JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sosialarbeiderprisen:

Årets sosialarbeider har alltid åpen dør, heier på videreutdanning, veiledning og tull og tøys

Gerd Schumann mener man må ha balanse i privatlivet for å klare å stå i jobben. Selv har hun oppnådd det, og har jobbet i barnevernet siden 1995.
Gerd Schumann er veldig glad for å ha blitt kåret til årets sosialarbeider, men hun synes også at det kan bli i overkant mye oppmerksomhet.

Gerd Schumann er veldig glad for å ha blitt kåret til årets sosialarbeider, men hun synes også at det kan bli i overkant mye oppmerksomhet.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I fjor ble hun nominert til årets kommuneprofil. I år er hun kåret til årets sosialarbeider. Gerd Schumann forsto grunnlaget for den første nominasjonen bedre enn prisen hun nå har fått.

– Det er jo så mange flinke sosialarbeidere der ute, sier enhetslederen for familie og barnevern i kommunen Aurskog-Høland.

Fontene møter Schumann i Oslo sentrum. Senere samme dag skal hun til Fellesorganisasjonens lokaler. Der er hun invitert til FOs podkast for å snakke om prisen. Schumann synes det er litt mye styr. Barnevernspedagogen liker egentlig å holde på i det stille. Men ifølge FOs landsstyre er det hun som har fortjent prisen i år. Blant annet for sitt gode samarbeid med andre instanser, stabilt lederskap og kompetanseheving. Og det krever sin oppmerksomhet.

– Det er såpass stort at det er vanskelig å ta innover seg, sier hun.

En drømmer

54-åringen har jobbet i barnevernet helt siden hun var ferdig utdannet i 1995. Først som saksbehandler, så teamleder og så barnevernsleder fra 2010 og fram til i fjor. Da ble hun enhetsleder og jobber nå for at lederne fra de ulike instansene skal samarbeide bedre på tvers. Det må til for at kommunen skal klare å realisere barnevernsreformens mål om tidlig innsats og forebygging.

– Samarbeidskulturen må være en naturlig del av strukturen. Det skal ikke være personavhengig om man samarbeider godt eller ikke, sier Schumann.

Bedre samarbeid mellom alle barne- og voksentjenestene i kommunen, er Shucmann sin drøm. Det passer fint for en som betegner seg som en drømmer.

– Men du kan ikke bare ha drømmere rundt deg for da skjer det ikke så mye. Men jeg kan få med meg folka mine og lage et drømmescenario som vi kan strekke oss etter. Og så må vi også se på hva som er realistisk å få til.

– Er drømmen du har nå realistisk?

– Ja. Jeg må bare få nok tid til å realisere den. Kulturendring tar tid.

Gerd Schumann vil gjerne understreke at selv om hun er en drømmer, så er hun også en som gjennomfører.

Gerd Schumann vil gjerne understreke at selv om hun er en drømmer, så er hun også en som gjennomfører.

Hanna Skotheim

Styrke bemanningen

I sin tale til årets sosialarbeider sa FO-leder Mimmi Kvisvik at den jobben Schumann har gjort ikke har kommet av seg selv, men at det krever hardt arbeid over tid. Noe av det første Schumann tok tak i da hun ble barnevernsleder i Aurskog-Høland for 13 år siden, var å øke kompetansen i barnevernstjenesten. Det jobber hun fortsatt med. For eksempel at det må øremerkes midler til barnevernet slik at de kan styrke bemanningen hvis noen ansatte skal ta videreutdanning.

– Det er typisk oss i barnevernet å tenke at «det får vi til». Men det sliter veldig på de som er igjen, sier Schumann.

I Aurskog-Høland skal de nå styrke laget med en vikar mens en annen fullfører sin master i ledelse. Schumann mener vikarordningen må settes mer i system slik hun mener den er for lærere i skolen og vil se de øremerkede midlene.

Lederen for europeiske sosialarbeidere: Krigen har gjort det tydelig hvor viktig sosialt arbeid er

Tull og tøys

Det som også tar tid, er å finne sin plass på jobben. Det har derimot de ansatte i barnevernstjenesten i Aurskog-Høland hatt god tid til. Mange av dem har vært der siden før Schumann startet som barnevernsleder i 2010. Når man har stått i så mye sammen over så mange år, får man en helt spesiell relasjon, synes Schumann. For henne som leder har det vært viktig at de ansatte har følt seg verdsatt av henne og at de har følt seg i stand til å stå i hverdagen.

– Da kreves det åpen dør til lederne, veiledning og en god grunnpakke med kurs og veiledning som alle ansatte hos oss må ha. Og så må vi tulle og tøyse.

Selv har Schumann hatt både dårlige og gode ledere som hun tar med seg lærdom fra. Blant annet fra tida på sykehjem. Der jobbet hun både på kjøkkenet, vaskeriet, som renholder på avdelingen og som pleier. Etter å ha vært innom flere steder på samme arbeidsplass, forsto hun hvor viktig det er å vite hva andre tenker og hvordan andre har det for å klare å tilrettelegge best mulig. Da hun begynte å jobbe som pleier, visste Schumann for eksempel hvordan hun skulle plassere ettermiddagstralla slik at de på kjøkkenet kunne hente den mest effektivt.

I dag tenker hun mye på det som leder: Hvordan vil de ansatte bli møtt av henne? Hvordan vil familiene møtes? Og hva med samarbeidspartnerne?

Balanse i livet

I tillegg til alle hensynene som må tas på selve arbeidsplassen, er det også viktig å ha balanse i privatlivet for å klare å stå i jobben. Det opplever i hvert fall Schumann.

– Du kan ikke sykmelde deg fra livet ditt, men du kan sykmelde deg fra jobben. Jeg tror mange sykmeldes fordi de strever på hjemmebane.

Schumann mener selv at hun har oppnådd balanse i livet. Naturen gir henne den roen hun trenger. Og så gir barna og travelheten som det medfører, at hun tvinges til å koble ut jobb.

– Skal du jobbe lenge et sted, må du legge en strategi. Noen dager sier jeg derfor til folka mine at de må gå hjem og komme tilbake igjen dagen etter. De må ikke dra det ut. Da blir kvelden så kort og de sliter seg helt ut.

Årlig pris

Hvert år deler FO ut sosialarbeiderprisen. Den går til et medlem eller en gruppe medlemmer som i «særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til fagutvikling innenfor fagfeltene til barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.»

I fjor gikk prisen til vernepleier May Østby som var den første i Norge med å inkludere utviklingshemmede som medforskere.

Prisen er på 40.000 kroner som prisvinneren kan bruke på konferanser, kompetanseheving eller annen faglig utvikling.