Hans Henrik Torgersen

hans.henrik.torgersen@lomedia.no

Onsdag la Barne- og likestillingsdepartementet ut ny lov om omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere på høring. I dag er barn under 15 år underlagt barnevernets ansvar – og omsorgssentrene er regulert av barnevernsloven.

Hvis Solveig Horne får det som hun vil, tar det nå slutt. Det betyr i praksis at man vil stille lavere krav til bemanning på omsorgssentre, lavere krav til kompetanse blant de ansatte og at standarden som kreves lokalene også vil kunne stilles lavere enn i dag.

Sverre Varvin har i en årrekke forsket på flyktningers psykiske helse – og har en bred oversikt over situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Professoren i psykiatri ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener det på sikt kan være farlig for det norske samfunnet å gå for den nye loven.

- Min reaksjon er at man prinsipielt ikke kan tillate at noen barn blir unntatt de forordninger og over som gjelder for barn. De blir på en måte behandlet som annenklasses borgere. Det andre er at det er faglig helt uansvarlig å redusere kvaliteten på det tilbudet mindreårige får, sier Varvin.

Bred kritikk

En rekke fagfolk og organisasjoner har allerede kommet med stram kritikk av regjeringens forslag. Varvin mener likevel det er på sin plass å understreke hva risikoen faktisk består i.

- Dette kan øke sannsynligheten for at de vil ha behov for psykiatrisk behandling senere. Det vil også vekke mulighetene for en vellykket integrering i samfunnet, sier professoren.

Han mener Regjeringen ikke tar nok hensyn til egne mål om bedre integrering når de kommer med dette lovforslaget.

- De første årene etter ankomst er avgjørende for flyktningene. Det gjelder både psykiske plager og integreringen. De enslige mindreårige asylsøkerne har ofte opplevd dypt traumatiserende ting. Noe i hjemland, men spesielt på flukten er enslige mindreårige mye mer utsatt for overgrep, vold og risiko for å havne i klørne til menneskehandlere, sier han.

- Hvis de opplever neglisjering – som mindre voksenkontakt enn de er garantert i dag vil innebære – vil det kunne oppleves som en gjentakelse av det sviket de har opplevd i hjemland og underveis på reisen. Det bidrar til ytterligere traumatisering, sier Arvin.

Avviser kritikk fra Redd Barna

Barne- og likestillingsdepartementet har allerede fått kraftig kritikk fra blant andre Redd Barnas generalsekretær Tove Wang. Hun mener forslaget effektivt vil føre til en segregering av rettigheter mellom norske barn og andre barn, i dette tilfelle enslige mindreårige asylsøkere.

Det avviser departementet, som understreker at barna har den samme retten til barnevernstjenester som alle andre barn i Norge, selv om ansvaret for bosettingen og oppfølgingen av disse barna ikke lenger skal ligge under barnevernets ansvar.

- Barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge. Enslige mindreårige asylsøkere har selvsagt rett på barnevernstjenester som alle andre barn, uansett om de bor på et omsorgssenter eller har blitt bosatt i en kommune. Barnets situasjon og behov skal fortsatt kartlegges. Kartleggingen skal danne grunnlag for oppfølgingen i omsorgssenteret og i en fremtidig bosettingskommune, sier statssekretær Kai-Morten Terning til Fontene.

Statssekretær Kai-Morten Terning i Barne- og likestillingsdepartementet.

Regjeringen.no

Han mener kartleggingen av barna det her er snakk om vil foregå mye på samme måte som i dag, og at det fortsatt er BUFetat som har ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne.

- Trenger mer fleksibelt regelverk

- Dette lovforslaget gjelder kun omsorgssentre for enslige mindreårige barn under 15 år, som barna bor på en kort periode før de bosettes i en kommune. I dag er tilbudet til barna regulert i barnevernloven, men enslige mindreårige asylsøkere er en sammensatt gruppe med ulike behov, og gruppen skiller seg fra barn i det ordinære barnevernet. I en ny lov vil tilbudet ikke lenger være en del av barnevernet, men tilbudet det enkelte barn får skal bygge på en barnefaglig og flyktningefaglig standard og det er fremdeles Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som skal ha ansvaret for omsorgssentrene.

Selv om man tidligere i uka argumenterte med at myndighetenes behov for fleksibilitet ikke var styrende eller viktig, så er nettopp denne fleksibiliteten noe Terning trekker fram nå.

- Den store økningen av enslige mindreårige asylsøkere i fjor høst var krevende å håndtere. For at vi skal kunne gi alle barn som søker asyl i Norge et godt botilbud, trenger vi et mer fleksibelt regelverk som gjør oss i stand til å omstille tilbudet hvis det blir en sterk økning igjen i fremtiden.