SOLFRID RØD

solfrid.rod@lomedia.no

Rammen for statsoppgjøret landet på 2,4 prosent, som i industrien.

Lønnstilleggene gis i form av et generelt tillegg på 1,15 prosent, samt en pott på 1,5 prosent som avsettes til lokale forhandlinger.

Dette er klart etter at meklingen i staten har pågått i hele natt.

Halvparten lokalt

Mimmi Kvisvik ville gjerne hatt den sentrale potten opp til 65 prosent, men mener likevel at resultatet er akseptabelt.

– Vi hadde gjerne sett at mer av pengene ble brukt sentralt, for å styrke likelønnsprofilen ytterligere i oppgjøret, men vi er sikre på at FOs tillitsvalgte vil ha likelønn og uttelling for kompetanse i tankene når de skal forhandle lokalt, sier Kvisvik.

Det generelle tillegget blir gitt fra 1. mai, tilleggene som kommer i lokale forhandlinger fra 1. juli. Frist for å gjennomføre de lokale forhandlingene er 30. november.

Den nye avtalen åpner for at lokale forhandlinger, som hittil har pågått på virksomhetsnivå, kan delegeres til enhetsnivå ved enighet.

Det er avtalt en økning i ubekvemstilleggene.

Lønnstaket er fjernet i statens lønnsramme og lønnsspenn, slik at det i prinsippet ikke er noen øvre grense for hva en statsansatt kan tjene.

– Fra diktat til forhandling

Det var ikke kroner og øre, men prinsipper som gjorde årets oppgjør krevende.

Regjeringen ønsker at lønnsdannelsen skal skje lokalt ute i de statlige virksomhetene. FO og LO krever sentral lønnsdannelse og føringer for den lokale potten, blant annet for å fortsette utviklingen mot likelønn.

Les også: Hvem skal forhandle lønn for de statsansatte?

Striden om framtidas lønnssystem i staten sendes nå over til et partssammensatt utvalg.

– Det er gjort betydelige endringer, men nytt lønns- og forhandlingssystem skal utvikles videre gjennom et partssammensatt arbeid. Vi er enige om mandat for utvalget som skal diskutere hvordan lønns- og forhandlingssystemet kan moderniseres og forenkles. Istedenfor et diktat fra arbeidsgiver har vi oppnådd at dette spørsmålet skal finne sine løsninger mellom partene og forhandles. I tillegg vil flere av årets løsninger også trekkes inn i det partssammensatte arbeidet og få en mer samlet vurdering, sier Kvisvik.

Det partssammensatte utvalget skal diskutere hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for lønnsutviklingen. Her vil FO stå hardt på likelønn og uttelling for kompetanse.

Tone Rønoldtangen, forhandlingsleder i LO stat, sier i en pressemelding at utvalgsarbeidet kommer til å bli krevende fordi partene har svært ulike ønsker.

Pensjon utsatt

Pensjon har også skapt hodebry i årets oppgjør. Staten definerer pensjon som en lovsak som skal ligge utenfor lønnsoppgjørene. Det innebærer at fagforeningene ikke har streikerett på spørsmål om pensjon.

– FO mener det er prinsipielt riktig når det gjelder tjenestepensjon. Men på tross av Lov om statens pensjonskasse har praksis likevel vært at vi har håndtert pensjonsspørsmål i forhandliger, for så å løfte det inn i loven, forklarer Kvisvik.

FO mener at pensjon er utsatt lønn og derfor skal reguleres i tariffavtalene. I staten er kun AFP tariffestet, mens tjenestepensjonen er lovregulert. Pensjon er ikke omtalt i den inngåtte avtalen med staten, og vi må dessverre avvente den endelige løsningen av dette spørsmålet, fastslår Kvisvik.

Pensjon i staten er lovregulert, mens den er tariffestet i kommunal sektor. Kvisvik tror og håper at kommunenes arbeidsgiver vil lede an i utformingen av framtidas pensjonssystem.

Både LO Stat, Unio og YS har akseptert meklingsresultatet. Det sendes nå på uravstemning blant medlemmene.

Staten: – Veldig fornøyd

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener det nye lønnssystemet vil ivareta kompetansebehovene og bidra til nødvendig kontroll med lønnsutviklingen i staten.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi oppnådde enighet i det statlige lønnsoppgjøret. Oppgjøret er innenfor rammen av frontfaget, og vi er kommet viktige skritt videre med å fornye og forbedre offentlig sektor, sier Sanner i en pressemelding.