Bilutleie hjelper Nav med å få 70 prosent ut i arbeid
Flere enn før går lenge på sosialhjelp. Mohamed Ali skifter dekk for å redde statistikken for Nav Asker.
Kvalifiseringsprogrammet har rundet ti år. For å lykkes legger Nav Asker alle krefter inn i å involvere arbeidsgiverne. Et viktig samfunnsoppdrag, ifølge Rent A Wreck Billigstad.
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
Mohamed Ali, 49 år gammel og deltaker i Navs kvalifiseringsprogram, la all vekta si på felgnøkkelen. Han hadde kort tid på seg. En grå Toyota Avensis skulle ha nye dekk før kunden kom om 15 minutter. Han dro kjapt til enda en hjulmutter, hardt. En fuktig panne reflekterte neonlyset fra verkstedtaket mens han presset litt til, litt til...
*Knepp*
Der røk gjengene. Mohamed kjente med fingeren at de satt dønn fast inne i hjulmutteren. Sjefen kom. Han så på det svarte hullet i alufelgen der det skulle vært en blank mutter.
– Går det bra? spurte Mohamed.
Sjefen bøyde seg ned og vurderte problemet.
– Ja, ingen problem, det går bra. Verkstedet tar det, sa Odd Arne Møller, daglig leder ved Rent A Wreck Billingstad i Asker.
FORKLARING: Nav startet kvalifiseringsprogrammet (KVP) for å redusere antallet langtids-mottakere av sosialhjelp. Likevel blir det flere langtids-mottakere. Samtidig har antall deltakere i KVP sunket. Langtids-mottakere av sosialhjelp er definert som mottakere i minst seks måneder i løpet av året. Grafikk: Fontene/LO Media Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet
Eirik Dahl Viggen
Mohamed Ali startet med arbeidstrening hos Rent A Wreck i vår og fortsetter til over sommerferien. Det går så bra at han akkurat har fått kontrakt på fast jobb med lønnstilskudd fra høsten.
Stikkordet er motivasjon, på alle fronter. Fontene tok turen til Nav Asker, en halvtimes kjøring vest for Oslo, for å lære.
• Solveig er på jobb fire døgn i strekk. – Men jeg har lyst til å få barn og egen familie en gang
• FAGARTIKKEL: Trygghet og sikkerhet for barn og ansatte i barnevernsinstitusjoner
Mohamed startet på Rent A Wreck i vår. Fra høsten blir det fast jobb med lønnstilskudd.
Eirik Dahl Viggen
Måltall og brukere slår hverandre i hjel
– Kravene om resultater og måloppnåelse som sendes ut fra departement og direktorat skaper et press om å få folk raskt ut i jobb. Mens målet vårt er å skreddersy planer for brukerne våre, forteller Ingrid Sofie Brevik, sosionom i kvalifiseringsteamet.
Kravene og brukergruppa slår hverandre litt i hjel, har Fontene hørt. Dette er mennesker som står langt unna arbeidsmarkedet. De har komplekse utfordringer og kvalifiserer til få andre tiltak.
Oppgaven virker ikke lett. Likevel har KVP ved Nav Asker en imponerende statistikk. Hele 70 prosent av deltakerne kommer ut i arbeid.
Jobben på Rent A Wreck bertyr arbeidserfaring, sosialisering og mye språktrening for Mohamed. Det er sjansen han har ventet på.
Eirik Dahl Viggen
Suksesskriteriene er å ha god tid og å skape tillit. Mange av deltakerne har mistet tilliten til systemet. Kanskje etter mange års runddans mellom programmer, avklaringer, kurs og praksiser.
– Deltakerne må merke at de har en hos oss som lytter og som er til å stole på. Til det trengs god tid. Det opplever jeg at vi har i KVP, i motsetning til steder jeg har jobbet før, sier Brevik.
• Vilde og Maria blir mer sosiale med apper på mobil
Kvalifiseringsprogrammet ble vedtatt av Stortinget i 2007 og rullet ut året etter av arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap). Det skulle være en av bæresøylene i et hurtigvoksende Nav. Målet var å få ned tallet på langtidsmottakere av sosialhjelp. Folk skulle ut av vedvarende fattigdom og avhengighet, inn i jobb. Eller trygd, selv om akkurat det ikke ble framsatt som noe hovedmål.
Det gikk sånn passe. På de ti årene som har gått, har antall langtidsmottakere av sosialhjelp krøpet jevnt oppover. Fra 43 000 til over 50 000 mennesker som mottar sosialhjelp i seks måneder eller mer i løpet av året.
Halvparten av arbeidstiden deres går til å motivere arbeidsgiverne. Fv: tillitsvalgt for FO Anette Wagle og KVP-veilederne Anniken Wiborg, Marie Bergli, Ingrid Sofie Brevik og Heidi Kaniewski.
Eirik Dahl Viggen
KVP fungerer men færre deltar
Har kvalifiseringsprogrammet noen effekt? Ja. Det er konklusjonen i en evaluering Frischsenteret gjorde i 2016. Deltakerne har i snitt 18 prosent økt sannsynlighet til å komme i jobb. Men bare en fjerdedel er i arbeid seks måneder etter endt program, ifølge en rapport fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2013. Jobbspekteret domineres av ufaglært og dårlig betalt arbeid. Dermed er de fleste eks-deltakerne som arbeider, fortsatt avhengige av offentlige ytelser fra Nav.
I 2016 passerte de totale utgiftene til sosialhjelp 6,2 milliarder kroner.
Arbeids- og sosialdepartementet er bekymret for at kommunene lar for få komme med i programmet. Da KVP ble innført, ble det beregnet at 15 600 personer hadde behov for å delta. Men i løpet av toppåret 2010 deltok bare 11 900 personer. I 2016 var tallet nede i 9000. Departementet vil stramme opp lovverket om KVP, med et forslag som har vært på høring fram til 20. juni (se undersak). Her påpekes at KVP er noe innbyggere har rett til, gitt noen kriterier. Har ikke kommunene tilpassede tiltak, så får de se å lage dem.
Norge ble en ensom arbeidsplass
Mohamed Ali kom fra Somalia i 1997. Han var 28 år og bodde først på et mottak i Narvik. Året etter var han bosatt i Asker. Han fikk seg en jobb for en renholdsbedrift. Her ble han i to år. Etterpå jobbet han to år med klargjøring av biler for en lokal bilforhandler. En annen jobb var å steke vafler i en lagerkantine samtidig som han utførte renhold og forefallende arbeid.
Journalistens note om somaliere: Et mer sosialt folkeslag skal du lete lenge etter. Praten går. Med familie, venner og på jobb. «Alenetid» finnes ikke på somalisk. For somaliere som kommer til Norge er det et sjokk å oppdage alenekulturen. Det skjedde med Mohamed Ali. Ensomhet preget alle jobbene han fikk. Han sto opp om morgenen, gikk på arbeid og fikk noen instrukser av sjefen. Resten av arbeidsdagen tilbrakte han alene. Det ble lite sosialt, og aldri noe dypdykk i det norske språket. Årene gikk.
Bildene skal skinne som juveler når klargjøringen er ferdig.
Eirik Dahl Viggen
I 2013 ble han alvorlig syk, med nyresvikt. Han fikk behandling med dialyse og falt ut av arbeidslivet en stund. To år senere fikk han transplantasjon, men først i 2017 mente legen at han var klar for å jobbe. Etter en lengre periode på arbeidsavklaringspenger fikk han plass i kvalifiseringsprogrammet.
Men selv om du får plass, betyr ikke det automatisk en innplassering i jobb. Nav har lenge brukt private firmaer for å hjelpe til med å finne praksis- og arbeidsplasser. I Mohameds tilfelle var det Hero Kompetanse som ble bindeleddet.
Fant arbeidsgiver på Facebook
Odd Arne Møller er eier og daglig leder på Rent A Wreck Billingstad. Han er en trønder i 40-årene som for noen år siden bosatte seg i Asker. I starten jobbet han alene. Men i fjor passerte bilparken 25 enheter. Det er det kritiske punktet der du begynner å trenge medarbeidere til å vaske og polere, støvsuge, skifte dekk, hente biler. Han annonserte etter en bilklargjører på Finn, men det var en post på Facebook som ga utslag. En venn delte innlegget, som så ble plukka opp av Hero, som så kobla Odd Arne med Nav Askers kvalifiseringsprogram. Det store spørsmålet var om Odd Arne kunne tenkes å ta imot en person som ifølge kriteriene står langt fra arbeidslivet grunnet dårlig språk, helseproblemer og store hull i CV-en. Odd Arne tok sjansen.
• Else Karin går glipp av 58 700 kroner for master
• Rusavhengige kan miste viktig dagtilbud
Odd Arne Møller arbeidet tidligere i selskapet Podium, som tiltaksarrangør. Akkurat det Hero Kompetanse driver med.
– Uvitenhet er utbredt blant arbeidsgiverne. Men jeg visste hva dette handlet om. Jeg ville bidra, sier Odd Arne Møller.
– NAV har blitt mye mer markedsorientert. Det er dobbel verdiskapning. Mohammed får en plass i selskapet mitt. Staten støtter meg med gratis arbeidskraft, i alle fall i starten, og jeg gjør en samfunnsgjerning.
Vi trodde at arbeidslivet skyr jobbsøkere som ikke har en komplett, strømlinjeforma CV. Men noe har skjedd.
Nyhet: Bedriftene vil inn i KVP
Stopp pressen! Her er en gledelig nyhet etter mange års klaging om det ekskluderende arbeidslivet: Arbeidsgiverne er på glid, selv om de fortsatt trenger å motiveres til å ta inn mennesker fra Nav. Arbeidsgiverne tar en risiko med å åpne opp, det må anerkjennes, mener KVP-veilederne i Asker.
Sosionomenes fag er nettopp å motivere mennesker til endring. Nå bruker de det på arbeidsgiverne. Brorparten av arbeidstiden går med til å følge opp bedrifter som kan gi arbeid til deltakere i kvalifiseringsprogrammet. De har mer tid til det nå, etter at de fikk såkalte mentorer ut på arbeidsplassene. Dette er vanlige ansatte som påtar seg oppdraget med å følge opp en KVP-deltaker, som en arbeidskamerat som gir tips og vink om arbeidsplassen. Inkludert sosiale koder, og hvordan forholde seg til sjefen. Mentorene har frigjort tid for KVP-teamet til å jobbe tettere opp mot arbeidsgiverne.
Sosionom Heidi Kaniewski elsker resultater. Om ikke fast jobb for deltakerne, så i hvert fall positiv utvikling og økt livskvalitet.
Eirik Dahl Viggen
Nav følger to spor for å få folk ut på arbeidsarenaen. Det tradisjonelle har vært «train and place». Det betyr først kursing, så ut på en arbeidsplass med lønnstilskudd og mentor. Men i senere tid har har de heller prøvd å få folk rett inn i en ordinær ansettelse, med tett oppfølging av Nav-veileder, forteller Anette Wagle. Hun er ikke i KVP-teamet, men har liknende oppgaver som jobbkonsulent med tett oppfølging i prosessen med å få mennesker i jobb.
Hvilket spor de skal følge avhenger av brukeren. Mange kan ha en veldig skral CV. En del har aldri vært ansatt noe sted. Noen må ha på plass ganske mye – personlig økonomi, ordninger med barn, bearbeiding av sosial angst og brutte relasjoner – før de er klare for å møte opp på en jobb. For andre er det å være i arbeid noe som drar dem framover og letter andre bekymringer.
Målstyringa må sosionomiseres
Politikere og byråkrater har ett uttalt mål med ordninger som kvalifiseringsprogrammet: Å få folk i jobb. Helst litt kvikt. Sosionomer er opptatt av langsiktig endring og økt livskvalitet. Hvordan er det å stå i krysspress mellom resultatmål og egne yrkesidealer?
– Deltakerne våre skal ikke bare kvalifiseres til arbeid. Men det er det vi måles på, sier KVP-veileder, Ingrid Sofie Brevik.
– Og skal de først ut i jobb, handler det om å kunne stå lenge. Ikke bare to måneder.
Etter ti år med kvalifiseringsprogram i Asker, sitter KVP-teamet igjen med en viktig erfaring: For å få folk «over i jobb», må valget av arbeid bygge på personens egentlige og personlige ønsker. Mange sier at de ønsker seg jobb på sykehjem, for eksempel. Men ofte er det motivert av at de har venner som jobber der. Deltakerne får derfor det veilederne kaller jobbsmak: De får jobbe der i kort tid for å se om det svarer til forventningene.
• FAGARTIKKEL: Det kommer an på øynene som ser
• FAGARTIKKEL: Hva får et menneske til å endre seg etter et helt liv med rus?
Realitetsorientering er viktig: Som at ufaglærte jobber er mest turnus, og at servicenæringa ansetter så å si bare folk på deltid. Når en alenemor til tre skal ut i heltidsjobb, er det mye logistikk som må på plass før det er realistisk å ta den jobben.
Lønna fra kvalifiseringsprogrammet har Mohamed investert i bruktbil. Kjøpt hos arbeidsgiver, selvfølgelig.
Eirik Dahl Viggen
Motiverer hverandre
Mohamed Ali trekker fram en støvsuger og starter på et bilinteriør. Etter 21 år i Norge, etter en rekke alenejobber og etter å ha overlevd en livstruende sykdom, har han bestemt seg. Denne gangen skal han lykkes! Arbeidspraksisen hos Rent A Wreck er gull verdt. Han jobber tett sammen med sjefen og to kolleger og snakker norsk hele dagen. Arbeidsinnsatsen vil resultere i en sterk attest, lover sjefen. I det siste har Mohamed tatt imot kunder, også når sjefen ikke er til stede. Ansvaret på jobb utvides gradvis, i likhet med CV-en.
– Målet mitt er fast jobb. Jeg har kone og tre barn, pluss to med ekskona. Jeg vil ha det bedre økonomisk.
Når det blir ordinær jobb, skal lønna brukes på ferie, ski- og fotballutstyr til ungene og det store målet om å kjøpe egen bolig.
Det er nettopp dette som motiverer Mohameds veileder Heidi Kaniewski.
– Dette er gøy. Det gir meg glede og energi å se slik positiv utvikling. Også andre steder der vi ikke kommer helt i mål med jobb, bare det skjer en utvikling.
Samarbeidet med arbeidsgiverne er viktig. Kaniewski liker å være ute i samfunnet framfor å gro fast på Nav-kontoret. Framskrittene i KVP skjer noen ganger fort, men som regel ganske langsomt og møysommelig. Det er ikke sikkert de politiske «igangsetterne» vil høre slikt. Men det er slik det må være, ifølge de folkene som gjør at kvalifiseringsprogrammet gir reell endring med varig virkning.
• FAGARTIKKEL: Traumebevisst omsorg: Ny forståelse gir nye muligheter
• FAGARTIKKEL: Nødrop fra barnevernet: «Nå orker jeg ikke mer!»
Regjeringen vil tvinge kommunene til å åpne opp KVP for flere ved å:
• Senke aldersgrensen fra 19 til 18 år
• Presisere for kommunene at de kun i særskilte unntakstilfeller kan avvise søkere
• Presisere at programmet skal gis inntil to år, med mulighet for ett års forlengelse
• Presisere at deltakelse i KVP ikke hindrer senere deltakelse i nytt program
• Åpne for ubegrenset antall gjeninntak i avbrutt program
• Åpne for fravær uten kvalifiseringsstønad, for eksempel ved soning, omsorg for barn, arbeidsutprøving
• Utvide mulighetene for å ta utdanning og læretid innenfor KVP
Flere saker
– Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere, sier FO-leder Marianne Solberg. Her med Claus Moxnes Jervell.
Kasper Holgersen
Flere menn må inn i sosialarbeider-yrket: – Vi må si til gutta at vi trenger dem
FO-leder Marianne Solberg kom med en tydelig beskjed til NHO.
Simen Aker Grimsrud
FO-lederen på streikemarkering: – Kom ikke og tilby oss småpenger
Sosionom Anita Ingjerd og psykolog Karoline Seheim leder foreldregruppe i Lillestrøm.
Anne Myklebust Odland
Skolefravær tærer på foreldre: – Viktig at vi lar dem få ut gørr og vonde følelser
Rønnaug Jarlsbo har skrevet bok om tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen. Hun er journalist i Fagbladet.
Agnete Brun
Mina og Mille (16) døde av overdose. Rønnaug Jarlsbo har forsøkt å finne ut hvorfor det gikk så galt
Gunnar Sjøli Porsanger bekymrer seg for utviklingen i rustilbudet.
Hanna Skotheim
Gunnar fikk hjelp til å bli rusfri over tre år. I dag hadde han fått maks ni måneder
Nav-direktør Hans Christian Holte sier at de jobber med å få ned ventetidene
Stian Lysberg Solum / NTB