Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

• Lovfestet plikt til å leite etter fosterfamilie i barnets familie og nettverk

• Kommunene får mer ansvar og større frihet til å velge hjelpetiltak og institusjon

• Kompetanseløft for ansatte og ledere fra 2018-2024

Dette er hovedgrepene i barnevernsreformen som barne- og likestillingsminister Solveig Horne presenterte fredag.

Frihet og ansvar

Reformen skal svare på de utfordringene Horne ser i dagens barnevern.

Hun mener kommunene jobber for dårlig med å forebygge. Dermed vokser problemene, og for mange barn ender med å måtte flyttes fra foreldrene, sier Horne.

Barnevernsreformen, som trer i kraft i 2020, vil overføre oppgaver, ansvar og utgifter fra det statlige barnevernet til det kommunale. Kommunene får større frihet til å velge hjelpetiltak og institusjonstilbud, og må selv ta kostnadene.

Kompetansen må rustes opp, fastslår Horne. Hun viser til NOKUTs tilsyn, som nylig konkluderte med mangler i utdanningene til barnevern. Nivået skal heves, både i utdanningene og i praksisfeltet, forsikrer Horne.

• 34 av 35 utdanninger i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie er mangelfulle

– Et svarteperspill

– Et svarteperspill der barna, familiene og de ansatte sitter igjen med svarteper, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.

Intensjonen om å flytte tjenestene så nært barna og familiene som mulig er god, men uten mer penger og flere ansatte blir det bare fine ord, mener Kvisvik. Hun frykter at reformen vil svekke heller enn å styrke kommunale barnevernet.

– Dette er ikke et løft, det er bare en omfordeling av penger som allerede brukes, påpeker Kvisvik.

Når reformen trår i kraft, vil kommunene få økte utgifter knyttet til fosterhjem og institusjonsbruk. Dagens refusjonsordning, der staten dekker kommunenes utgifter, skal opphøre. I stedet skal kommunene få økte overføring.

– Vi vet at det fører til kamp om frie midler, sier Kvisvik.

– Feil rekkefølge

Når kommunene får større økonomisk ansvar, vil det fungere som et insentiv for å forebygge bedre og unngå plassering i fosterhjem eller institusjon, mener Horne.

– Regjeringen bygger på en utopi om at kommunen vil omstille seg fra omsorgsovertakelser til forebyggende tiltak. Men forebygging krever at vi jobber enda tettere på barna og familiene. Foreldrestøttende tiltak krever tid, påpeker Kvisvik.

Hun er svært kritisk til at regjeringen legger fram en barnevernsreform før den nye barneversloven er på plass. Loven må være utgangspunkt for hvordan barnevernet skal organiseres, mener hun.

– Ikke en gang tid til matpakke

Kvisvik støtter Hornes intensjon om å heve kompetansen i barnevernet. Men igjen mener hun at det mangler ressurser.

– Jeg opplever det som moraliserende når statsråden sier at ansatte i det kommunale barnevernet må prioritere kompetanseutvikling. Dette er folk som ikke engang kan prioritere å spise matpakka si, sier FO-lederen.

Hun etterlyser et løft etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Der ble kompetanseløftet fulgt av penger, slik at det var rom for å dekke opp når ansatte tok etter- og videreutdanning.

– Mange ansatte i det kommunale barnevernet er frustrert over og opplever seg overkjørt av det statlige barnevernet. Er det ikke bra at kommunene nå får mer ansvar?

– Hvis du skal ha glede av en slik frihet, må du ha kapasitet til å bruke den. Vi vet også at små kommuner har god nytte av samarbeidet med det statlige barnevernet. De store er mer kritiske, sier Kvisvik.

Hun mener at regjeringen på område etter område skaper strukturer som presser fram større kommuner og regioner.

– Barna taper

– Jeg opplever at statsråden fraskriver seg ansvaret for barnevernet ved å skyve mer og mer over på kommunene. Dette er et svarteperspill. Taperne er barna, familiene og de ansatte. Dette er svært bekymringsfullt, mener Kvisvik.

Hun er positiv til at barnevernet får en lovfestet plikt til å leite etter fosterfamilier i barnets slekt og nettverk.

– At familieråd lovfestes er også bra. Men igjen; det krever tid å jobbe sånn, fastslår Kvisvik.

– En svart fredag, konkluderer FO-lederen.

• Les om familieråd her: Barnevernet i Kongsberg reduserte akuttplasseringer med 90 prosent

KS: – Riktig retning

Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS, mener regjeringen staker ut riktig kurs for framtidas barnevern, men skulle gjerne sett at kommunene fikk et enda mer helhetlig ansvar. For eksempel skal det statlige ansvaret fortsatt ha ansvar for å rekruttere fosterfamilier. Et ansvar som burde være kommunalt, mener Eide.

– Det er ikke bare å knipse i fingrene og tro at kommunene hver for seg kan gjøre den jobben Bufetat gjør i dag. Men siden reformen først trer i kraft i 2020, mener jeg den kunne ha vært mer ambisiøs, sier Eide.

– Tror du at reformen vil fungere som insentiv for å forebygge mer?

– Den sterke troen på insentiver høres nok riktigere ut på et kontor i departementet enn ute i kommunene. Det som først og fremst betyr noe er fagligheten og kjennskapen til barnet og familien, mener Eide.

• Steinkjer: Barnevernet sliter med å skaffe fagfolk

Glad for kompetansestrategi

– Refusjonsordningen erstattes med frie midler. Hva mener dere om det?

– På rent prinsipielt grunnlag er argumentasjon for det riktig. Et fullt ansvar vil innebære at man gjør de prioriteringene selv, og også tar kostnadene. I praksis vil dette oppleves ulikt i store og små kommuner. Jeg tror ikke du vil få et entydig svar på det fra kommunene.

KS er svært positiv til regjeringens kompetansehevingsstrategi.

– Vi er helt enige i beskrivelsen om at det er nødvendig. Dette er kjærkomment, sier Eide.

Han er enig med Kvisvik i at det treng penger for å virkeliggjøre ambisjonene. Men dette er budsjettspørsmål, som må følges opp i statsbudsjettet, understreker Eide.

• Bodø får femårig utdanning for barnevernspedagoger i 2018

• Eksperter advarer mot klasseblindt barnevern