Vurderer utbytteforbud i barnevernet

Regjeringen vil begrense eller forby utbytte i private barnevernselskap.
06.08.2010
13:39
16.12.2013 13:48

edv@lomedia.no

– I den grad vi bruker private aktører skal det være krav om at pengene ideelt sett går til å drive barneverntjeneste for de ungene som trenger det. Pengene bør ikke gå til profitt, sier statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Henriette Westhrin (SV), til Fontene.

Men graden av private er stor. Hele 55 prosent av institusjonsplassene i barnevernet drives i dag av private aktører. To tredjedeler av disse er AS, en selskapsform som gir eierne mulighet til å ta ut årlig utbytte. Det skjer i varierende grad, slik oversikten til høyre viser. Tallene er basert på regnskapene som selskapene leverer til Brønnøysundregistrene.

Sluset ut 26 millioner

De siste årene har flere private barnevernselskaper blitt kjøpt opp og blitt del av helse- og omsorgskonserner. Selv om det ikke tas ut ubytte fra selskapene, kan penger sluses oppover i konsernet, såkalt konsernbidrag. I 2006 og 2007 ble på denne måten til sammen 26 millioner kroner ført ut av Aleris Ungplan AS. Pengene ble overført til i det svensk-eide morselskapet Aleris, som kontrolleres av Wallenberg-familien.

Det er penger som dermed kan overføres til datterselskaper som driver med andre ting enn barnevern.

– Departementet jobber med å tette slike smutthull, sier Westhrin.

Aleris solgte i 2008 barneverntjenester for 289 millioner kroner.

Vurderer forbud mot utbytte

– Vi får se om vi foreslår utbyttebegrensing eller -forbud. Bjarne Håkon Hanssen (rådgiver i pr-selskapet First House, journ. anm.) har sagt at han fryktet barnevernet ville bli neste sektor ut etter de private barnehagene. Det håper jeg virkelig, sier statssekretæren, som ikke kan si når et eventuelt forslag ligger klart for Stortinget.

I så fall legges utbyttebegrensingen inn som vilkår i anbudsrundene.

Westhrin frykter ikke at de private aktørene trekker seg fra markedet og setter barnevernet i knipe.

– Vi tror det er mange nok blant dem som først og fremst er opptatt av å skape et godt tilbud at det ikke blir noe problem. Blant de kommersielle er det mange små aktører som i liten grad tar ut utbytte.

Selskapsform påvirker lønn og arbeidsvilkår

BLD venter nå på en evaluering av hvordan det statlige barnevernet fungerer. De vil undersøke hvordan eierforhold og selskapsformer i sektoren påvirker lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Enkelte barnevern-as, som Boenheten as, bruker kun innleide miljøarbeidere istedenfor å ansette, slik Fontene skrev om i juni.

Behandlingssenteret Små Enheter AS: 10,9 mill. kroner (2005-2008)

Pluss barnevern AS: 8 mill. kroner (2006-2009)

Tiltaksgruppen AS: 6,1 mill kroner (2006-2009)

Boenheten AS: 5,9 mill. kroner (2006-2009)

Nordre Kråkerud Gård Kysthuset AS: 3,3 mill. kroner (2006-2009)

Løft AS: 2,9 mill. kroner (2006-2009)

Skjærgårdskollektivet AS: 2,3 mill. kroner (2006-2009)

Interaktiv barnevern AS: 2 mill kroner (2005-2008)

Vekstika AS: 1,6 mill. kroner (2006-2009)

06.08.2010
13:39
16.12.2013 13:48

Behandlingssenteret Små Enheter AS: 10,9 mill. kroner (2005-2008)

Pluss barnevern AS: 8 mill. kroner (2006-2009)

Tiltaksgruppen AS: 6,1 mill kroner (2006-2009)

Boenheten AS: 5,9 mill. kroner (2006-2009)

Nordre Kråkerud Gård Kysthuset AS: 3,3 mill. kroner (2006-2009)

Løft AS: 2,9 mill. kroner (2006-2009)

Skjærgårdskollektivet AS: 2,3 mill. kroner (2006-2009)

Interaktiv barnevern AS: 2 mill kroner (2005-2008)

Vekstika AS: 1,6 mill. kroner (2006-2009)