Regjeringen har i flere år jobbet for å redusere bruken av institusjonsplasser i barnevernet. Isteden skal barn med plasseringsvedtak inn i fosterhjem. Begrunnelsen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er at det ser ut til å gå bedre senere i livet for de som har vokst opp i fosterhjem enn de som har institusjonsbakgrunn.

Forskere ved Nova etterlyser refleksjon rundt regjeringens antakelse. I sin evaluering av barnevernreformen påpeker de at barn og unge som bor i institusjon er plassert der på grunn av atferdsvansker eller rusproblemer, og at dette er mennesker som lett opplever mislykkede fosterhjemsplasseringer.

Funn i evalueringen:

– Institusjonsbruken har gått ned, bruken av hjemmebaserte tiltak opp.

– Merkbar vekst i forsterkede fosterhjem på bekostning av ordinære fosterhjem.

– Antallet oppholdsdager i institusjon er kraftig redusert i perioden 2004 til 2010.

Fortsatt variabelt tilbud

Reformen har lykkes i å redusere de regionale forskjellene, men tross sine åtte år på baken ikke utjevnet dem fullstendig.

Forskere melder at region Øst og region Vest bruker institusjonsplassering mer enn de andre regionene. Slik var det også før reformen. Region Sør har dessuten merkbart høyere andel av atferds- og rusproblemer som tiltaksgrunnlag enn Midt-Norge.

Institusjonstilbudet ikke er ikke like godt tilpasset de ulike målgruppene i de ulike regionene, mener forskerne ved Nova. Det er ikke tenkt nok rundt å opprette tilbud for minoriteter inkludert unge som har innvandrerbakgrunn, har funksjonsnedsettelser eller er lesbiske eller homofile.