Morten passer på ettåring fra Kabul døgnet rundt: – Jeg har måttet hente fram egenskaper som far

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Ti små barn fra Kabul er blitt tatt hånd om på Kirkenær barnevern og omsorgssenter. Selv om de ansatte er trent på å ta imot barn som kommer til landet uten foreldre, har situasjonen gjort inntrykk.

– De første dagene hadde vi ingen svar å gi barna når de spurte hvor er mamma og pappa. Det var bare så trist. Så små barn var kommet bort fra foreldrene sine i kaoset ved flyplassen i Kabul, samtidig har de overlevd! Innimellom har jeg måttet ta pause for å gråte litt, sier Anna Wallander, avdelingsleder og barnevernspedagog på omsorgssenteret.

– Vi børstet støv av barna fra Kabul. Ett barn hadde klær med blod på, sier Anna Wallander som tok dem imot.

Hanna Skotheim

Redde senger og kalte inn mannskap

Da nyhetene fra Afghanistan rullet over TV-skjermene fredag 20. august om kaotiske tilstander på flyplassen, forberedte omsorgssenteret seg på å ta imot evakuerte barn fra Kabul.

– På TV så vi små barn bli løftet over piggtrådgjerdet, og dagen etter er de her. Da blir Kabul så nært, sier Frank Nerheim, leder ved senteret.

Samtidig som nyhetene gikk på TV, ringte han rundt for å få tak i folk som kunne stille på jobb. De redde senger, flyttet inn grindsenger på barnerommene, tok imot leker og klær som lokalbefolkningen kom med.

Flyet med de første fem barna landet lørdag morgen. Ett barn kom i militær-T-skjorte som han hadde fått på flyet, en annen i boxer.

– Vi opplever at vi har vært med på en redningsaksjon, sier de ansatte.

– På TV så vi små barn bli løftet over piggtrådgjerdet, og dagen etter er de her. Da blir Kabul så nært, sier Frank Nerheim, leder ved senteret.

Hanna Skotheim

Børstet støv av barna

Kirkenær barnevern og omsorgssenter er det eneste senteret i Norge som tar imot enslige mindreårige barn under 12 år.

– Dette er likevel en helt ny situasjon. Vi har ikke vært med på noe lignende, å ta imot så mange små barn i løpet av få dager, sier Nerheim.

Norge evakuerte 28 barn uten foreldre. Ti barn, som alle var under ti år, ble kjørt til Kirkenær i løpet av fire dager.

Dette er første gang senteret tar imot så mange små barn på en gang. Den yngste som kom er tre måneder.

Hanna Skotheim

Anna Wallander synes det har vært forskjell på å ta imot barna som kom nå og barn som har vært på flukt over lengre tid.

– Vi børstet støv av barna fra Kabul. Ett barn hadde klær med blod på. Barn som har vært på flukt har vært gjennom flere land, de har kommet steg for steg, kanskje har de reist med slektninger, og kanskje har det vært mer planlagt. Evakueringen fra Kabul skjedde virkelig akutt, sier hun.

Ble rolige av å høre morsmålet

Politiets utlendingsenhet (PU) og ansatte i barnevernstjenesten i Ullensaker kjørte barna til Kirkenær. Da de første kom, sto 13 voksne klare til å ta dem imot. Vanligvis er de tre til fire på jobb på avdelingen.

Anna Wallander kom på jobb på lørdagen da de første barna kom.

– Jeg var veldig spent på oppgaven. Hvordan er barna? Hva trenger de? Hva er viktig å huske på? De var både dehydrerte, slappe og flate i ansiktsuttrykkene. Heldigvis har vi flerspråklig ansatte, og barna ble roligere da de hørte morsmålet sitt dari, sier hun.

Barnevernspedagog Morten Hauge kom tidligere på jobb enn han skulle. De første dagene jobbet han døgnet rundt.

– De er så små at de trengte en voksen hver, sier han.

Barnevernspedagog Morten Hauge meldte seg til å komme på jobb. – Det har vært noen veldig spesielle uker, sier han.

Hanna Skotheim

Den eldste er en jente på ti år. Den yngste en baby på tre måneder.

Babyen bor nå i et hjem tilknyttet senteret. Politiet har ikke funnet foreldrene.

Har funnet foreldrene

– Det har vært tre uker med mye følelser, sier Anna Wallander.

Hun forteller at alle har jobbet ekstra. De har satt sine egne barn og familier til side og stilt opp i et felles prosjekt. De har fylt på tåteflasker og skiftet bleier, trillet vogn og hoppet på trampoline.

– Jeg har tenkt mange ganger, tenk om det var mine barn dette hadde hendt med, sier hun.

Seks av barna som har bodd på Kirkenær er nå blitt gjenforent med familiene sine. Det har vært sterke inntrykk.

– Det øyeblikket fireåringen møtte familien sin, det var ikke et tørt øye, også politimennene gråt. Det er sånn du ser på film, sier Marina Seigerud Moe, nestleder på senteret.

Det er nå tre barn fra Afghanistan-evakueringen som bor igjen på senteret. Politiet har funnet foreldrene deres, men ingen vet sikkert når de kan forenes.

Barna spiser mye frukt og får mat som er kjent for dem, som ris og bønner.

Hanna Skotheim

– Vi er kjent med hvor ettåringens mamma er, og vi håper de snart møtes. Men det er viktig at politiet er helt sikre på identitet. Vi tenker det er bedre å være skilt en ekstra uke enn å forene feil, sier Frank Nerheim.

Snakker på whatsapp

Tiåringens foreldre er i Afghanistan. Hun snakker med dem på whatsapp hver dag, det gjør også et yngre barn.

– Var det riktig å evakuere barna til Norge, snakker dere om det?

– Barna kom vekk fra foreldrene sine i kaoset ved flyplassen. Hvilke forutsetninger har vi for å vurdere hva som var riktig å gjøre? Jeg vil ikke mene noe annet enn det som ble besluttet i kaoset, sier Nerheim.

I løpet av fire dager i august kom ti små barn fra Kabul til Kirkenær barnevern og omsorgssenter.

Hanna Skotheim

Noen av barna som kom var søsken, og de fikk bo på samme rom. Noen fikk sove på brystet til ansatte, og det var nattevåk med de yngste.

– Jeg har måttet hente fram egenskaper som far, sier Morten Hauge.

Han har fått spesielt god kontakt med ettåringen, som ler og krabber over ham på gulvet. Han blir kalt kaka Morten, som betyr onkel Morten.

– Barn har heldigvis den egenskapen at de leker, sier han.

Latter fra magen

Anna Wallander sier hun er blitt så glad når hun har hørt barnelatter som kommer fra magen.

– Vi har sånne øyeblikk også, sier hun.

– Det har vært så mange reaksjoner. Noen har vært overaktivert, andre innesluttet og stille. Mest av alt har vi gitt omsorg, sier hun.

Naila Abdiani har trådd til som husmor på senteret disse ukene. Hun er afghaner og snakker dari. Hun har på forkle og serverer dolma til barna.

– Jeg lager noe som er kjent mat for dem, de spiser godt, sier hun.

Naila Abdiani snakker dari og lager matretten dolma til barna.

Hanna Skotheim

Hun hadde søkt jobb på senteret, og var en av dem lederen ringte til da han trengte folk på jobb. Hun var ikke i tvil om å stille på kort varsel.

– Jeg er glad for å bidra. Og så blir jeg så glad når barna kommer og vil klemme meg, sier hun.

– Beredskapen må bestå

Leder Frank Nerheim mener situasjonen viser hvor viktig det er å ha beredskap og fagkompetanse i sentrene for enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

– Vi kan ikke fortsette å bygge ned kompetanse og fagmiljøer, sier han.

Anna Wallander og Morten Hauge er barnevernspedagoger og har erfaring og kompetanse i å ta imot enslige mindreårige barn. – Denne situasjonen har likevel vært spesiell, sier de.

Hanna Skotheim

Selv om det har kommet få enslige mindreårige asylsøkere de siste årene, var senteret nesten fullt før Kabul-barna kom: Ti av 13 plasser var fylt opp, og en tredje EMA-avdeling ute av drift.

– Vi løste det ved å flytte tre barn til omsorgssenteret på Ringerike, som tar imot barn mellom 12–15 år. Vi måtte snakke med barna og forklare situasjonen, sier Nerheim.

Slik frigjorde de noen plasser.

– Men vi var absolutt ikke rustet til å ta imot ti små barn i løpet av en helg. Dette viser hvor uforutsigbart det er, sier han.

To sentre med EMA

Det er to omsorgssentre i landet som tar imot enslige mindreårige asylsøkere: senteret i Kirkenær og et senter på Ringerike. Tilsammen har de femti plasser for barn under 15 år.

– Færre enslige barn har kommet de siste årene, så det har ligget i kortene at kapasiteten skulle reduseres, men jeg vil anta at Kabul-evakueringen vil påvirke beslutningen. Jeg forventer ikke reduksjon på statsbudsjettet for 2022, sier Nerheim.

Han håper situasjonen med Afghanistan gjør at EMA-feltet får mer oppmerksomhet.

– Vi som tar imot enslige mindreårige barn mener vi trenger de samme forutsetninger som vanlig barnevern driftes etter, sier han.