Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Flere funksjonshemmede i arbeid er det eneste delmålet i IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) som står på stedet hvil. Det opprører Geir Lippestad, tidligere profilert advokat og aktiv i funksjonshemmedes organisasjoner, nå byråd for næring og eierskap i Oslo.

– Mellom 70 000 og 100 000 mennesker som ønsker å jobbe, står utenfor arbeidslivet. Tenk deg for en ressurs vi kaster bort, sa Lippestad på et erfaringsseminar om Oslo kommunes traineeordning for mennesker med funksjonsnedsettelser onsdag formiddag.

– Vi er nødt til å endre holdninger, slik at vi ansetter folk ut fra kompetanse, ikke fordommer, fastslår Lippestad.

Traineeordning i to år

Etter to år med traineeordning har Oslo kommune lyst ut 20 stillinger der kriteriet har vært en funksjonsnedsettelse og nødvendig kompetanse.

12 er ansatt, den 13. kommer i mai. Til de andre stillingene har det ikke vært kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelser. Disse har derfor blitt utlyst på nytt på vanligvis vis, opplyser Siri Koch-Larsen, prosjektleder ansvarlig for ordningen.

Kemnerkontoret var først ute, tett fulgt av etatene for renovasjon, eiendom og byfornyelse og gravferd, i tillegg til Østensjo bydel. Noen av etatene har gjort det til rutine å alltid vurdere om ledige stillinger skal lyses ut gjennon traineeordningen.

Ekstern mentor

De som ansette gjennom ordningen har en mentor som er ansatt et annet sted i kommunen. Mentoren må kjenne Oslo kommune godt og være nysgjerrig på mennesker, opplyser Koch-Larsen.

Tilbakemeldingene tyder på at det er nyttig å lufte utfordringer på jobben med en ekstern person.

60 prosent oppgir å ha stor nytte av sin mentor, 25 prosent sier de ikke har hatt det.

– Kan hende har vi mislykkes, kan hende betyr tallene at de får den støtten de trenger av sin nærmeste leder, sa seniorkonsulent Aud Fadnes da hun presenterte erfaringer med ordningen.

– Et byråd som brenner for mangfold

At mennesker med funksjonsnedsettelser har ordinære jobber med ordinær lønn og dermed blir synlige i arbeidslivet er i seg selv med på å endre folks holdninger, påpekte Lippestad og byrådskollega Inga Marthe Torkildsen.

– 12 personer er jo veldig lite, men ordningen har betydning utover disse 12, mener Lippestad.

– Hva skal dere konkret gjøre for å endre folks holdninger?

– Vi må snakke om det hele tiden. I morgen skal jeg snakke om dette med alle kommunens informasjonsarbeidere. Vi må skaffe oss mer kunnskap. Vi må samarbeide med funksjonshemmedes organisasjoner om hvordan funksjonshemmede selv kan bli flinkere til å synes. Jeg har selv lett med lys og lykte uten å finne, sier Lippestad.

Han mener traineeordningen må utvides. Det er satt ned en gruppe som skal se på hvordan.

– Og så er det flere i byrådet som brenner veldig for dette. Det er kanskje det viktigste.

Begynner tidlig og blir verre og verre

Eli Knøsen, seniorrådgiver Likestillings- og diskrimineringsombudet og forfatter av boka Den tause diskrimineringen, er enig i at fordommer må bekjempes. Men den skyhøye arbeidsledigheten har sine årsaker tidlig i livet, påpeker hun.

I barnehagen går ni av 10 barn i såkalt vanlige avdelinger. På barneskolen synker tallet til sju av 10. På ungdomstrinnet går halvparten fortsatt sammen med sine jevnaldrende, mens bare tre av 10 gjør det på videregående.

Arbeidsgivere sauser sammen nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne, mener Eli Knøsen, seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

LDO

Segregeringen rammer utviklingshemmede hardest, men utestenger også bevegelseshemmede. Åtte av 10 skoler i Norge er ikke tilgjengelige, syn- og hørselshemmede mangler pensum, påpeker Knøsen.

Uheldig sammenblanding

– Skulle man mot formodning komme ut av dette i vater, så venter en håndfull nye utfordringer på vei mot arbeidslivet, sier Knøsen.

Hun nevner transport, assistentordninger, helsetjenester, tolketjenester og hjelpemidler, og ikke minst holdninger.

– Kroppslig annerledeshet assosieres med utilstrekkelighet, feil og mangler. Nedsatt funksjonsevne sauses sammen med nedsatt arbeidsevne, advarer Knøsen.

I en spørreundersøkelse oppgir 90 prosent av arbeidsgiverne at de har for lite kunnskap om psykiske lidelser. 63 prosent sier de er skeptiske til å ansette noen som har hatt psykiske problemer. Over halvparten tror at blinde ikke kan bruke PC.

– Hvis man blander sammen arbeidsevne og funksjonsevne, får man ikke gjort noe med arbeidsledigheten, mener Knøsen.

Hun roser traineeordningen for å bryte med tendensen til å forvente mindre av funksjonshemmede.

– Ordningen er bra fordi folk kommer i ordinært arbeid etter ordinær utdanning. Annerledeshet blir oversett, og kompetanse teller.

I strid med FN-konvensjonen

Norge har ratifisert FN-konvensjonen om funksjonshemmede, og har dermed forpliktet seg til å fremme inkludering i et åpent arbeidsliv. Likestillings- og diskrimineringsloven krever at den enkelte får individuelt tilpasset sin arbeidsplass, men den krever ikke at arbeidsplasser skal være universelt utformet. Det er et stort problem, ifølge Knøsen og hennes ombudskolleger.

– Når staten retter seg mot individuell tilpasning i stedet for å fjerne barrierer i arbeidslivet, er det ikke i tråd med konvensjonen. FN har påpekt at tilgjengelige arbeidsplasser er en forutsetning. Det har vi ikke i Norge, fastslår Knøsen.

Loven pålegger også alle arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte og alle i offentlig sektor å jobbe aktivt for å fremme lovens intensjon.

Få virksomheter rapporterer om det. Det tror jeg skyldes at de ikke ser sysselsetting i et likestillingsperspektiv, men mer som et velferdstiltak, sier Knøsen.