– Det skapte engasjement hos meg å oppleve hvilke arbeidsmiljøutfordringer vi står overfor i bransjen vår

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

FO Trøndelag trosset valgkomiteen og samlet seg om utfordrer Mona Berger.

Flertallet i komiteen ville at mangeårig fylkesleder i Sør-Trøndelag skulle fortsette i sjefsstolen i nye FO Trøndelag, avdelingen som så dagens lys da FO i de to trønderfylkene slo seg sammen høsten 2017. Men trønderne ville heller ha utfordrer Mona Berger da de valgte ny leder i mars. Hun fikk 50 av 70 mulige stemmer.

Skal vi tro de som kjenner henne, går den nye avdelingen gode tider i møte: Berger er en initiativrik kvinne som alltid fullfører det hun starter. Ryddig og oppdatert, en du alltid kan stole på. Tydelig, streng med en dose omsorg. Hun er effektiv og blid. Angivelig har hun en overutviklet rettferdighetssans. Og et stort nettverk fra sosionomkarrieren i Trondheim, der hun alltid har trivdes best med de såkalt tyngste brukerne.

Aleine på vakt med 20 rusa menn

Den første sosialarbeiderjobben var på Kong Carl Johans arbeidsstiftelse, et lavterskeltilbud for mannlige rusmisbrukere i Trondheim. Egentlig ansatte de ikke folk under 30, men sjefen så at unge Berger hadde noe å fare med.

Som 20-åring gikk hun vakter aleine med 20 sterkt rusa og alvorlig psykisk syke menn. Hun oppdaget at bevisstheten rundt helse, miljø og sikkerhet var temmelig fraværende i sosialarbeiderbransjen, og ble tillitsvalgt for å gjøre noe med det.

– Det skapte engasjement hos meg å oppleve hvilke arbeidsmiljøutfordringer vi står overfor i bransjen vår, og hvor viktig det er for tjenestene hvordan vi har det på jobben. Da er det noe annet enn hjelm og vernesko som teller.

Siden har hun jobbet med hele spekteret av sosiale tjenester i Trondheim kommune, men har nok en forkjærlighet for rusfeltet.

– Å bygge relasjoner til mennesker som er så relasjonsskadde og som hele tida utfordrer deg, det gjør at du lærer mye om deg selv. Du får innblikk i liv som er så annerledes, du blir godt kjent, du mister noen i overdoser. Jeg tok alltid med meg jobben hjem i den tida. Det var ikke noe negativt for meg, men kanskje for de rundt meg. De ble kanskje litt lei.

– Har det påvirket ditt syn på ruspolitikk?

– Ja, det har det helt sikkert. Jeg tenker at vi som samfunn må bidra med verdighet i de livene, rusmestring, ikke nødvendigvis rusfrihet. OK, du har et rusproblem, men må hele livet være helt jævlig for det?

I MIDTEN: Mona med lillesøster Margaret (t.v.) og storesøster Miriam

Privat

Møtte bygdedyret

Mona Berger har hatt hjerte for samfunnets outsidere siden hun i tidlige ungdomsår leste Sverre Asmerviks Men tankene mine får du aldri og Ingvar Ambjørnsens bøker om livet på skråplanet. Eller kanskje leste hun de bøkene fordi hun allerede var opptatt av dem som ikke var helt A4? Det blir litt høna og egget, sier Mona i dag.

Faren er prest. Han snakket ikke så mye om gudstro hjemme, men lærte alle sine tre døtre å være den som turte å si fra når noe var urettferdig. Solidaritet var bud nummer én. Som den mellomste av tre søsken lærte Mona tidlig å balansere hensynet til andre med sin egen sterke vilje.

Da hun var ti år, flyttet familien fra Trondheim til Hitra.

– Der møtte vi bygdedyret, erindrer Mona.

– I klassen min i Trondheim var vi tre som hadde gifte foreldre, og det var flere innvandrere i klassen. Jeg likte godt at folk var forskjellige, at det var chilenere i klassen. På Hitra var det en forventning om at alle skulle være like. I tillegg var det noen ekstra forventninger til oss som prestefamilie.

Mona syntes det var urettferdig, hun følte seg som en outsider. Men hun fikk noen gode venner, var flink i håndball, ble kaptein på laget og tillitsvalgt i klassen. Opprører og flink pike på samme tid.

Første jente på bass

På 1990-tallet kom grunge-musikken, med band som Nirvana, Pearljam og Soundagarden. Den alternative rocken fra USAs vestkyst, de vrengte gitarene og sangtekstene om fremmedgjøring, angst og frihetsbehov appellerte voldsomt til Mona Berger. Hun adopterte stilen med hullete olabukser, flanellskjorter, militærjakker og boots, og dyrket musikken. Da Nirvana-vokalist Kurt Cobain tok livet sitt i april 1994, gikk hun ikke ut av rommet på fire dager.

Mona Berger var den første jenta på musikklinja på Heimdal som spilte bass. I motsetning til sin mer kjente lillesøster Margaret, la hun seinere musikerdrømmen på hylla.

Privat

Mona spilte bass i band, hadde sterke meninger og var ikke redd for å uttrykke dem høyt og tydelig. Hun hadde alltid visst hva hun ville. Nå ville hun vekk fra Hitra så snart som mulig. Hun ville gå på musikklinja i Trondheim. Stikk i strid med foreldrenes advarsler flyttet hun på hybel og ble den første jenta som spilte bass på musikklinja på Heimdal videregående. Sammen med bestevenninna, som var den første jenta som spilte elgitar.

– Jeg er stolt over det nå. Den gang var det kult utenpå, men inni oss strevde vi med det. Vi ble lagt merke til fordi vi var jenter. Vi skygget unna alle huskonserter og andre arrangementer. Vi konkurrerte uansett ikke på lik linje. Som jente måtte du være mye bedre enn gutta. Og jeg var bare sånn helt OK flink.

Hjemmekjær

Nå henger bassen på veggen til datteren Sunniva på 16. Den tas stort sett bare fram når venner feirer bryllup eller det er andre grunner til at Mona vil «gjør nåkka for dem». Det blir ikke så mye tid til å høre på andres musikk heller. Ett og et halvt år gamle Storm gjør sitt til at Mona helst vil være hjemme på ettermiddagene og kveldene.

– Jeg har fylt opp kvoten min med konserter og festivaler, så jeg tenker at det går bra, ler hun.

Etter mange år som aleinemor, møtte hun for fire-fem år siden Raymond, som hun nå er forlovet med. Sammen utgjør de en familie på fem i firemannsboligen helt nede i sjøkanten på Rotvoll, et slags Kardemommeby med naboskap og samhold. Hun liker å være hjemme, lese bøker og lage god mat. Den kan gjerne deles med gode venner. Men den viktigste ingrediensen i en bra helg er å ha god tid, bare være sammen med familien, kanskje gå en tur med hunden.

– Bra med flere kandidater

I ukene blir det nå en del farting til nordfylket. Berger har vært en av to hovedtillitsvalgte i Trondheim kommune i fire år og gikk nylig løs på sin tredje periode. Hun har et velutbygd nettverk blant plasstillitsvalgte i tidligere Sør-Trøndelag, og gleder seg til å bli bedre kjent nord for den gamle fylkesgrensa.

Werner Juvik

Det aller viktigste blir å skape mer demokrati og mer engasjement, det er det Berger har solgt seg inn på i valgkampen. Både i klubben og avdelingen, og også i landsstyret, har Berger savnet en frisk meningsutveksling. Det er ikke noe vits i å samles for å være enige, mener hun.

– Jeg er sikker på at det er mange forskjellige meninger blant FO-ere. Jeg vil at det ikke skal være skummelt å gå på talerstolen. Uenighet er ikke farlig, det er det som driver oss framover.

Mona Berger hadde akkurat kommet tilbake på jobb etter foreldrepermisjon i august i fjor da folk begynte å spørre om ikke hun kunne tenke seg å bli avdelingsleder.

– Det var tydelig at det var behov for forandringer. For meg var det ikke viktig at den forandringen skulle være meg. Men jeg mener det er bra å ha flere kandidater til et verv. Det er litt u-FOsk, sier Berger.

– Kulturen har vært at hvis noen ønsker gjenvalg, så får de det. Men flere kandidater skaper engasjement, jeg mener vi burde ha det på alle nivåer i organisasjonen.

Vara til Stortinget

Partipolitisk er hun godt forankret i SV. Hun var passivt medlem til hun begynte å legge merke til at partiet, alle gode verdier til tross, ikke alltid innfridde FOs krav.

– Men det må man jo bare gå inn og påvirke innenfra. Partiene kan jo ikke utvikle god helse- og sosialpolitikk uten at vi som kan feltet, fôrer dem, sier Berger.

Werner Juvik

Hun sniker god FO-politikk inn i partiet, og noen ganger blir politikken virkelig. Som da bystyret i Trondheim vedtok ny strategi for barnevernet. Setningen om ettervern er klippet rett ut av FOs program.

– Da er det artig å drive med politikk, sier Berger fornøyd.

Før valget i fjor høst sa hun ja til å stå på andreplass på stortingslista til SV i Sør-Trøndelag.

Målet var å få Lars Haltbrekken på Tinget, fordi han, ifølge Berger er landets beste miljøpolitiker.

– Det lyktes vi med. Om det i tillegg skulle bli noen varaoppdrag, er jo det bare lærerikt, og sikkert artig.

Bare det ikke blir for lenge. Berger har ikke tid til lange opphold i hovedstaden. Det er FO Trøndelag som gjelder nå.