Svenskene taper innflytelse over arbeidsretten

Ti år etter at Sverige ble medlemmer i EU, er makten over arbeidsretten i realiteten i ferd med å flyttes til EU-domstolen i Luxemburg og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

2005052413171220131215210248

Bente Bolstad

Det sier professor i arbeidsrett Niklas Bruun ved det svenske Arbetslivsinstitutet til Arbeidsliv i Norden. Han hevder at de nasjonale partene er i ferd med å tape innflytelse over arbeidsretten. Domstolene i EU-systemet legger ofte premissene for rettspraksis. Det siste og avgjørende ord om hva som er tillatt innenfor arbeidsretten i Sverige og Finland sies stadig oftere i internasjonale domstoler.

Krevde svensk avtale

Et eksempel er det latviske byggfirmaet som ville bygge en skole i Sverige. Firmaet hadde en kollektivavtale i Latvia, men fagforbundet Byggnad mente at i Sverige skal svenske avtaler og vilkår gjelde, i henhold til EUs utstasjoneringsdirektiv. Byggnad krevde svensk kollektivavtale og blokkerte arbeidet til den bedriften. Det latviske selskapet gikk med på å betale minimumslønn etter EUs regler. Men i Sverige finnes ingen minstelønnssatser. Byggnad krevde derfor at arbeiderne skulle lønnes etter gjennomsnittslønn for Stockholms-området. Firmaet trakk seg ut i protest. De har reist saken for arbeidsdomstolen. Den latviske regjeringen har også protestert og vendt seg til EU-kommisjonen.

Trepartsamarbeid

Det nordiske arbeidsmarkedet har i stor grad vært grunnfestet i trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og staten. Bruun, og kollega Jonas Malmberg, mener at den nasjonale innflytelsen over arbeidsretten i Sverige har minsket. Med en stadig mer internasjonal økonomi pågår det samtidig en maktkamp mellom arbeidsrett og økonomisk rett. Under EU-kampen i Sverige var det et viktig poeng å verne den svenske arbeidsrettsmodellen. Særlig var fagforeningene opptatt av at forandringer i arbeidsretten skulle skje gjennom avtaler mellom partene.Danskene og finnene har i større grad enn svenskene fått til å forhandle nasjonalt om direktivene. Svenskene har et svært dårlig forhold mellom partene for tida og har mislykkes i dette.

Norsk internasjonalisering

-- Også i Norge merker vi det faktum at vi har fått et nytt ankenivå. Som EØS-medlem må vi også forholde oss til EU-domstolen. Det sier forskningssjef ved Fafo, Jan Erik Dølvik.-- Der det er bevegelse over landegrensene kan det også oppstå konflikter. I prinsippet skal vertslandets lover gjelde, men det skjer stadig prøving av grenseoppganger. Det gir en maktforskyvning i retning av internasjonale organer, sier han.

Dølvik mener de svenske forskerne overdriver når de sier at makten er overført til internasjonale organer, men at de likevel påpeker noe vesentlig. Og at dette også gjelder i Norge.-- Jeg er overbevist om at Arbeidslivslovutvalget skjeler til EU når de nå setter opp forslag til ny arbeidsmiljølov, sier Dølvik.

Som eksempler på saker hvor det har vært konlikt mellom Norge og EU nevner han KLP-saken hvor norske arbeidsgivere hevda at avtalen mellom Fagforbundet og KLP var konkurransevridende. Arbeidsgiverne fikk ikke medhold i denne saken.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

Siste nytt

Intervjuet

Når fagpersoner møter noe de ikke kjenner eller kan så mye om, oppstår det gjerne en frykt for å gjøre noe feil, sier Heidi Leona Norum, leder for Rosa kompetanse barnevern.

Når fagpersoner møter noe de ikke kjenner eller kan så mye om, oppstår det gjerne en frykt for å gjøre noe feil, sier Heidi Leona Norum, leder for Rosa kompetanse barnevern.

Ole Palmstrøm

– Barnevernet glemmer seksuelle minoriteter

Barnevernet snakker mye om minoriteter, men glemmer ofte seksuelle minoriteter. Heidi Leona Norum, leder Rosa kompetanse barnevern, reiser rundt og gir de ansatte verktøy.
SAMLET: Her fra den politiske streiken mot endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 der LO, YS og Unio sto sammen.

SAMLET: Her fra den politiske streiken mot endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 der LO, YS og Unio sto sammen.

Sissel M. Rasmussen

Bør LO, YS og Unio vurdere å slå seg sammen? Her er argumentene for og mot

Agenda-leder Kaia Storvik er positiv til å følge opp dansk sammenslåing i fagbevegelsen. Andre kommer med motargumenter.

Mest lest

Torill Brunsvik og hennes advokat Åke Sjøberg, klare for to dager i Nordmøte tingrett.

Torill Brunsvik og hennes advokat Åke Sjøberg, klare for to dager i Nordmøte tingrett.

Maiken Ohr

Ansatt i barnevernet saksøkte arbeidsgiver for trakassering, nå møtes partene i Nordmøre tingrett

FÅR BADE: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham har tvangen noen gode sider, han kommer seg i bassenget.

FÅR BADE: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham har tvangen noen gode sider, han kommer seg i bassenget.

Werner Juvik

Petter blir friere under tvang

Bjørnar Moxnes (Rødt) vil kaste medleverforskriften.

Bjørnar Moxnes (Rødt) vil kaste medleverforskriften.

Eirik Dahl Viggen

Rødt vil lukke smutthullet som gir private omsorgsarbeidere 28 døgns gratisarbeid hvert år

SAMVÆRS-PROFFER: Bjørnar Bakker og Vigdis Billing arrangerer årlig1500 samvær i leilighetene hos Myrsnipa samværssted i Oslo. Femti barnevernstjenester benytter tilbudet i Oslo.

SAMVÆRS-PROFFER: Bjørnar Bakker og Vigdis Billing arrangerer årlig1500 samvær i leilighetene hos Myrsnipa samværssted i Oslo. Femti barnevernstjenester benytter tilbudet i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Myrsnipa samværssted: – Vi løfter aldri et barn inn, men motiverer dem til å gå inn og se foreldrene

  • Del
  • SMS
Ansvarlig redaktør:
Solfrid Rød • 994 66 565
Journalister:
Eirik Dahl Viggen • 959 70 863
Anne Myklebust Odland • 412 16 644
Jathushiga Bridget Rajah • 909 41 213
Kontaktinformasjon:
Redaksjonen
Annonsering:
Rune Eriksen • 920 39 497
Sosiale medier:
Facebook • Twitter
RSS:
RSS-feed
Utgiver:
Fellesorganisasjonen (FO)

Besøksadresse:
Storgata 33 A (2. etasje), Oslo

Postadresse:
Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo

Fontene er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Les også: Fontenes personvernpolicy

Meny

Svenskene taper innflytelse over arbeidsretten

Ti år etter at Sverige ble medlemmer i EU, er makten over arbeidsretten i realiteten i ferd med å flyttes til EU-domstolen i Luxemburg og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

2005052413171220131215210248

Bente Bolstad

Det sier professor i arbeidsrett Niklas Bruun ved det svenske Arbetslivsinstitutet til Arbeidsliv i Norden. Han hevder at de nasjonale partene er i ferd med å tape innflytelse over arbeidsretten. Domstolene i EU-systemet legger ofte premissene for rettspraksis. Det siste og avgjørende ord om hva som er tillatt innenfor arbeidsretten i Sverige og Finland sies stadig oftere i internasjonale domstoler.

Krevde svensk avtale

Et eksempel er det latviske byggfirmaet som ville bygge en skole i Sverige. Firmaet hadde en kollektivavtale i Latvia, men fagforbundet Byggnad mente at i Sverige skal svenske avtaler og vilkår gjelde, i henhold til EUs utstasjoneringsdirektiv. Byggnad krevde svensk kollektivavtale og blokkerte arbeidet til den bedriften. Det latviske selskapet gikk med på å betale minimumslønn etter EUs regler. Men i Sverige finnes ingen minstelønnssatser. Byggnad krevde derfor at arbeiderne skulle lønnes etter gjennomsnittslønn for Stockholms-området. Firmaet trakk seg ut i protest. De har reist saken for arbeidsdomstolen. Den latviske regjeringen har også protestert og vendt seg til EU-kommisjonen.

Trepartsamarbeid

Det nordiske arbeidsmarkedet har i stor grad vært grunnfestet i trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og staten. Bruun, og kollega Jonas Malmberg, mener at den nasjonale innflytelsen over arbeidsretten i Sverige har minsket. Med en stadig mer internasjonal økonomi pågår det samtidig en maktkamp mellom arbeidsrett og økonomisk rett. Under EU-kampen i Sverige var det et viktig poeng å verne den svenske arbeidsrettsmodellen. Særlig var fagforeningene opptatt av at forandringer i arbeidsretten skulle skje gjennom avtaler mellom partene.Danskene og finnene har i større grad enn svenskene fått til å forhandle nasjonalt om direktivene. Svenskene har et svært dårlig forhold mellom partene for tida og har mislykkes i dette.

Norsk internasjonalisering

-- Også i Norge merker vi det faktum at vi har fått et nytt ankenivå. Som EØS-medlem må vi også forholde oss til EU-domstolen. Det sier forskningssjef ved Fafo, Jan Erik Dølvik.-- Der det er bevegelse over landegrensene kan det også oppstå konflikter. I prinsippet skal vertslandets lover gjelde, men det skjer stadig prøving av grenseoppganger. Det gir en maktforskyvning i retning av internasjonale organer, sier han.

Dølvik mener de svenske forskerne overdriver når de sier at makten er overført til internasjonale organer, men at de likevel påpeker noe vesentlig. Og at dette også gjelder i Norge.-- Jeg er overbevist om at Arbeidslivslovutvalget skjeler til EU når de nå setter opp forslag til ny arbeidsmiljølov, sier Dølvik.

Som eksempler på saker hvor det har vært konlikt mellom Norge og EU nevner han KLP-saken hvor norske arbeidsgivere hevda at avtalen mellom Fagforbundet og KLP var konkurransevridende. Arbeidsgiverne fikk ikke medhold i denne saken.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

Siste nytt

Intervjuet

Når fagpersoner møter noe de ikke kjenner eller kan så mye om, oppstår det gjerne en frykt for å gjøre noe feil, sier Heidi Leona Norum, leder for Rosa kompetanse barnevern.

Når fagpersoner møter noe de ikke kjenner eller kan så mye om, oppstår det gjerne en frykt for å gjøre noe feil, sier Heidi Leona Norum, leder for Rosa kompetanse barnevern.

Ole Palmstrøm

– Barnevernet glemmer seksuelle minoriteter

Barnevernet snakker mye om minoriteter, men glemmer ofte seksuelle minoriteter. Heidi Leona Norum, leder Rosa kompetanse barnevern, reiser rundt og gir de ansatte verktøy.
SAMLET: Her fra den politiske streiken mot endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 der LO, YS og Unio sto sammen.

SAMLET: Her fra den politiske streiken mot endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 der LO, YS og Unio sto sammen.

Sissel M. Rasmussen

Bør LO, YS og Unio vurdere å slå seg sammen? Her er argumentene for og mot

Agenda-leder Kaia Storvik er positiv til å følge opp dansk sammenslåing i fagbevegelsen. Andre kommer med motargumenter.

Mest lest

Torill Brunsvik og hennes advokat Åke Sjøberg, klare for to dager i Nordmøte tingrett.

Torill Brunsvik og hennes advokat Åke Sjøberg, klare for to dager i Nordmøte tingrett.

Maiken Ohr

Ansatt i barnevernet saksøkte arbeidsgiver for trakassering, nå møtes partene i Nordmøre tingrett

FÅR BADE: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham har tvangen noen gode sider, han kommer seg i bassenget.

FÅR BADE: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham har tvangen noen gode sider, han kommer seg i bassenget.

Werner Juvik

Petter blir friere under tvang

Bjørnar Moxnes (Rødt) vil kaste medleverforskriften.

Bjørnar Moxnes (Rødt) vil kaste medleverforskriften.

Eirik Dahl Viggen

Rødt vil lukke smutthullet som gir private omsorgsarbeidere 28 døgns gratisarbeid hvert år

SAMVÆRS-PROFFER: Bjørnar Bakker og Vigdis Billing arrangerer årlig1500 samvær i leilighetene hos Myrsnipa samværssted i Oslo. Femti barnevernstjenester benytter tilbudet i Oslo.

SAMVÆRS-PROFFER: Bjørnar Bakker og Vigdis Billing arrangerer årlig1500 samvær i leilighetene hos Myrsnipa samværssted i Oslo. Femti barnevernstjenester benytter tilbudet i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Myrsnipa samværssted: – Vi løfter aldri et barn inn, men motiverer dem til å gå inn og se foreldrene

Ansvarlig redaktør:
Solfrid Rød • 994 66 565
Journalister:
Eirik Dahl Viggen • 959 70 863
Anne Myklebust Odland • 412 16 644
Jathushiga Bridget Rajah • 909 41 213
Kontakt: Redaksjonen
Annonsering: Rune Eriksen • 920 39 497
Sosiale medier: Facebook • Twitter
RSS: RSS-feed

Utgiver: Fellesorganisasjonen (FO)

Besøksadresse:
Storgata 33 A (2. etasje), Oslo

Postadresse:
Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo

Fontene er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Les også: Fontenes personvernpolicy