– Gry er snill dame og flink sjef, sier Sayed (16), som har bodd på mottaket i over et år.

– Tenk så heldig jeg er, som får ha 14 fine gutter i hjertet mitt, sier hun og klemmer dem.

Hver gang det kommer nye ungdommer flyttende til huset, hjelper de til med å fortelle om regler og vise hvordan de har det. Men nå er det de som skal flytte fra hjemmet sitt.

LEDER MOTTAK: Gry Herland har drevet asylmottak i åtte år. Denne våren har hun vært på Stortinget tre ganger for å skrike ut om rettighetene til enslige, mindreårige asylsøkere.

Nadia Frantsen

Flyttet flere ganger

Noen av dem har allerede flyttet fire til seks ganger. Her i Hemsedal har de hatt 20 voksne rundt seg, nå blir det minst like mange et nytt sted. Nok en gang. I tillegg mister de lærere, idrettslaget, kanskje også verger, hvis de flytter langt.

– Det er flere årsaker til alle flyttingene. Noen flyttes fordi et mottak legges ned, eller på grunn av adferd, eller fordi de selv søker seg til nytt sted. Summen gjør at en ungdom kan oppleve å knytte seg til hundre voksne, for så å gi slipp. Dette fraråder vi når vi ønsker å skape trygghet, sier Herland.

Liaqat skal flytte for femte gang. Han viser på et kart hvor han har bodd: i Oslo, Hønefoss, Hvalstad, Fagernes og Hemsedal. I august blir det enda et nytt sted. Nye kamerater, nye voksne, i en allerede vanskelig situasjon. Han har fått avslag på asylsøknaden og venter på at klagen behandles.

– Det er vanskelig å flytte. Men jeg håper jeg kommer til et sted hvor det ikke er så mye skog. Jeg liker ikke all skogen, sier Liaqat. Blikket flakker mot de store grantrærne som reiser seg i åsene rundt.

SOMMER SAMMEN: I august flytter de til nye steder.

Nadia Frantsen

Uro på mottak for mindreårige

Mens Fontene er på besøk, kommer ambulansen. En av guttene på mottaket har spist vaskepulver.

Herland forteller at det er dagligdags med gutter som skader seg selv. Det eskalerte i fjor høst, da det ble gjort innstramninger i asylpolitikken og rimelighetskravet falt bort. Guttene vet at de ved avslag på søknaden kan returneres tilbake til et annet sted i Afghanistan enn der de flyktet fra, etter at de er fylt 18 år. I et klansamfunn som Afghanistan, betyr det internflukt, mener Herland.

– Hos oss eskalerte dette med hærverk, skoleskulking, selvskading, selvmordsforsøk, konflikter og forsvinninger. Vi har mistet ni gutter siden høsten 2016. Totalt er det 186 gutter fra EMA-mottak (mottak for enslige mindreårige asylsøkere, red.anm) som er forsvunnet, sannsynligvis til Tyskland og Frankrike; land som ikke sender dem tilbake til Afghanistan, sier Herland.

Hun legger ikke skjul på at det har vært mye uro på mottaket.

– Da er det ingen god ide med oppbrudd, sier hun.

– Hvordan forbereder dere dem på flytteprosessen?

– Vi utøver tøff omsorg, ruster dem til å tåle det. Vi sier «dette klarer du, for du har vært med på tøffere ting enn dette. Du har tålt livet i Afghanistan, flukt, og alt for mye av det barn ikke skal tåle». Det er ikke et alternativ å bli, og vi hauser ikke opp motstand mot nedleggelsen, sier Herland.

ET TAK I ØRET: - Jeg må holde deg i øra, sier Gry, og passe på at du går på skolen hver dag.

Nadia Frantsen

Ingen forskning

Det er ikke forsket på hva det har å si for de unge asylsøkerne at de flyttes fra mottak til mottak.

– Livet på mottak er preget av at folk byttes ut hele tiden. Oppbruddstemning er en del av hverdagen på mange mottak, sier Marie Louise Seeberg, forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om velferd, aldring og oppvekst ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun forklarer at den uforutsigbare situasjonen for asylsøkere også gjør feltet metodisk vanskelig å forske på.

– Det er likevel ikke vanskelig å tenke seg at i tillegg til usikkerheten rundt asylsøknaden, blir flytting enda en ting som blir uforutsigbart, sier hun.

Hun påpeker at flytting ikke trenger å være til det verre. Det kan også bli bedre, dersom man flyttes til et mottak der forholdene er bedre enn der man flyttes fra. Uforutsigbarheten og mangelen på innflytelse over hvor man skal bo er likevel til stede.

Berit Tyldum, assisterende regiondirektør i UDI, Region Midt, vet at noen beboere er veldig lei seg og skuffet over at de må flytte fra ansatte i mottak og lærere som de kjenner godt.

– Vi er opptatt av at beboerne får delta i flytteprosessen. De får komme med ønsker om hvem de vil flytte med, sier Tyldum.

Hun sier at UDI prøver å finne mottak til de mindreårige innen samme region som de allerede bor.

– Det er likevel vanskelig å garantere dette. Det avhenger av hvor det er ledig plass. På regionkontoret er vi uansett opptatt av at mottakene må samarbeide godt slik at flyttingen blir mest mulig skånsom og at viktig informasjon om barnet bringes videre, sier hun.

ROMKAMERATER: Abdullah (17) og Ramazan (17) har vært romkamerater i flere måneder.

Nadia Frantsen

Trives i skiheisen

Guttene i Hemsedal skal flytte i løpet av de to første ukene av august for å være på plass et nytt sted til skolestart. De har levert inn flytteønsker til UDI, og da Fontene besøkte dem, visste de ikke hvor de vil havne.

Det eneste de synes er bra med å flytte er at de slipper ut av den øde skogen i Hemsedal. Kanskje kommer de til et mottak i en stor by, men de vet også at det er noe som heter Nord-Norge. De har hørt at det er kaldt der, og mange steder enda mer øde enn her de bor nå.

– UDI har hele Norge som kart. Og vi vet at det er stor overkapasitet på mottak i Nord-Norge, så det er ikke utenkelig at noen av guttene må ut å fly, sier Herland.

Hun planlegger at hennes ansatte følger guttene dit de skal.

– Vi kjører dem, fordi det handler om barn. Men det er klart en emosjonell belastning, og guttene våre skal ikke se at vi knekker sammen. Vi bruker derfor mye tid på briefing, sier hun.

Abdullah blir 18 år i oktober og har søkt flytting til det ordinære mottaket i Hemsedal. Han kjenner noen av de som jobber der. Da kan han også fortsette på fotballaget og stå på ski i alpinanlegget.

– Hjertet hans er i skiheisen, flirer kameraten Ramazan (17).

De to er romkamerater. Mens Abdullah har fått avslag på søknaden og venter på at klagen skal behandles, har Ramazan fått oppholdstillatelse. Når mottaket stenger, blir han bosatt i en kommune.

– Jeg er så glad jeg slipper å flytte flere ganger. Hver gang tar det tid å bli trygg, sier Ramazan.

– Det blir trist når du drar, sier Abdullah og ser blygt ned i gulvet.

Hver kveld snakker de to guttene om fotball og om livet i Afghanistan.

SYKLER TIL SKOLEN: Hver dag sykler guttene sammentil riksveien, hvor de plukkes opp av skolebussen.

Nadia Frantsen

Bemanningsnormen

På det meste bodde det 40 gutter på mottaket i Hemsedal. Antallet voksne var det samme da som med 14 gutter. Turnusen har vært strukturert med fire på dag, fire på ettermiddag, to på natt.

– I periodene med fullt belegg var det i praksis en voksen per ti barn, til å ta seg av ungdom som har flyktet alene uten omsorgspersoner. For norske ungdommer i barnevernsinstitusjoner er situasjonen en ganske annen. Der er det en til to barn per voksen, sier Herland.

Hun er bekymret for at de unge guttene nå flyttes til mottak hvor belegget blir utnyttet fullt.

– Omsorgen vi tilbyr barna med sammensatte traumer, er en femtedel eller en tiendedel av hva vi gir norsk ungdom. Jeg har vært tre ganger på Stortinget i år for å skrike ut om rettighetene deres. Øynene til politikerne blir våte når jeg forteller. «Men det er jo dere som bestemmer dette», sier jeg!

I teamet hennes er det sosionomer, barnevernspedagoger, dessuten en kokk, hovslager og bonde. Alle mister jobben. Noen begynner ved nye mottak, andre velger å finne seg noe annet.

– Det tar tid å jobbe sammen et godt team. Med tanke på det, er det heller ingen ønsket situasjon med stadige nedleggelser av mottak, sier Herland.

Hun har drevet asylmottak i åtte år og har selv bestemt seg for å ta en pause.

– Det er en så ekstrem belastning å jobbe med enslige mindreårige asylsøkere. Jeg er utslitt i sjelen. Det er tøft å plukke opp barn som prøver å ta livet av seg med såpe, kniv, i dusjen - barn på alder med mine egne. Jeg er veldig redd for at de kan havne på mottak med for alt mange beboere.