Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Institusjonene som kommunene nå bygger er stikk i strid med intensjonene i ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Målet med reformen var å bygge ned institusjonene for å få bedre integrering. Et viktig virkemiddel var at den enkelte selv skulle ha mulighet for å velge bolig i vanlige nabolag. Navarsete kaller utviklingen en re-institusjonalisering, ifølge NTB.

– Utrygt

Hun påpeker at mange psykisk utviklingshemmede opplever det som utrygt å bo sammen med rusmisbrukere og andre med spesielle behov.

Navarsete vil gjøre noe med dette i boligmeldingen som hun legger fram for Stortinget til våren. Hun ønsker å stramme inn Husbankens retningslinjer for å unngå nye store bofellesskap. Derimot synes hun små bofellesskap for psykisk utviklingshemmede kan være en god løsning for noen.

– Bør eie

– Jeg mener flere utviklingshemmede bør eie egen bolig. De har stabile inntekter og med hjelp fra Husbanken vil de fint klare det, sier Sp-lederen.

Dokumentert

Navarsete viser til en rapport fra forskerne Jan Tøssebro og Annas Kittelsaa ved NTNU som viser at andelen utviklingshemmede i store bofellesskap har økt markert i tiden etter 2001. Dette er nå den dominerende boformen blant dem som har fått ny bolig etter år 2000.

Rett til å velge

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken lanserte i fjor høst et informasjons- og utviklingsprogram for mennesker med utviklingshemning. Både da og ved andre anledninger har han understreket at også psykisk utviklingshemmede har rett til å velge sin egen boform. Han har kritisert kommunene for å velge institusjonsløsninger på vegne av de psykisk utviklingshemmede.