Av Anne Line Grimen, Kjell Henriksbø, Linda Nordgreen og Mary A. Økland

I samfunnsarbeid forholder en seg til levekårsutfordringer på et kollektivt nivå. Bygging og styrking av sosial kapital er viktig her. Folk kan styrke hverandre ved å dele erfaringer og finne mulige løsninger på utfordringer. Med dette sier vi ikke at strukturelle utfordringer, oftest med årsaker utenfor lokalmiljøet, ikke lar seg løse ved områdesatsing. Men felles styrke og nettverk kan ha stor betydning for godt dagligliv og økt handlekraft.

I arbeidet med å styrke sosiale relasjoner og nettverk blir det viktig å løfte fram, synliggjøre og styrke aktivitet. Det gjelder både den aktivitet som kommunen bidrar til, men også aktivitet i lokalbefolkningen. Gjennom ulike møter kommer organisasjoner og beboere i kontakt med hverandre. De får innblikk i hva de andre gjør, er opptatt av eller ønsker å mobilisere til.

Kontaktene som skapes, kan være svært verdifulle for den enkelte, både for å få et bedre hverdagsliv og for å hente inspirasjon til utvikling og vekst i eget liv.

For barn og unge kan det å møte voksne mennesker med annen bakgrunn enn for eksempel egne foreldre, være gode kilder til forståelse og egne veivalg. Denne typen møter kan være viktige referanser for de valgene ungdommer skal gjøre for å ha det godt og kunne delta i lokalmiljø og samfunnsliv. Også voksne kan få bedre grunnlag for valgene sine ved å møte mennesker med annen bakgrunn enn dem selv.

For lokalsamfunnet som helhet kan møtene mellom folk bidra til kollektiv vekst. De kan gjøre lokalsamfunnet sterkere og mer robust mot endringer, og bedre i stand til å stille krav overfor myndigheter når det tas beslutninger som ikke gagner lokalsamfunnet. Det handler om å tilrettelegge for bærekraftige liv og lokalsamfunn.

Utvikling for nedslitt bydel

Bergen kommune kom inn under ordningen med områdesatsing i 2011 (Husbanken 2014). Områdesatsing, slik det er lagt opp i Bergen, er beskrevet i bystyresak 319/12. Det innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område, der kommunen i tett samarbeid med innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner vil arbeide for å styrke områdets fysiske standard og styrke beboeres og brukeres innflytelse på hverdagsliv og livsutfoldelse. Bomiljø, sosial og fysisk opprustningsprogram er en del av satsingen (Bergen kommune 2012).

Indre Laksevåg var ett av områdene som politikerne i Bergen plukket ut for slik innsats. Felles for de områder som er prioritert, er at befolkningen der skårer lavt på viktige levekårsvariabler og at området er nedslitt både fysisk og kulturelt/sosialt. Indre Laksevåg har vært gjennom store forandringer, ikke minst på grunn av nedlegging av en omfattende skipsindustri.

Områdesatsingen i Indre Laksevåg, som startet i 2012, omfatter flere boområder og har som mål å bidra til en generell områdeutvikling. For å realisere intensjonene med arbeidet her ble det etablert en koordinatorstilling.

Koordinator arbeider i all hovedsak på systemnivå, noe som innebærer å samordne innsats fra ulike kommunale/offentlige virksomheter for å realisere oppgaver knyttet til standardheving av fysisk og sosial infrastruktur. Denne måten å jobbe på krever at koordinator har god kunnskap om og innsikt i hvilke avdelinger i kommunen som har ansvar for de ulike oppgavene. Koordinatorrollen er, i tillegg til å koordinere, kjennetegnet av å være systemkjenner, veileder, pådriver, tilrettelegger, katalysator,
prosessleder og «hoggestabbe» (Hutchinson 2010).

Koordinator legger til rette for medvirkning og møtepunkter i regi av områdesatsingen. Det arrangeres åpne møter som folkemøter og tema-/områdesatsingsmøter der alle kan delta. Fagbyråden inviterer til møter og etablerer dermed forbindelseslinjer både med lokalbefolkning og besluttende myndighet. (Bergen kommune har parlamentarisk styringsmodell.) Slik kan vi bringe folk og politisk myndighet til samme arena og på denne måten bidra til å bygge ned avstand mellom befolkning og folkevalgte.

Ofte møter koordinator folk og organisasjoner som ønsker å sette i gang aktiviteter. Det er viktig å ha et stort kontaktnett, og oversikt og kunnskap om muligheter. Av og til handler det om å koble folk som har like mål eller ønsker sammen, eller sette folk i kontakt med hverandre der man utveksler kunnskap og jobber for felles interesser. Andre ganger kan tilrettelegging gjennom økonomisk tilskudd eller tilgang til lokaler være det som skal til for å realisere et prosjekt.

Koordinator har som mål å nå fram til grupper og beboere som ellers synes å være isolert eller kanskje har et begrenset sosialt nettverk.

Kvinnegruppen Solfred

I Indre Laksevåg er det en relativt høyere andel innvandrere enn i resten av Bergen. Det å tilrettelegge for deltakelse i samfunnet og samhandling i nye felleskap kan skape en vei inn i nye sosiale nettverk. Kvinnegruppen Solfred er et eksempel på beboere som har funnet sammen. Solfred er en internasjonal kvinnegruppe som består av kvinner fra 13 land. De møtes ukentlig. Gruppen ble etablert etter initiativ fra kvinner med innvandrerbakgrunn som ønsket en møteplass for kvinner, innvandrede og etnisk norske sammen. Kvinnene treffes for dialog, diskuterer felles problemstillinger, driver hobbyvirksomhet og utveksler informasjon.

I Solfred kan kvinner knytte kontakt med hverandre og prøve å styrke seg med tanke på felles behov og interesser. Dette kan sies å være en brobyggende prosess da ulike kulturer møtes, diskuterer og utveksler felles verdier og erfaringer, men for mange av kvinnene vil dette også være en sammenbindende prosess.

Gnisten

Bergen kommune har i regi av områdesatsingen gjort etableringer både av fysisk og sosial karakter i samarbeid med lokalbefolkningen.

Det har for eksempel lenge vært et uttalt behov for flere møtesteder i Indre Laksevåg. Derfor etablerte vi møte- og forsamlingslokalet Gnisten i samråd med lokale beboere, lag og foreninger i 2014.

Gnisten er ikke bare navnet på et hus, men navnet symboliserer husets fortid som tidligere brannstasjon og en drøm om å tenne en glød, en ny giv for framtiden. Fra skipsfarten kjenner vi begrepet Gnisten som en kortform for telegrafisten, som gjenspeiler områdets sterke skipsfartshistorie. Områdets særegne historie og kultur er viktig å ta vare på som en del av områdets identitet, samtidig som man åpner opp for det som er nytt.

Lokalene er hyppig brukt med møter, arrangementer og samlinger i lokal og offentlig regi.

Koordinators arbeidssted er plassert i Gnisten, og hun kommer dermed tett på og i nær kontakt med lokalbefolkningen. Her kommer folk for å slå av en prat, gi og få informasjon, delta på aktivitet eller løfte fram saker de er opptatt av.

Koordinator har lagt til rette for at arbeidsgrupper i regi av områdesatsingen skal kunne komme sammen. Herfra er det gitt flere innspill til reguleringsplaner, trafikksikkerhetsplaner, kommunedelplaner med mer.

Gruppene består av lokale beboere med ulik bakgrunn. Disse gruppene, med denne sammensetningen, hadde kanskje ikke funnet sammen uten koordinator som brobygger.

Selv om gruppene har kommet med innspill til flere planer, betyr ikke dette at alle deltakerne nødvendigvis har sammenfallende interesser.

Gruppen kan også være et diskusjonsforum der en får belyst ulike sider ved en sak. Dette betyr at deltakerne får kunnskap og innsikt i hvordan kommunen («det offentlige») arbeider med ulike prosesser, og hva som legges til grunn for de avgjørelser som fattes.

Vi erfarer at Gnisten er en sosial møteplass som gir innbyggerne muligheter til å få kontakt og bygge relasjoner til naboer og andre i nærmiljøet. Treff her kan gi tilgang til stimulerende opplevelser og aktiviteter og gi inspirasjon til nye initiativ og samarbeid. I ulike samarbeidsfora får man sjekket ut hva som finnes i nærmiljøet av tilbud og ressurspersoner og får avdekket behov for tilbud og tiltak. Deltakerne spiller på hverandre og informerer om hverandres tilbud.

Det å kunne gjøre noe praktisk sammen viser seg å fungere som en enkel måte å bli kjent med dem som bor nær en selv. Dette er samtidig aktiviteter som kan bidra til økt ressurstilgang og bedring av velferd.

I Gnisten ser vi at etter et kurs er avsluttet, hender det at noen ønsker å fortsette å møtes. Dette er grupper som ønsker eller har behov for å omgås og etablere nye nettverk. Det som startet med en tilfeldig sammensatt gruppe på kurs, blir en gruppe med felles interesser som gjensidig velger hverandre. Denne utviklingen kan igjen bidra til å styrke et nærmiljø gjennom økt deltakelse og gjensidig tillit.

Det er vanskelig å si i hvor stor grad etablering av fellesarenaer og grupper virker positivt på utviklingen av den sosiale kapitalen i et område. Vårt generelle inntrykk er at samhandlingen i områdene har økt, både mellom naboer og på tvers av interessegrupper. Uten at vi kan tallfeste det, har flere av innbyggerne fått utvidet nettverk, og i enkelte av nabolagene ser det ut til at tilliten har økt ved at folk møtes på nye arenaer og nye fellesaktiviteter.

Ikke alle kontakter som knyttes gjennom satsingen er langvarige eller forpliktende, men de kan likevel få stor betydning for de involverte. For som Dominelli skriver: «Realising their power within a group setting engaging in collective action can be a response that empowers an individual and enables him or her to work with others to redefine their state of being and develop a greater range of options within which to live» (Dominelli 2002:109).

Huset, og husets aktiviteter, gir mulighet for å bygge bro mellom mennesker. Flere organisasjoner har sammen planlagt og gjennomført nye sosiale aktiviteter. Dette vil igjen kunne gi tilgang til brobyggende kapital som kan styrke et nærmiljø gjennom å bli kjent, samhandle og delta mer.

Når kommunen iverksetter oppgradering av et sted og har en intensjon om hva stedet kan inneholde, så er det ikke sikkert at lokalbefolkningen deler den intensjonen. Her kan medvirkning gi tyngde bak avgjørelsene og tiltaket, og området kan fungere slik både beboerne og brukerne ønsker og har behov for. På flere måter har medvirk-ningsprosessene blitt styrket gjennom at flere har gått sammen, på tvers av velforeninger og organisasjoner.

Metoder fra samfunnsarbeid

Arbeid med å etablere fellesarenaer i lokalmiljøer er i stor grad basert på teorier og metoder i samfunnsarbeid. Her vektlegges medvirkning, empowerment og det å utvikle og styrke den sosiale kapitalen i et område (Minkler og Wallerstein 2005). Ledwith (2011) viser til Freires arbeid som sentralt for samfunnsarbeid, noe vi slutter oss til. Hans ideer om dialog, kritisk bevissthet og tro på endring er inspirerende (Freire og Nordland 1999). I samfunnsarbeid rettes oppmerksomhet mot både individer, grupper, system og samfunn (Økland 2012).

De sosiale strukturene skapes og endres gjennom våre handlinger. Sosiale fellesskap blir dermed viktige for å styrke den sosiale kapitalen og gjøre oss bedre i stand til å handle.

Sosial kapital kan forståes på mange måter. I en oversikt fra Norsk Forskningsråd (2005) blir tillit og nettverk trukket fram som sentrale begreper. Putnam (1993 i Ødegård med flere 2014) definerer sosial kapital som «trekk ved sosial organisasjon som tillit, normer og nettverk som kan forbedre samfunnets effektivitet ved å lette samordnet handling».

I vår sammenheng vil vi peke på strategier som i følge Putnam er sammenbindende og brobyggende (Ødegård, m.fl. 2014: 40). Vi vil også se på strategien Woolcock kaller lenkende (Woolcock 1998 i Ødegård med flere 2014).

Sammenbindende kapital dannes i relativt homogene nettverk og grupper for å styrke seg innad, bygge vi-følelse. Medlemmene er i stor grad like og ofte kjennetegnet av sterke lojalitetsbånd.

Brobyggende kapital dannes på tvers av grupper. Det handler om grupper som er åpne for nye medlemmer og kan inngå i relasjon med andre typer nettverk, for eksempel en velforening. Her møtes mennesker som ellers kanskje ikke treffes. Det kan dannes relasjonelle ressurser via gjensidig tillitsskapende og normdannende aktiviteter (Ødegård 2010:14).

Utvikling av tillit gir mulighet til å samhandle med ukjente, noe som kan bidra til å binde lokalsamfunnet bedre sammen. Sammenbinding og brobygging kan foregå parallelt, og i noen sammenhenger vil styrking innad være en forutsetning for brobygging til andre.

Den lenkende strategien kan knyttes til rollen offentlige myndigheter kan ha som tilrettelegger og medspiller for sammenbinding og brobygging hvor dette ikke skjer av seg selv (Ødegård 2010:14). I den forbindelse kan koordinators arbeid bidra til å styrke grupper, som for eksempel arbeidsgruppene som er nevnt over, men også lokalområdets sosiale kapital (brobyggende og lenkende).

At folk kan møte hverandre på Gnisten, innebærer at kommunen gjør viktig arbeid ved å legge til rette for etablering av lenkende kapital. Kommunen må med andre ord være opptatt av å stille arenaer (bygninger, utearealer) til disposisjon for innbyggerne.

Burnett (2006) framhever handlekraften i lokale nettverk som er skapt ved at det bygges opp relasjoner med tillit, gjensidighet og støtte i miljøet. Et slikt kollektivt samarbeid kan styrke den sammenbindende sosiale kapitalen, men også gi grunnlag for at det kan skapes både brobyggende og lenkende kapital i lokalsamfunnet (Burnett 2006:289).

I samfunnsarbeid vektlegger en arbeid sammen med og ikke bare for andre. Tillit er en forutsetning for å lykkes. Innbyggerne må erfare at tiltak faktisk blir gjennomført og løfter blir holdt, at man faktisk blir lyttet til og har påvirkning på det som skjer. Det er viktig å opptre tydelig og forutsigbart, være tilgjengelig og lydhør, og informere om tidsperspektiv og mulige hindringer i forhold til gjennomføring.

Når tillit er etablert, kan grunnlag for nye fellesskap etableres. Det åpner både for deltakelse og for handling.