Volden avtar i barnevernet
Vold og tusler om vold er mer enn halvert på fire år i statens barnevernsinstitusjoner. Opplæring i sikkerhet og traumesensitiv omsorg er nøkkelen, mener direktør Mari Trommald og verneombud Petter Speilberg.
LYKKES: – Vi har blitt bedre til å møte de ungdommene som potensielt kan utøve vold mot ansatte. Dermed unngår vi at situasjoner eskalerer, sier Speilberg
Eirik Dahl Viggen
solfrid.rod@lomedia.no
Antall registrerte tilfeller av vold og trusler har sunket jevnt og trutt: I 2011 ble det registrert 2742 tilfeller. I fjor var tallet nede i 1313.
– Noe av nedgangen kan skyldes redusert bruk av institusjoner, og det kan nok variere litt hvor flinke vi er til å registrere. Men tendensen er helt klar; det er en nedgang, fastslår Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
ROS: Bufdir-dikrektør Mari Trommald berømmer ledere og ansatte for arbeidet med å forebygge konflikter og tvangsbruk.
Bufdir
Mer kompetente ansatte
Nedgangen skyldes systematisk satsning på kompetanse i egne rekker, mener hun.
Petter Speilberg, verneombud i Bufetat region sør, er enig.
– Vi har blitt bedre til å møte de ungdommene som potensielt kan utøve vold mot ansatte. Dermed unngår vi at situasjoner eskalerer, sier Speilberg.
De statlige institusjonene i region sør registrerte 228 tilfeller av vold og trusler om vold i 2015. Fire år i forveien var tallet 431.
Statens barnevern rullet i 2011 ut et stort opplæringsprogram i traumebevisst omsorg. Gjennom dette har ansatte på institusjonene økt sin forståelse for barnas og ungdommenes situasjon. Og de har fått opplæring i å forebygge konflikter og situasjoner der det er nødvendig å bruke tvang.
Tryggere medarbeidere
– Dette er kjernekompetanse; å samhandle med barna og ungdommene. Gjennom å heve kompetansen har vi oppnådd å forebygge situasjoner der ansatte kommer til skade, sier Trommald.
– Dette har vært en bevisst satsning, både for å gi barna et godt tilbud og for å trygge våre ansatte.
Ansatte har også gått på sikkerhetskurs for å lære å beskytte seg selv.
IKKE I MÅL: Vold og trusler er fortsatt et problem, men utviklingen går riktig vei.
Bufdir
Sikkerhet i alle ledd
Arbeidsmiljøutvalgene i hele Bufetat-systemet har, ifølge Trommald, jobbet grundig med å sørge for at vold og trusler faktisk blir registrert og at medarbeidere får oppfølging i etterkant av slike episoder.
Hun berømmer ledere og ansatte på institusjonene for innsatsen, og er trygg på at etaten har et velfungerende registreringssystem.
«Hva kan du gjøre når du blir sint?»
Petter Speilberg og hans kolleger jobber systematisk med risikovurderinger og lager sikkerhetsplaner for den enkelte ungdom, i samarbeid med de unge.
– Vi spør for eksempel: «Hva kan du gjøre når du blir veldig sint?»
Alle som jobber på barnevernsinstitusjon kan komme i situasjoner der de må drive fysisk grensesetting. Da er det viktig å ha trent på forhånd, påpeker Speilberg.
Men det nytter ikke å ta et kurs i ny og ne, det må jobbes systematisk over tid.
– Man må gjøre systematiske risikovurderinger, sette inn tiltak og hele tiden jobbe med å sikre kvaliteten. Hvis man gjør det, så tror jeg man lykkes.
Les også: Barnevernet tar kontroll på ungdommen
Ikke i mål
Etter flere år med kurs og trening er de fast ansatte på statlige barnevernsinstitusjoner godt skodd. Utfordringen er å gi vikarer og andre ikke den samme kompetansen, mener Speilberg.
Direktør Trommald understreker at etaten på ingen måte er i mål.
– Noen ganger ser vi at det er for mye tvangsbruk. Historien om Glassjenta er et eksempel på det. Vi er opptatt av å identifisere disse tilfellene og komme tidlig inn for å unngå uheldig utvikling hos barn og unge.
Spisskompetanse til alle
I år etablerer Bufetat et eget kompetansemiljø om vold og trusler. Det er knyttet til Lierfoss ungdoms- og familiesenter i region sør, men skal virke over hele landet.
– Det blir et spisskompetansemiljø som skal bidra til å øke kompetansenivået, en motor i arbeidet med å skape trygge institusjoner, trygge ledere og trygge ansatte, forklarer Trommald.
Flere saker
Kjell Arne Lie tar en kort prat med en av de andre mennene han jobber med, Nematullah Haidari. Han er helt fersk i arbeidslivet og i barnevernstjenesten, mens Lie har begynt å forberede seg på pensjonistlivet.
Hanna Skotheim
Kjell Arne Lie (66) har jobba med barn og unge siden 80-tallet. Veldig ofte som eneste mann
Kjønn spiller en rolle i arbeidshverdagen til sosialarbeidere. Det svarer et flertall av FOs tillitsvalgte i en spørreundersøkelse Fontene har gjort. Flertallet savner også flere menn på jobb.
Illustrasjon: Kjersti Synneva Moen
Sju av ti savner flere mannlige kolleger
Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong er nervøse før eksamen, siden så mange strøk i fjor.
Simen Aker Grimsrud
I fjor strøk nesten halvparten på juss-eksamen: – Vi er nervøse
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim