Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er veldig forskjellig hva folk skriver på chatten, men det som går igjen er følelsen av å ikke ha noen å snakke med, forteller Lena Bull.

Hun har 20 prosent stilling som erfaringskonsulent i Organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR), i tillegg til å jobbe frivillig på chatte-tjenesten BARsnakk og studere sosialt arbeid.

Trygt å være pålogget

Noen av de unge åpner med å fortelle at foreldrene ruser seg, at de blir mobbet eller sliter på skolen. Men langt de fleste logger seg bare på, og drister seg kanskje til et «hei». Da får de raskt tilbake: «Hei og velkommen til BARsnakk. Har du vært her før, eller vil du ha litt informasjon om oss?»

– Veldig mange av de som chatter med oss får ikke hjelp noe annet sted. Det er ikke sånn at de plutselig bare åpner seg for oss heller. For noen er det nok bare å være pålogget, å vite at det er noen der i andre enden, forteller Bull.

• Fikk du med deg denne? – Vi vokste opp med gærne fedre

Få snøballen til å rulle

– Jeg prøver alltid å få dem til å tenke på om de har et menneske i livet sitt som de kan snakke med. Jeg tipser om at helsesøster har taushetsplikt, at det er andre steder å få hjelp. Det handler mye om å skape mot til å fortelle, å få en snøball til å rulle.

– Bruker du din egen erfaring som barn av rusmisbrukere?

– I større og mindre grad. Mine erfaringer skal ikke prege samtalen slik at de synes synd på meg. Men i går gjorde jeg det mer enn jeg pleier, med en som spurte veldig direkte har du opplevd det og det. Da var mine erfaringer det som skulle til for å åpne seg opp. Og jeg vet jo at da jeg selv var på den alderen, ville jeg hatt større tillit til en som hadde opplevd det samme som meg enn til en som ikke hadde det.

FRIROM: Ingen skal presses til å fortelle før de er klare. Chatten skal være et frirom, understreker Lena Bull.

Eirik Dahl Viggen

Helt anonymt

De aller fleste frivillige har vokst opp med rusproblemer hos foreldre og omsorgspersoner, men det er ikke et abolutt krav. Det er alltid to eller tre personer som betjener chatten når den er åpen, og de skal sitte i organisasjonenes lokaler i Kongens gate i Oslo. Dette for at de skal kunne diskutere og støtte hverandre.

• Les også: – Ingen forsto alvoret da jeg fortalte om pappas drikking

BARsnakk formidler tydelig, på nettsiden og i samtaler, at de ikke er fagfolk. De stiller ikke diagnoser.

Anonymitet er et viktig prinsipp. Den som tar kontakt kan se navn og bilde av den som svarer, men ingen på BARsnakk vet hvem som er i andre enden. IP-adresser blir ikke registrert.

Når frivillige fanger opp omsorgssvikt og overgrep, kan de oppfordre de unge til å kontakte barnevern eller politi. De kan også tilby seg å ta kontakt for dem.

BARsnakk skal foregå på de unges premisser.

– Veldig mange sier «Hvis jeg forteller nå, blir det bråk da?». Det er veldig viktig at vi ikke presser dem til å fortelle før de er klare. Vi skal lytte. Dette skal være et frirom, sier Lena Bull.

De fleste som tar kontakt er mellom 13 og 23 år, sier kommunikasjonsansvarlig Stian Johansen.

Eirik Dahl Viggen

Utvider chatten

En av årsakene til den kraftige økningen i antall henvedelser er at BARsnakk like før jul i fjor inngikk et samarbeid med Helsesista, opplyser kommunikasjonsansvarlig Stian Johansen.

Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista, følges av 40.000 unge på sosiale medier. Da hun nevnte BARsnakk på snapchat, gikk antall henvendelser i taket.

– 18. og 19. desember hadde vi 225 samtaler. I romjula 233. Det var tydelig at langt flere hadde hørt om oss. Og vi har alltid utvidede åpningstider jul og påske, sier Johansen.

BARsnakk er finansiert av statlige midler, hovedsaklig fra Helsedirektoratet. Prosjektleder Kristina Berger sier at de nå vil gå mer aktivt ut og søke etter frivillige for å kunne utvide tilbudet.

• Helsesøster Tale (38) når 40.000 unge gjennom Snapchat

• Stangehjelpa kommer på et blunk

• Aleris-direktør om regjeringserklæringen: – Velferdsstaten er alles eiendom