EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Lønnsoppgjøret i Staten har landet på økt bruk av lokale forhandlinger. Staten har fått gjennom å bruke over halvparten av ramma på lokale forhandlinger. Det åpnes også for at de lokale forhandlingene blir mer lokale, ved at de kan føres på lavere nivå enn før.

Les mer: FO: – Brukbart resultat i staten (fontene.no 26.5.2016)

Før ble nemlig den lokale delen av lønnspotten forhandlet på virksomhetsnivå. For høgskolene og universitetene betød det én forhandling for hele lærestedet. Nå åpnes det for å forhandle i hver enhet.

Se: Riksmeklerens møtebok om Ny struktur, punkt 2.2

Dermed kan den lokale lønnsforhandlingen delegeres ned til det enkelte fakultet. Slik ønsker staten å gi fakultetene økt frihet til å sikre seg kompetente ansatte med sine egne lønnstillegg.

Forhandlingene kan bli mer kompliserte

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) omfatter fire fakulteter, alle disse teller som enheter. I tillegg kommer flere forskningsinstitutter som Nova og Arbeidsforskningsinstituttet. Høgskolen og de tillitsvalgte der kan måtte forberede seg på ikke én samlet lokal forhandling, men over fire.

Avtalen som er inngått i staten presiserer at forhandlinger på enhetsnivå «skal søkes avklart» mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.

NEI TIL TRYNETILLEGG: Bente Kongsgård, Børge Strømgren og Rolf Magnus Grung underviser ved vernepleierutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eirik Dahl Viggen

Børge Strømgren, som er førsteamanuensis ved vernepleierstudiet og hovedtillitsvalgt for FO, kan ikke se at det blir noe av dette ved HiOA. Han mener de har et omforent system som fungerer godt som det er.

– Skulle arbeidsgiver kreve forhandlinger på enhetsnivå, vil FO gå imot, sier Strømgren til Fontene.

– Dårlig rekrutteringsidé

En kan lett tenke seg at et fakultet for teknologi og et fakultet for helsefag ønsker å gi ulike rekrutteringstillegg til et underrepresentert kjønn eller en spesiell fagkompetanse. I så fall kan ansatte ved fakultetene få ulik lønnsutvikling selv med samme faglige kvalifikasjoner og lik ansiennitet.

– Lønnsforskjeller mellom fakultetene er ingen god rekrutteringsidé, sier hovedtillitsvalgt Strømgren.

Som LO-mann står han fast på ideen om likelønn: Så lave forskjeller som mulig, helst null innen hvert kompetanse- og ansiennitetsnivå.

– Der ansatte kommer fra beslektede fagdisipliner vil det bare øke graden av kannibalisme internt dersom ett fakultet skulle lokke ansatte over til et annet fakultet. Jeg ser ikke verdien av slik horisontal rekruttering. Den samlede kompetansen blir uansett den samme.

Dette er ikke en virksomhet der en slik konkurranse vil fungere, mener Strømgren.

ARBEIDSGIVERS INITIATIV: Fagforeningene må tas med på råd om det skal bli noe av statens ønske om å forhandle ved hvert fakultet. Her fra sentraladministrasjonen ved HiOA.

Eirik Dahl Viggen

Trynefaktoren

Kollegene ved vernepleierutdanningen jubler over at det ikke ble streik. Ramma på 2,4 prosent er det forventede resultatet, og det er greit at spørsmålet om tjenestepensjon er satt i bero. De reagerer heller ikke like sterkt som hovedtillitsvalgt Strømgren på om det skulle innføres noen ulike tillegg fakultetene imellom.

Individuelle tillegg bør bare ikke være for store.

– Det må i så fall tilstrebes objektive kriterier for tilleggene. Det er ikke uproblematisk hvis de på samfunnsfaglig fakultet skulle få 10 000 kroner mer enn oss på helsefag, sier høgskolelektor ved vernepleierutdanningen Bente Kongsgård.

Kan headhunte forskere istedenfor lærere

Hvilke kriterier skal settes for forskjellige tillegg, undrer Rolf Magnus Grung, høgskolelektor.

– Noen forsker godt, andre er enere i å undervise.

Grung frykter at høgskolen, som streber etter å bli universitet, vil bruke den lokale lønnspotten til å rekruttere forskere, ikke undervisningspersonell.

– Det vil i så fall slå dårlig ut for vernepleierfaget. Det vektlegger i stor grad erfaring og klinisk kompetanse, ikke forskning.

Grung innrømmer likevel å ikke være veldig opptatt av hva andre tjener. Det er gode grunner til at folk tjener forskjellig, mener Grung.

Hovedtillitsvalgt Strømgren tror uansett det ikke blir de store tilleggene å dele ut, med bare 1,5 prosent ramme til lokal fordeling.

Mange forhandlingsløp på én gang blir tidkrevende

Med minst fire lokale forhandlingsløp vil tillitsvalgte ved Høgskolen få nok å gjøre. Strømgren tviler på at Jan Tore Sanners tanke om lokal forhandlingsfrihet styrker regjeringens kongstanke, å kutte byråkrati,

– Det blir flere møter, vi må starte tidligere og holde på mye lenger utover høsten. Det spørs om vi får så mye tid til forskning og undervisning. Men det er vel den veien hele samfunnet går, mer administrasjon, mer papirarbeid.