Vil lære mer

FO-studentene er ikke i tvil: Utdanningene må bli bedre. Om de kan bli gode nok innenfor dagens ramme på tre år, er fortsatt et åpent spørsmål.
12.04.2010
08:55
16.12.2013 13:00

solfrid.rod@lomedia.no

– På Høgskolen i Sør-Trøndelag har det vært mange nedskjæringer. Vi har nesten ikke undervisning lenger, så her er det god plass til å fylle på innenfor dagens treårige bachelor, sa Runa Kristiansen Hjertø.

– De fleste har nok plass til en del mer, men hvis vi skal ha inn alt vi mener er nødvendig, ser jeg som student at det blir veldig trangt, sa Eivind Roll Tveit fra Høgskolen i Lillehammer og studentrepresentant i seksjonsrådet for barnevernpedagoger.

Selv om mange i dag har for få undervisningstimer, kan man ikke fylle på ubegrenset. 30 timer undervisning, 20 timer egeninnsats pluss jobb ved siden av studiene, det går ikke, mente Tveit.

Brukernes behov

Uansett: Den utdanningspolitiske debatten må handle om hva som er best for brukerne av tjenestene, ikke om organisatoriske utfordringer for FO, mener FO-studentene.

De skal vedta en endelig uttalelse på sitt årsmøte i høst, og diskuterer utdanningspolitikk jevnt og trutt. Til landstinget hadde de bestilt innledninger fra FOs tre nestledere og lederen for velferdsarbeiderutvalget.

For trangt

Først ut var leder for barnevernpedagogene, Kjetil A Ostling, som gjorde rede for barnevernpedagogenes konklusjon om å gå for en femårig grunnutdanning. Forskningen og barnevernpedagogenes videreutdanningsmønster viser klart at utdanningen ikke dekker kompetansebehovet i barnevernet, mener Ostling.

Om en prøver å dytte alle nødvendige emner og fordypninger inn i dagens tre år, blir det for trangt, konkluderer barnevernpedagogene.

Ingenmotsetning

Befringutvalgets NOU om utdanning til barnevern og den offentlige debatten akkurat nå gir FO en historisk mulighet til å være med på å gi utdanningene et løft, mener nestlederen.

Innad i FO har det, ifølge Ostling, oppstått en misforståelse om at man enten jobber for lengre utdanning eller bedre rammebetingelser og livslang læring.

Det er ingen motsetning mellom disse tingene, hevder Ostling.

– Vi vil jobbe mer utadrettet, men vi har havnet i et utdanningspolitisk vakuum mens vi venter på klarsignal fra kongressen til å jobbe mer politisk med dette, sa Ostling.

Vil være generalister

Om utdanningen ikke dekker alle krav, betyr ikke det nødvendigvis at svaret er lengre utdanningsløp, mente leder for sosionomene, Mimmi Kvisvik.

Sosionomene vil se nærmere på hvordan høgskolene fyller studiepoengegne med kvalitet og ferdighetstrening, og er svært opptatt av å beholde utdanningens generalistpreg.

Lukrativt sjokk

I tillegg til bedre rammebetingelser for bacheloren, vil sosionomene ha tiltak for en bedre overgang fra studier til abeidsliv.

Kvisvik tror ikke det er mulig å fjerne det mye omtalte praksissjokket. Men i alle sjokk ligger mulighet for læring, Hvis det er godt tilrettelagt for nyansatte, kan det være lukrativt å bli utsatt praksissjokk, mener Kvisvik.

– Den utdanningspolitiske debatten har spunnet lenge nå. Jeg håper ikke vi har blitt utsatt for en slags sentrifugekraft, slik at vi presses til ytterpunktene og slenges ut i periferien, sa Kvisvik. Og oppfordret til åpenhet og vidsyn iden videre debatten.

Hele FOs ansvar

Vernepleierne har opplevd en legitimitetskrise og kommet styrket ut av den, sa deres leder, Siv Karin Kjøllmoen. En spørreundersøkelse blant vernepleierne tyder på relativt godt samsvar mellom utdanning og kompetansebehov i feltet.

For vernepleierne handler kompetanseproblematikken i hovedsak om å få flere vernepleiere inn i tjenestene til utviklingshemmede og få flere arbeidsgivere til å anerkjenne vernepleiernes helsefagkompetanse.

Likevel: Flere bekymrer seg for om vernepleiere lærer nok metodefag og om de lærer nok om bruk av tvang og makt. Professor Johans Sandvin har uttalt at utviklingshemmede ikke har noen sterk yrkesgruppe til å forsvare seg. Ifølge Sandvin er det noe av forklaringen på at det går så smått med å inkludere utviklingshemmede i samfunnet.

– Dette må vi ta inn over oss. Men det er det ikke bare vernepleierne som skal gjøre, det skal hele FO gjøre, sa Kjøllmoen. Hun mener barnevernpedagogene skulle diskutert mer med vernepleierne og sosionomene før de trakk sine konklusjoner.

Både sosionomene og vernepleierne går for fortsatt treårig grunnutdanning.

Bra for alle

Om barnevernpedagogene får et løft, kan vel det slå heldig ut for de to andre også, mente leder i FO-studentene, Kenneth Stuve.

– Om jeg ikke blir tatt vare på av barnevernet, får jeg gjerne psykiske problemer. Da møter jeg kanskje på en vernepleier. Trolig får jeg også økonomiske problemer og må gå til Nav. Hvem møter jeg der? Jo, en sosionom eller en velferdsarbeider. Dette må jo bli bra for alle, argumenterte Stuve.

Og viste til at Kommunens sentralforbund (KS) ser for seg fire års utdanning for jobb i barnevernet.

Er ulikhet farlig?

Eivind Roll Tveit argumenterte for at et profesjonsforbund som FO må gi hver profesjon stor frihet i spørsmål om egen kompetanse.

– Jeg undrer meg over at dette har blitt et problem, sa Tveit. Og kom med en utfordring til Mimmi Kvisvik og Siv Karin Kjøllmoen:

– Har dere store innvendinger mot at barnevernpedagogene går sin egen vei i forhold til hva som er best for barnevernet?

– Om det er greit at de går sin egen vei? Mulig det, men vi må tenke oss godt om fordi barnevernet er et felt hvor alle FOs profesjoner jobber. Vi må tenke grundig gjennom forholdet mellom oss før vi går ut sier at noen skal ha tre års utdanning og noen skal ha fem, svarte Kvisvik.

Kjøllmoen mener det er åpenbart at den endelige konklusjonen ligger til hver enkelt profesjon, men skulle ønske barnevernpedagogene hadde diskutert spørsmålet i FO-fellesskapet før de bestemte seg.

Ulik utdanningslengde vil bli krevende for FO, mener hun.

– Det blir rart å si at en sosionom med tre års utdanning kan jobbe i barnevernet, mens en barnevernpedagog må ha fem år.

12.04.2010
08:55
16.12.2013 13:00