Eira Lie Jor

eira.lie.jor@lomedia.no

Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Sunniva Ørstavik la mandag fram en tilsynsrapport om hvordan menneskerettighetene til folk med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt. Rapporten har sett på ni ulike felt, og kommet med over 40 forslag til tiltak for å bedre situasjonen.

– Denne rapporten viser at menneskerettighetsbruddene mot personer med nedsatt funksjonsevne er utbredt, og de er grove. De er utbredt fordi de rammer tusenvis av mennesker hver dag, enten på skolen, på sykehuset eller i butikken, sa Ørstavik under framleggingen.

Ørstavik var opptatt av at det må gjennomføres et paradigmeskifte på området, hvor man skifter fokus fra hva som er galt med en person, til hva som er galt med samfunnet og samfunnsstrukturene.

Her kan du lese hele rapporten.

Mangel på kunnskap

Ørstavik tegnet opp fire hovedtiltak, som hun mener må gjennomføres for at rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal bli bedre ivaretatt. Hun la særlig vekt på at man innenfor dette feltet mangler mye kunnskap. Kravet om å få på plass mer kunnskap var gjennomgående under hele framleggingen.

De fire hovedkravene er:

• Vi må utrede situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne, og skaffe mer kunnskap

• Lage strategi for å bekjempe fordommer og diskriminering

• Opplæring i menneskerettighetene

• Ingenting om oss uten oss!

Ørstavik var klar på at selv om dette kanskje ikke så hardtslående ut, krever det en bevisst, politisk innsats for å få det til.

– Vi erkjenner at dette ikke kommer av seg selv. Det tar tid å snu egne hoder, egne fordommer og egne stereotypier, sa Ørstavik.

Tvang og psykisk helsevern

Tvangsbruken mot personer med nedsatt funksjonsevne innenfor psykiatrien får hard kritikk av ombudet.

– Her finnes det diskriminerende særlovgivning basert på nedsatt funksjonsevne, og psykisk helsevernloven åpner for omfattende bruk av tvang på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne, sa Guri Hestflått Gabrielsen. Hun leder LDOs tilsynsavdeling og har hatt ansvaret for rapporten.

Hun forklarte at LDO i rapporten blant annet ønsker å avvikle psykisk helsevernloven, for å få på plass et nytt lovverk, som er i tråd med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), en konvensjon Norge ratifiserte i 2013. Et slikt lovverk skal blant annet begrense adgangen til tvangsbruk til nødrett- og nødvergeliknende situasjoner, heter det i rapporten.

Dette er en akutt menneskerettighetsutfordring for Norge, ifølge Gabrielsen. Hun påpekte også at de legger til grunn at det ikke finnes nok forskning som sier at man har positive virkninger av tvang, snarere tvert imot. I tillegg har Norge avgitt en tolkningserklæring om at psykisk helsevernloven er i tråd med FNs konvensjon, men LDO mener Norge må trekke tilbake sitt tolkningssvar, og endre loven som følge av dette.

Bedre krisesentertilbud

I tillegg til tvangsbruk i psykiatrien, har LDO blant annet sett på generell tvang mot personer med nedsatt funksjonsevne, mangel på selvbestemmelse og hvor utsatt man kan være for vold og overgrep om man har nedsatt funksjonsevne.

I den sistnevnte delen av rapporten får blant annet krisesentertilbudene påpakk.

– Mange krisesentre er ikke universelt utformede, og mange får dermed ikke tilgang på de tilbudene som eksisterer. Når vi i tillegg vet at mange med nedsatt funksjonsevne er ekstra utsatt for vold og overgrep burde tilgang på krisesenter være et minstekrav, sa Gabrielsen.

De har også sett på skolesituasjonen i Norge, og påpeker at mange med nedsatt funksjonsevne ikke får begynne på samme skole som venner eller søsken, på grunn av manglende tilrettelegging av skolebygg.

– Her må regjeringen komme på banen og sørge for at tilrettelegging av skolebygg kommer på plass. I tillegg må Stortinget legge press på regjeringen, sa Gabrielsen.

Her kan du se framleggingen av rapporten.

Inn i lovverket

Rapporten fikk skryt av Mette Ellingsdalen fra Landsforeningen We Shall Overcome, en bruker- og interesseorganisasjon innenfor psykisk helsefeltet. Hun skrøt av at LDO har lagt vekt på lovverk, og utfordringene med det eksisterende lovverket i Norge i dag.

– Psykisk helsevernloven er helt essensiell å fjerne, og strider med konvensjonen slik den står i dag, sa Ellingsdalen, og påpekte at også blant annet vergemålsloven i dag er i strid med FN-konvensjonen.

Likevel skulle hun ønske at kravet om øyeblikkelige tiltak hadde blitt løftet enda høyere i rapporten, og at de hadde tatt i bruk flere konkrete eksempler.

Berit Vegheim fra Stopp diskrimineringen etterlyste blant annet at konvensjonen, i likhet med de andre ratifiserte FN-konvensjonene, bør skrives inn i menneskerettighetsloven i Norge.

– Jeg ønsker også at vi må fokusere på konsekvensene det har at konvensjonen ikke står der, sa Vegheim.

Hun understreket hvor viktig det er å få fram at mange lider med dagens system.

Takket for innspill

Til stede på lanseringen var også statssekretær i Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Kai-Morten Terning (Frp) som mottok rapporten.

– Takk for klare innspill, som er en god start på en spennende uke. Vi i BLD har det koordinerende ansvaret på dette området, og kommer til å involvere de aktuelle departementene i det videre arbeidet, selv om jeg ikke kan gå i detalj for hvordan vi konkret skal følge opp denne rapporten, sa Terning.

Han viste til regjeringsplattformen, og rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som et viktig tiltak som allerede var på plass, og at det om svært kort tid kommer et forslag til en ny diskrimineringslovgivning.