Jathushiga Bridget Rajah

jathushiga.rajah@lomedia.no

Vernepleier Torill Brunsvik har jobbet i ulike stillinger i Kristiansund kommune i 28 år. Siden 2009 har hun vært saksbehandler i barnevernet. Ifølge toppsjefene i kommunen er Brunsvik en illojal ansatt.

– Vil de at min lojalitet som ansatt i kommunen skal gå foran min lojalitet til de jeg er ansatt for å hjelpe? spør Brunsvik.

Nå har hun gått til søksmål mot kommunen for trakassering, og partene venter på at saken skal bli avgjort i tingretten.

Mange netter under kommunens utredning sov Brunsvik kun to timer. Hun brukte nettene på å skrive og forklare hvordan hun jobber i barnevernet til Kristiansund kommune.

Kjell Langmyren

Krevde erstatning

Historien begynner med en gutt med en autismediagnose. Ansatte ved skolen skal ha holdt gutten med makt uten vedtak. Skolen på sin side mente at dette var et ekstremtiltak de var nødt til å utføre fordi gutten var stadig mer utagerende. Ifølge skolen kunne dette skyldes situasjonen hjemme. Rektor mente at barnevernet burde vurdere muligheten for fosterhjemsplassering.

Brunsvik var barnevernets saksbehandler. Hun kom fram til at gutten fikk god omsorg hjemme. Moren spurte Brunsvik om det kunne være lurt å bruke advokat, blant annet på grunn av forholdene på skolen.

– Jeg støttet dem i deres vurdering av barnets behov for juridisk bistand, sier Brunsvik til Fontene.

Skoletilbudet ble påklaget av familiens advokat, og kommunen erkjente at gutten ikke hadde fått det skoletilbudet han hadde krav på. Advokaten krevde deretter en erstatning fra kommunen for manglende skoletilbud. Det var da snøballen begynte å rulle for Brunsvik.

En mandag i oktober 2016 ringer personalavdelingen. En av kommunalsjefene har skrevet en bekymringsmelding om henne. Hun blir innkalt til et møte. Bruns-vik spør hva som står i meldingen. Det får hun ikke vite. Hun spør så om hennes nærmeste leder er orientert om meldingen.

Brunsvik legger på røret og går for å snakke med sin sjef. Spørsmålene virvler i hodet. Det uroer henne at hun ikke vet hva meldingen inneholder.

Bekymringsmeldingen

Brunsvik kontakter advokat samme dag som hun får telefonen fra personalavdelingen. Advokat Åke Sjøberg ber kommunen formelt om innsyn. Som part i saken hadde Brunsvik krav på å kjenne innholdet i meldingen, slik at hun kunne komme forberedt på møtet. Endelig får Brunsvik selv lese meldingen, som advokaten hennes fikk på e-post fra kommunens personalavdeling.

– Da jeg så hvilken barnevernssak det gjaldt, ble jeg egentlig lettet. Jeg var helt trygg på vurderingene mine i denne saken, forteller Brunsvik.

I bekymringsmeldingen ble Brunsvik beskyldt for å ha brutt taushetsplikten. Hun ble også anklaget for tjenesteforsømmelse, og for ikke å ha gått tjenestevei da moren spurte om hun burde hyre advokat. Kristiansund kommune har også et sett med «leveregler». En av disse er «vi snakker med og ikke om», altså at ansatte skal snakke med hverandre og ikke om hverandre. I bekymringsmeldingen stod det at Brunsvik hadde brutt denne regelen.

Kommunalsjefen hadde ikke snakket med Brunsvik før hun skrev meldingen.

Leder ikke informert

Barnevernsleder Elin Christine Melby, Brunsviks nærmeste leder, var ikke kjent med at det var blitt skrevet en bekymringsmelding.

– Jeg skulle ønske jeg ble orientert i forkant. Dette gir, slik jeg ser det, en større mulighet til å ivareta den ansatte. Brunsvik ønsket å ha meg mer involvert i saken enn det jeg fikk mulighet til, sier Melby.

Brunsvik selv mener det er graverende at hennes leder ikke var informert.

– Det har kjentes ut som de var ute etter meg som person, ikke meg som barnevernsansatt, sier hun.

Våkenetter

Brunsvik merker bekymringsmeldingen på kroppen. Det er fortsatt mørkt i soverommet når hun sniker seg ut om nettene. Resten av huset sover. Klokka er ett på natta, det er kun to timer siden hun la seg. I lyset fra PC-skjermen argumenterer hun for sin sak. Om hvordan man jobber i barnevernet, at hun ikke har brutt taushetsplikten.

Å bli beskyldt for å være illojal har vært tungt.

– Gjennom hele denne prosessen har jeg fått tilbakevendende press over brystet, som om jeg ikke får puste skikkelig og har store søvnproblemer, sier Brunsvik.

Brunsvik opplever det som om hun ble straffet for en barnevernsfaglig vurdering hun fortsatt står for.

Kjell Langmyren

Fem måneders utredning

Personalavdelingen skulle utrede om det var hold i bekymringsmeldingen. Brunsvik opplevde det som om hun ble etterforsket. Hun fikk vite at dette var en høyt prioritert sak som skulle avklares kjapt. Men ukene ble til måneder. 22.november 2016 søkte Brunsvik om ulønnet permisjon fra jobben.

Tre måneder seinere, i februar 2017, har personalavdelingen en rapport klar. Det er da fem måneder siden Brunsvik fikk telefonen om at det var skrevet en bekymringsmelding om henne. Konklusjonen er klar: Brunsvik har ikke brutt taushetsplikten. Hun er ikke skyldig i tjenesteforsømmelse, eller for brudd på kommunens leveregler. Men kommunen mener hun har opptrådt illojalt mot dem som arbeidsgiver. Kommunen beklager ikke måten de har håndtert saken på.

Fulgte regelverket

Fontene har bedt kommunalsjefen som skrev bekymringsmeldingen fortelle sin versjon. Hun henviser til rådmannen i Kristiansund kommune, Arne Ingebrigtsen. Det samme gjør rektoren på skolen som holdt gutten med makt uten vedtak.

Rådmann Ingebrigtsen sier at han har snakket med begge for å orientere seg om saken. Siden de har en rettssak gående, har Ingebrigtsen ikke snakket med Brunsvik.

Det er rådmann i Kristiansund kommune, Arne Ingebrigtsen, som svarer på vegne av kommunen.

Per Kvalvik

– Vi har fulgt kommunens regelverk når det gjelder slike saker, noe som tilsier behandling på lavest mulig nivå, sier Ingebrigtsen.

– Hvis retten skulle mene at det er svakheter i regelverket, vil vi se på det etter at saken har vært i tingretten, sier han.

– Hvorfor var ikke Brunsviks nærmeste leder orientert om meldingen hvis dere ønsket å løse dette på lavest mulig nivå?

– Jeg er ikke kjent med at partene ikke har snakket sammen, sier Ingebrigtsen.

Må endre personalpolitikken

Brunsvik opplever det som om hun ble straffet for en barnevernsfaglig vurdering hun fortsatt står for.

– Skal barnevernsansatte i Kristiansund kommune nå være redde for å bli anklaget for lovbrudd av sin egen arbeidsgiver når de gjør jobben sin? spør hun.

Siden hun gikk ut i permisjon har Brunsvik blitt valgt som fylkessekretær i FO Møre og Romsdal på fulltid. Brunsvik har hatt flere verv i kommunen, og sitter i dag også i bystyret, og i hovedutvalget for helse, sosial og omsorg. Hun har også tatt en lederutdanning på deltid betalt av kommunen.

Selv om personalavdelingen konkluderte at Brunsvik ikke var skyldig i anklagene i bekymringsmeldingen, har meldingen hatt en pris.

– Dette har gjort noe med omdømmet mitt. Slik jeg ser det er karrieren min i Kristiansund kommune rasert, sier Brunsvik.

Før bekymringsmeldingen hadde hun et ønske om etterhvert å søke jobb som teamleder i barnevernet. Hun trivdes godt der. Nå er hun usikker.

– Jeg kommer ikke tilbake hvis personalpolitikken i kommunen er slik den er i dag.