Albanske Diana tok alle kurs hun kunne få i norsk fengsel. Nå vil hun bli designer

KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst og lyd)

katharina@lomedia.no

MARTIN SLØRDAL GUTTORMSEN (foto og lyd)

martin.slordal@lomedia.no

De siste ti årene har antall utenlandske innsatte i norske fengsler økt betraktelig. Bak statistikken er det mange personlige historier. En av dem er Dianas. Hun har sonet over tre år i norske fengsler.

6. april 2014, svenskegrensa ved Kongsvinger

Diana tviholder på rattet til Passaten. Hun småprater med lillesøsteren og datteren på halvannet år. Blikket er rettet framover. Snart er de framme. Da kan Diana senke skuldrene, få betalingen og fortsette livet som småbarnsmor i Antwerpen. Men først må hun krysse grensa fra Sverige inn i Norge.

BLE TATT MED NARKOTIKA: Diana beskriver det som et sjokk da politiet stoppet henne på svenskegrensa. Med datteren på fanget blir hun konfrontert med funnene politiet gjør i bilen.

Martin Guttormsen Slørdal

Tatt på grensa

Som ut fra intet dukker to politi­biler opp. Den ene ser hun i bakspeilet, den andre kommer rett mot henne. Fra turen startet i Belgia har Diana fryktet at dette skulle skje. Når hun har møtt ulende politibiler på motorveien, har magen strammet seg og svetten begynt å renne. Men hver gang har det gått bra – ingen politibil har stanset henne før i dag.

Det er ingen tilfeldighet at det skjer her og nå. Politiet har festet en GPS-sender under bilen hennes og fulgt kjøreruta gjennom Tyskland, Danmark og Sverige. Under reservehjulet i bagasjerommet finner politimennene det de jakter på – to og et halvt kilo kokain og seks kilo heroin.

Narkotikaen skulle Diana fraktet til en leilighet i Oslo. Den sender henne og søsteren rett bak murene til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Datteren og søsteren var med på smuglerturen for at det skulle se ut som en normal ferie.

Barnevernet tar seg av datteren. Etter kort tid reiser datteren og Dianas søster til Albania.

1985, Albania

Diana kom til verden i Laç i kommunistiske Albania 18. september 1985. Hun vokste opp som nest eldst i en muslimsk familie. Moren var hjemmeværende. Faren prøvde seg som forretningsmann gang på gang. Han solgte biler, åpnet møbelbutikk og klesforretning. Det går dårlig med forretningene. Diana beskriver barndommen sin som svært vanskelig.

Da Diana var 15 år, orket hun ikke mer. Faren nektet henne å gå på skolen. Diana var redd for å bli tvangsgiftet og rømte hjemmefra til Italia, og videre til Belgia hvor søstrene etter hvert bosatte seg.

Men livet som ulovlig immigrant uten arbeidstillatelse var tøft. Hun fikk smaken på kokain. Hun jobbet som vaskehjelp, vasket et hus og tjente 50 euro. Det var nok til et gram kokain og noen timer intens lykkerus – en etterlengtet flukt fra virkeligheten og kjæresten.

VANSKELIG OPPVEKST: Diana rømte hjemmfra som 15-åring. Hun brukte narkotika for å flykte fra virkeligheten. Festen kunne starte i Antwerpen og ende i Rotterdam dagen etter.

Martin Guttormsen Slørdal

Juni 2012, Antwerpen

Livet endrer seg når Diana blir mamma i juni 2012. Like etter fødselen drar kjæresten fra henne, og Diana får dårlig råd. Med aleneansvaret for datteren er hun i beit for penger til husleie og melk til babyen. Når hun blir tilbudt 3000 euro for å kjøre kokain fra Belgia til Oslo, klarer hun ikke motstå fristelsen.

De to første kurerjobbene går smidig. Hun leverer stoffet og tjener raske penger. Men det tar brått slutt ettermiddagen i april 2014. To år senere – i mars 2016 – faller dommen i en av de største narkotikasakene som har vært i Follo tingrett. Diana får en ubetinget dom på ni år og tre måneder. Hun anker umiddelbart.

REALITETSORIENTERING: I fengsel har Diana truffet rusmisbrukere som lever svært tøffe liv. Hun angrer fordi hun har bidratt til at andre menneskers elendighet som kurer.

Martin Guttormsen Slørdal

11. januar 2017, Borgarting lagmannsrett

Diana står tidlig opp for å sminke seg med svart kajal rundt øynene og lyserosa leppestift. En medinnsatt har flettet det blekede håret og formet fletten som en buktende slange. En politibil frakter Diana den korte turen fra Bredtveit fengsel til Tinghuset i Oslo sentrum.

Hennes framtid skal avgjøres i åttende etasje i Borgarting lagmannsrett. Det er ellevte gang hun forklarer seg for politiet eller i retten. Hun er et sentralt vitne. Skjebnen til flere tiltalte i samme sak er avhengig av henne. Det er krevende å huske detaljer så langt tilbake i tid. Avhøret pågår i tre hele dager. Diana har sovet dårlig og er sliten, men anstrenger seg. I vitneboksen bruker hun hendene og snakker opprørt. Hun innrømmer kjennskap til kokainen, men nekter for at hun visste om heroinen. Etter tre måneder – 31. mars – er rettsaken over. Så starter den lange ventetiden. Dommerne trenger tid på å bestemme seg.

LÆRT MYE: Før Diana kom i fengsel, levde hun et utsvevende liv med festing, alkohol og narkotika. Bak murene har hun lært seg å ta ansvar for eget liv.

Martin Guttormsen Slørdal

24. april 2017, Telemark fengsel, Kragerø avdeling

Det er tre år siden politiet pågrep Diana på grensa til Norge. Nå er hun blitt en erfaren innsatt. Hun har sonet i fengslene på Bredtveit, Ravneberget og nå sist i Kragerø. Det er ulike årsaker til at hun har skiftet fengsel. Oftest fordi hun må være i nærheten av et rettslokale eller fordi hun selv ønsker å flytte. Høysikkerhetsfengselet i Kragerø er favoritten.

Bak en mørkegrønn, låst celledør, på seks kvadratmeter, har Diana akkurat reist seg fra den trange fengselssenga og rettet på den litt korte, litt trange kjolen. Hun er glad og stolt. I helga sydde hun en veske, kjolen hun har på seg, og en til datteren i samme blomstrede stoff.

Diana trives aller best når hun sitter ved symaskinen, retter ut stoffet, trykker ned pedalen og ser at klærne hun har tegnet tar form, Da glemmer hun murene som omringer henne og dørene som omhyggelig låses.

I fengsel har hun kastet seg over alt av kurs og opplæring. Hun har lært seg å designe og sy klær, snakke engelsk, klippe hår og lage mat. Ingenting av dette kunne hun fra før. Det har gitt henne selvtillit, og hun kjenner at hun har funnet seg selv. Før manglet hun en retning i livet. Nå vet hun hva hun vil: bli designer og åpne en egen butikk. Og hun vil bli en god mor. Datteren skal få mulighetene Diana ikke fikk. Hun skal gå på skole og ta en utdanning. Men først må Diana sone ferdig dommen.

ESTETIKER: Diana glir glad når hun brodere, syr og viser fram det hun har laget. I framtida ønsker hun å leve av å designe og sy egne klær og vesker.

Martin Guttormsen Slørdal

Redd for framtida

Å sitte i fengsel er smertefullt, men Diana nekter å la fengselslivet knekke henne. Hun har gode samtaler med forståelsesfulle ansatte i Kragerø. Men innimellom tar bekymringene overhånd. Hun ligger våken om nettene og tenker på framtida og datteren og er redd for å bli utvist fra Schengen. Drømmen er å bo Belgia sammen med familien.

Hun tenker at datteren kanskje ikke vil bo med henne etter soning. Hun var bare ett år da moren måtte i fengsel. Nå er datteren fire og bor med bestemoren. Diana har truffet henne fire ganger på tre år. Med albanske lønninger er det dyrt å reise til Norge. I Albania kan en leve flere måneder for det samme som reisen og oppholdet koster.

Men tanken på dommen plager henne mest. Like etter rettssaken, var hun optimist. Hun følte juryen, dommerne og statsadvokaten trodde på henne. Men ventetiden har dratt ut. Hun blir mer og mer usikker. Hun ringer advokaten og skjeller han ut fordi hun ikke får svar. Hvem tror de på? Vil hun få en mildere dom enn ni år? Mye står på spill. Hva om datteren må leve uten en mamma til hun blir ti år? Hva vil skje med henne om hun må fortsette livet bak låste metalldører og høye murer i enda flere måneder og år?

2. mai 2017, Ravneberget fengsel

For få dager siden kom Diana til lavsikkerhetsfengselet i Sarpsborg. Etter å ha vært flere år i ulike lukkede fengsler hvor betjentene alltid har fulgt med på hvor hun har vært, låst henne ut og inn når hun skulle på jobb, skole, i luftegården eller ta en dusj, er det et sjokk å komme til et åpent fengsel uten høye murer og hvor hun kan bevege seg fritt inne på området.

MAGER: Diana har mageproblemer og kaster opp den vanlige fengselsmaten. Siden hun kom i fengsel har hun gått ned 34 kilo. Hun er bekymret for at det er noe alvorlig og synes ikke hun får god nok legehjelp i Ravneberget fengsel.

Martin Guttormsen Slørdal

Diana føler det som om hun er på en campingtur. Men åpenheten og de andre innsatte gjør henne også usikker. Diana unngår de andre fangene. Under bjørketrærne på den åpne plassen med utsikt over Glomma sitter hun for det meste for seg selv og røyker – ofte 15-20 sigaretter hver dag.

20. mai 2017, Trandum interneringsleir

Dommen har falt. Hun fikk fire år og seks måneder. Siden hun slapp ut på to-tredjedelstid og har vært over tre år i varetekt, har hun sonet ferdig. Så snart dommen ble rettskraftig, kjørte politiet henne fra Ravneberget fengsel til interneringsleiren et steinkast unna flystripa på Gardermoen. Aldri før har friheten vært så nær.

FORVENTNINGSFULL: Like før løslatelse er Diana forvirret, redd og rastløs. Vanligvis roer hun nervene med å røyke, gjerne 15-20 sigaretter til dagen. På Trandum interneringsleirer det bare lov til å røyke tre per dag.

Martin Guttormsen Slørdal

Hele familien har reist til hovedstaden Tirana for å møte henne på flyplassen i hjemlandet. Datteren gleder seg ekstra mye. Om mindre enn tolv timer er hun på vei ut av Norge, men også ut av Schengen. Diana har akkurat fått vite at hun har fått innreiseforbud til alle Schengenlandene, inkludert Belgia hvor familien og datteren bor store deler av året.

I den svarte stolen på besøksrommet på Trandum sitter Diana og fikler nervøst med klokka, stirrer rett framfor seg og tenker. I tre år har hun drømt om livet etter fengsel, om å studere for å bli designer og bli en god mor for datteren. Men fengselslivet har også tæret på og gjort 31-åringen sårbar og usikker. Hun har mistet matlysten og gått ned 34 kilo.

Spørsmålene som suser gjennom hodet hennes er mange og sammensatte. Vil hun klare å skape det livet hun drømmer om for seg selv og datteren? Hva om hun aldri får innreisetillatelse til Schengen? Diana er bekymret. Hun har ikke svarene. Nå gjelder det å ta et steg av gangen. Og første steg starter om få timer.

I natt klokka to må hun våkne opp og gjøre seg klar. Politiet vil hente henne på Trandum og frakte henne ombord på flyet. Om kvelden lander hun i Tirana, hvor albansk politi gir henne passet – og så starter livet i frihet på nytt.

FARVEL NORGE: Politiets utlendingsinternat på Trandum er Dianas siste møte med Norge. Hun tilbringer mindre enn et døgn der før politiet setter henne på et fly hjem til Albania hvor Diana kan starte et nytt liv i frihet.

Martin Guttormsen Slørdal

Diana er ikke hennes virkelige navn. For å beskytte Diana har redaksjonen valgt å anonymisere henne.

Kilder: Flere intervjuer og telefonsamtaler med Diana, Dianas advokat, dommen fra Borgarting lagmannsrett, Kriminalomsorgsdirektoratet, Politiet i Follo, For Fangers Pårørende og ­Kripos.