EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Khamshajiny Gunaratnam så filmen «Utøya 22. juli» på lukket forhåndsvisning. Det var mye å fordøye. Hun overlevde massemordet på Utøya, som gjengis i Erik Poppes spillefilm på kino fra fredag 9. mars.

– AUF-leder Mani Hussaini mente det var for tidlig å lage en slik film. Erik Poppe tror samfunnet holder på å glemme det som egentlig skjedde 22. juli 2011, og at tiden er inne. Hvem har rett?

– Jeg er enig med Poppe. Folk sender oss melding en gang i året med et hjerte på Facebook. Jeg tror folk er lei av å høre om at mange av oss sliter. I Norge hvor de fleste har det ganske bra, tror jeg folk tenker at «nå må dere komme dere videre». Jeg klarer meg veldig bra, men det er mange som fortsatt sliter. Da tror jeg en film om de 90 minuttene på Utøya er en veldig god påminnelse, sier «Kamzy» Gunaratnam.

• To kvinner fra Trondheim strides om ledervervet i FO Trøndelag

• Fagartikkel om enslige mindreårige: Hvordan skaper vi en trygg og god oppvekst?

Hun fortsatte å være aktiv i Arbeiderpartiet etter massakren.

– Som politiker har jeg ansvar for å tenke lenger enn til neste valg. Vi må sørge for at vi har et samfunn som aldri skaper en Breivik igjen. Jeg mener en slik film bidrar til å minne oss på de fatale konsekvensene når et menneske faller utenfor og bygger opp et slikt hat.

– Rett etterpå sa vi aldri mer 22. juli. Vi skulle stoppe nettrollene og ta til motmæle mot rasisme. Men hva har skjedd? Hva gjør hver enkelt av oss hver eneste dag som bidrar i den retningen?

– Har du noen tips til overlevende og pårørende som skal se filmen?

– Vet du hva, jeg synes det er fair av dem å si at de har ikke lyst til å gjenoppleve de 90 minuttene i helvete. Det er alle de som ikke var på Utøya som må se filmen, når de er klare. Enten på kino eller hjemme med pauseknappen i hånda. For det er sterkt. For meg var det en gjenopplevelse.

– Hvordan reagerte du?

– Jeg klarte å se. Jeg visste at dette skulle ut på kino og ville vite hva den inneholdt. Jeg ville vite om jeg kunne anbefale filmen. Det gjør jeg. Men da jeg satt der, senket jeg guarden og levde meg inn i handlingen. Jeg gråt gjennom hele filmen.

– Tror du filmen kan sette i gang ny diskusjon om høyreekstremisme og radikalisering?

– Den bør det. Det er vondt å se, men dette er en del av norsk historie. Alle bør spørre seg selv hva de kan bidra med for at dette ikke skal skje igjen. Det som skjedde var ingen tilfeldig ulykke.

– Du har sagt i intervju at morderen bør tilbake til samfunnet, jobbe og betale skatt. Mener du det fortsatt?

– I en ideell verden ville jeg latt ham jobbe frivillig for flyktninger. Så kunne han blitt kjent med dem og skjønt at også de er mennesker. Jeg ville sagt til ham «Jeg synes synd på deg for oppveksten du fikk og måten samfunnet møtte deg på.» Jeg ville straffet ham ved å si «Du skal gå ut blant mennesker du tydeligvis hater, som du mener ødelegger landet ditt, og hjelpe dem. Men dette landet tilhører også meg og alle som har bosatt seg i Norge.»

Khamshajiny Gunaratnam ble født i 1988 på Sri Lanka. Hun bor på Grorud i Oslo. Siden 2015 har hun vært Oslos varaordfører.

• Shahram klarer pappajobben takket være hjemmebesøk fra vernepleier

• Marie (22) får 91.000 kroner mindre enn kollega Tone (70) i pensjon