Sara Maria Vik Steen

Illustrasjon: Øivind Hovland

I 2014 drepte Elliot Rodger seks mennesker og skadet fjorten i Isla Vista, California. Før drapene publiserte han manifestet «My Twisted World», historien til 22 år gamle Rodger som opplevde å falle utenfor samfunnet. Handlingen ble drevet av et sterkt kvinnehat – og avsky for menn med det «rette» utseendet. Rodger mente de hadde skylden for at han ikke lyktes i kjæresteforhold og ville hevne seg på dem. Tankegangen skal han ha tilegnet seg på ulike internettfora.

I et utdrag fra manifestet skriver Elliot Rodger:

Menneskeheten … All min lidelse i denne verden skyldes mennesker, særlig kvinner. Det har fått meg til å innse hvor brutal og forvridd menneskeheten er som art. Alt jeg ønsket var å passe inn og leve et lykkelig liv blant andre mennesker, men jeg ble utestengt, tvunget til å tåle en eksistens av ensomhet og ubetydelighet. Dette skyldes at den kvinnelige befolkningen ikke var i stand til å se verdien i meg (…) (Rodger, u. å, s. 1; Witt, 2020, s. 678–680, min oversettelse).

Tilfellet Elliot Rodger viser oss at opplevelsen av ensomhet, avvisning og utenforskap blant unge gutter kan få fatale konsekvenser (Mogensen & Rand, 2020, s. 44).

Utenforskap i denne sammenhengen brukes om gutter som har falt helt ut av samfunnet og som står i fare for å bli en del av ekstreme grupperinger for å oppnå tilhørighet. I disse gruppene finnes det holdninger som strider mot det som er allment akseptabelt i sosiale sammenhenger. Jeg vil legge vekt på unge menn som befinner seg i overgangen fra ungdomsskolen til voksenlivet og referere til dem som «gutter».

I Norge har vi ikke opplevd massedrap på skoler eller universiteter, men vi har hørt om gutter som har planlagt det. Er det bare spørsmål om tid før slikt skjer her også? Hvordan kan vi og samfunnet forebygge tragiske handlinger som følge av utenforskap? For å finne gode løsninger må man se helheten – både på individ- og samfunnsnivå. Individutfordringer blir ofte til samfunnsproblemer, som når subkulturer dannes på internett.

Lav utdanning

I 2019 presenterte Stoltenberg-utvalget utredningen «Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». Rapporten pekte blant annet på hvilke faktorer som er sentrale når utenforskap oppstår og forslag til tiltak som kan motvirke kjønnsforskjeller (NOU 2019: 3, s. 1–3).

Rapporten viser at 30 prosent av guttene faller ut av videregående skole. De negative samfunnsmessige konsekvensene av frafall i skolen vil påvirke utgangspunktet for videre utdanning og arbeid. Utenforskap er også en mulig konsekvens av lavt utdanningsnivå (NOU 2019: 3, s. 11–12). Den viser også til at 85 prosent av alle siktelser for kriminelle forhold i 2016 gjalt av menn.

Menn som kun har fullført grunnskolen, har en lavere forventet levealder, og 46 prosent av menn som er uføre, har kun grunnskoleutdanning (NOU 2019: 3, s. 66–68). I en samfunns-økonomisk vurdering utarbeidet av Oslo Economics i 2021, anslås det at utenforskap koster det norske samfunnet 73 milliarder kroner årlig. Utenforskap, marginalisering og radikalisering er en utfordring som har utviklet seg til et stadig større samfunnsproblem, og som ifølge Oslo Economics’ rapport kan ventes å prege samfunnet i årene som kommer (Oslo Economics, 2021, s. 50–51).

Gutter i utenforskap?

Mangel på anerkjennelse, fravær av venner og sosiale nettverk, samt manglende stabile relasjoner, er noen faktorer som preger livssituasjonen ved utenforskap (Ellingsen og Skjefstad, 2015, s. 99). Individer som mangler tilhørighet eller noen som ser dem, opplever gjerne at de er ensomme. Undersøkelsen «Blir vi stadig mer ensomme?» utført i tiden 2018 til 2020 viste at ensomhetsfølelsen blant gutter i Oslo i løpet av denne perioden økte med sju prosent. Man regner med at prosentandelen er høyere i dag (Barstad, 2021).

Marginalisering kan oppleves av individer som befinner seg utenfor en arena eller en prosess som det anses gunstig å være en del av (Harsløf & Malmberg – Heimonen, 2013, s. 30). De har generelt et problematisk forhold til skole, arbeidsliv og studier i sitt lokalsamfunn. Marginalisering er ekskluderingsprosesser som svekker stabil forankring og deltakelse. Konflikter eller mer passive former for tilbaketrekking kan være uttrykk for at noen står utenfor, og om isoleringen vedvarer, øker risikoen for sosial utstøting (Heggen et al., 2003, s. 56). Marginalisering kan føre til utenforskap, og ensomhet blir ofte en konsekvens av at man opplever mangel på tilhørighet.

Utenforskap kan bety at man kjenner seg ekskludert, og trekker seg tilbake fra samfunnslivet. Mangel på tilhørighet i samfunnet kan arte seg på ulike måter og ha forskjellig alvorlighetsgrad (Wulf-Andersen et al., 2016, s. 20–25). Individer som står utenfor fellesskapet er ofte arbeidsledige og mottar sosialhjelp eller trygdeytelser. Tall fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav) viser at i 2022 var det flest unge menn som mottok trygd. Navs tall kan dermed indikere at gutter er de som står utenfor i dagens samfunn (Støren, 2013, s. 49; Ellingsen J., 2023).

Internettets påvirkning i dagliglivet

Internett bidrar med uendelige muligheter til å bli akseptert og inkludert. Men er internett kun en positiv bidragsyter eller bare enda en arena man kan bli ekskludert fra dersom man i utgangspunktet er sårbar? Om man allerede mangler verdifulle sosiale relasjoner kan internett bli et tomrom fylt av lykkelige bilder og videoer fra andres «perfekte» liv.

Unge mennesker bruker stadig mer tid på digitale aktiviteter. 15- og 16-åringer bruker over 3,5 timer på nett i løpet av et døgn, og i snitt nesten like mye som på å treffe venner fysisk (Barne- og familiedepartementet, 2021, s. 14). De individuelle forskjellene på tidsbruk er store. Gutter bruker mest tid på dataspill. Mange opplever gaming som en sosial plattform de trives godt på. Dataspill er en mulighet til å delta i samfunnet og til å etablere vennskap (Medietilsynet, 2020, s. 93–96). Samtaler med venner på tvers av landegrenser, egne samlingspunkter etter skoletid og muligheten til å utfolde seg kreativt, er noe som kan være nyttig for mange. Gaming kan bli en positiv distraksjon fra hverdagen, hvor man kan få litt pusterom fra det som er krevende i livet.

Vanskelig å snakke om følelser

«Det hadde vært mye enklere å åpne seg til en av samme kjønn. En som kanskje har opplevd de samme tingene og som lettere kan relatere seg til oss gutter», sier Chris Martin Tornvik-Pedersen, medarrangør på guttekonferansen i Hammerfest 2022 (Larsen, 2022).

Gutter selvrapporterer sjeldnere enn jenter de psykiske plagene sine (Bang et al., 2023). De oppsøker i mindre grad hjelp dersom de sliter med depresjon. Ofte vil gutter som opplever stigma knyttet til psykisk helse, finne det mer krevende å oppsøke profesjonell hjelp. Mange gutter som sliter med typiske symptomer på depresjon, blir ansett for å være mindre maskuline (Li & Gal, 2022, s. 423–424).

Ensomhet og utenforskap kan være en konsekvens av dårlig helse, psykisk og fysisk. I 2020 tok tre ganger så mange gutter som jenter livet sitt i Norge (Meld. St. 32 (2020-2021), s. 39–40; Strøm et al., 2021). Mangel på oppfølging fra helsevesenet kan være en av flere årsaker til at gutter tar livet sitt.

I 2023 erfarer vi fortsatt at mange gutter er sterkt knyttet til de gamle kjønnsrollene: Å være sterk, tøff og vise lite følelser. Vi snakker om at alle er velkomne i et moderne samfunn, men hva gjør vi når enkelte gutter ikke har tilvent seg det «rådende» tankesettet? Det er lett å si at man skal få dem til å snakke mer om følelser og at det er naturlig å ha det tungt. Skolen er en av flere samlingspunkter der det finnes muligheter for å skape åpenhet rundt psykisk helse og forebygge utenforskap hos gutter.

Gutter sliter på skolen

«Jeg har vel egentlig ikke så veldig mange mål bortsett fra å greie å holde meg der jeg er, hvis ikke komme litt høyere», sier en gutt i elevsamtale med lærer (Smette & Hegna, 2021, s. 123).

Skolen er godt egnet for å skape nye relasjoner, men om man ikke deltar, mister man denne muligheten. Utenforskap kan i verste fall bli en konsekvens (Heggen et al., 2003, s. 57–58). Statistikk viser at gutter gjør det dårligere enn jenter i grunnskolen. Denne tendensen styrker seg i jentenes favør fra slutten av tiende klasse, og videre inn i studielivet (Statistisk sentralbyrå, 2022; NOU 2019: 3, s. 11).

Kjønnsforskjellene i skoleprestasjonene kan forklares med alder ved skolestart. Gutter utvikler generelle kognitive evner senere enn jenter, noe som kan medføre at de får mindre utbytte av undervisningen fra starten av. I tillegg blir flere gutter enn jenter diagnostisert med ADHD, autisme og andre utviklingsforstyrrelser. Disse diagnosene kan gi dårligere utgangspunkt for læring i skolen, føre til svak mestringsfølelse, tilbaketrekning og stigmatisering (NOU 2019: 3, s. 127).

Skolen bør bli i stand til å se guttene, og fange opp signaler om hva de trenger. Tilrettelegging for fysisk aktivitet som demper uro, er et av mange tiltak. Målet må være å unngå at de dropper ut. Gutter som faller ut av skolen vil oppleve kjedsomhet og at det er lite å ta seg til. Mange vil trekkes mot internett. De som oppsøker den mørke delen av nettet, og tilbringer mye tid, der vil tilegne seg usunne synspunkter.

Radikalisering på gutterommet

«Det er veldig lett å kjøpe det verdenssynet de selger», sier Leon Solve Mossing Knudsen, tidligere radikalisert ungdom (Kjendlie & Biehl, 2021).

Unge er mottakelige og sårbare, og mer utsatt når de eksponeres for negativt innhold på nett (Barne- og familiedepartementet, 2021, s. 16–18). Internett kan være en kilde til konspirasjonsteorier og ekstrem propaganda, noe Politiets sikkerhetstjeneste (PST) trekker fram som en stor utfordring. Torunn Fladstad ved Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sør (RVTS) påpeker at ungdom som er utenfor og ikke får dekket grunnleggende behov i form av trygghet, relasjoner og mestringsopplevelser, kan søke bekreftelse i destruktive, radikaliserte miljøer.

De som dras dit har gjerne lav utdanning, er arbeidsledige, sliter med psykisk helse, har høy sårbarhetsfaktor og er gjerne involvert i kriminalitet. Gutter er i all hovedsak de som radikaliseres (Justis- og beredskapsdepartementet, 2020, s. 9). Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske, ideologiske eller religiøse mål (Regjeringen, 2016). Før foregikk rekrutteringen i fysiske grupper, men nå er det mulig å oppnå kontakt på gutterommet. Spillverdenen er blitt en sentral del av radikaliseringsprosesser. Sårbare gutter som får et etterlengtet fellesskap, er mer mottakelige for usunne miljøer og påvirkningen derfra (Kjendlie & Biehl, 2021).

Internett har ulike virkningsområder. På tvers av fysiske hindre, kan man ytre seg fritt og finne fellesskap. For de som har få sosiale relasjoner kan nettforum bli løsningen, men internett kan også utvikle seg til ekkokamre, hvor man kan «finne sin stamme» og der ekstreme synspunkter forblir uutfordret. Fellesskapet blir enda sterkere når man samles mot felles fiender. Internetts mekanismer legger til rette for uthenging, hatkampanjer og jakt i flokk (Tromp, 2022, s. 276–279).

Incels

Elliot Rodgers handlinger bidro til at begrepet incel (involuntary celibate) ble dagsaktuelt (Mogensen & Rand, 2020, s. 44). Enkelt sagt er incels medlemmer av en subkultur på internett, som lever i ufrivillig sølibat. Incels ser på kvinner som sin felles fiende, da de oppfatter at kvinner ikke finner dem attraktive. Incels opplever seg som ensomme, stigmatiserte og på utsiden av samfunnet, noe som medfører at de oppsøker anonyme nettforum på for eksempel Reddit, 4chan og 8chan. Ensomhet øker også risikoen for depresjon og selvmord (Reform, 2021 s. 4; Brunt & Taylor, 2020, s. 3). Gutter som oppsøker denne type fora har behov for å være en del av et fellesskap. Incel-fellesskapet blir en viktig møteplass for å kjenne tilhørighet i samfunnet (Mogensen & Rand, 2020, s. 18).

Disse guttene sliter med eget selvbilde. De mener grunnen til at de ikke får oppleve kjærlighetsforhold er at utseende ikke er attraktivt nok, for eksempel at de er skallet, har feil beinstruktur eller er for lave. At de ikke lykkes med intime relasjoner fører til frustrasjon. Resultatet er at de ser på kvinner som noe de har rett på, og ikke som selvstendige individer (Prøitz et al., 2022, s. 7; Brunt & Taylor, 2020, s. 4–5).

Inkludering

Det er mye forskning som peker på arenaer gutter ikke lykkes på, men lite om hvordan vi kan bidra til at de inkluderes i samfunnet.

Skolen er en viktig kontaktflate. Her kan man få mulighet til å forbedre sin sosiale og økonomiske status, men mislykkes man, kan det bli et stort nederlag. Om man også opplever at psyken ikke spiller på lag, uten at man har noen å dele utfordringene sine med, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor internettet kan bli et tilfluktssted. Aksept er et universelt menneskelig behov, og nødvendig for at man skal kunne leve et godt liv. Ethvert menneske må møtes ut fra en forutsetning om at alle kan anerkjennes. Det vil si at ingen ekskluderes på forhånd (Klyve, 2016, s. 129–130).

Så hvordan fange opp og inkludere guttene som dropper ut av skolen, er arbeidsledige eller av andre årsaker ikke deltar i samfunnslivet? Velferdsstaten Norge har ordninger for at de som ikke har mulighet til å være i arbeid, får økonomisk bistand. Men for å få dekket grunnleggende behov som kjærlighet, tilhørighet og anerkjennelse er ikke penger nok. Vi må ikke bare tilby, men også nå ut til gutter som trenger møteplasser der de kan tilegne seg positive sosiale relasjoner. Treffpunktene er der vi kan hindre at mange gutter havner i marginale situasjoner, utenforskap og i verste fall blir radikalisert over nett.

I Valdres har de siden 2016 opplevd at 27 innbyggere har tatt livet sitt, 25 av disse var gutter og menn. Valdres Gatebil har derfor opprettet «Garasjin», en mekkeklubb for ungdom mellom tolv og tjue år. Mekkeklubben er også et fristed, hvor det er nulltoleranse for mobbing. Med dette skapes en møteplass hvor det er lov å snakke om de vanskelige tingene. Målet er at ungdommene skal oppleve at de blir sett, og hørt (Vollan et al., 2023).

I Oslo er det opprettet en egen helsestasjon for gutter. Et gratis lavterskeltilbud som stiller guttehelse i fokus. Kun menn jobber der, og de kommer fra flere ulike profesjoner. Guttene kan få snakke om følelser, helse og andre utfordringer de opplever å ha. Her har de mulighet til å få hjelp i tide (Oslo kommune, u.å.).

Interesseorganisasjonen Mental Helse Ungdom har også satt i gang et digitalt tilbud, #gameprat, over hele landet. Prosjektleder Aagaash Selva inviterer hver uke med seg en kjent «gamer» for å spille, samtidig som de snakker om mentale utfordringer. Her møtes guttene på en plattform der de er komfortable med å snakke om følelser. Målet med prosjektet er å normalisere og bidra til mer åpenhet rundt praten om psykisk helse for gutter (Mathisen & Jørgensen, 2022).

Samfunnets oppgave er å forebygge utenforskap, men for guttene som er i faresonen, finnes det ikke én løsning for alle. Da jeg jobbet i kriminalomsorgen møtte jeg gutter og unge menn som hadde havnet på skråplanet. Det viktigste for dem alle, var å bli møtt som individ, uten fordommer.