JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil ha fem års utdanning

I en fersk utdanningspolitisk plattform går Seksjonsrådet for barnevernpedagoger inn for en solid opprustning av studiet, aller helst til en femårig master.
29.10.2008
14:07
16.12.2013 07:24

solfrid.rod@lomedia.no

De siste årene har flere forskere og organisasjoner påvist et misforhold mellom det studentene lærer i løpet av utdanningen og den kompetansen som kreves i arbeidet med utsatte barn og unge.

– Vi ser at barnevernpedagoger etter endt utdanning opplever at en del kjernekompetanseområder ikke er jobbet grundig nok med, forklarer leder i Seksjonsrådet for barnevernpedagoger og andre nestleder i FO, Kjetil A. Ostling.

Ambisiøse mål

I den nylig vedtatte utdanningspolitiske plattformen heter det at barn og unge i marginaliserte livssituasjoner må vies mer oppmerksomhet, at utdanningen må gi økt kompetanse om konsekvensene av seksuelle overgrep, vold og trusler, og at utdanningen må gi bedre kunnskap om barn og unge med flerkulturell bakgrunn.

Ostling understreker at kravene om bedre kvalitet gjelder også dersom utdanningen forblir treårig. Seksjonsrådet mener det er rom for forbedring innefor dagens utdanningsløp, men har altså konkludert med at utdanningen i framtida bør bli femårig.

Ansatte i tjenester til utsatte barn og unge får ansvar for stadig nye grupper, og barnevernpedagoger forventes i økende grad å bidra til metodeutvikling og forskning.

– Samfunnet har stadig større forventninger til barnevernpedagoger, og med de ambisiøse målene vi har satt oss ser vi at det blir trangt å få det inn på tre år, mener Ostling.

Mer attraktivt

Både den teoretiske og praktiske delen av studiet må styrkes, mener barnevernpedagogene.

– Praksis varierer fra høgskole til høgskole. Noen har for lite praksis, andre har feil praksis. For eksempel mener vi at praksis i barnehage ikke aleine kan kvalifisere for å jobbe med utsatte barn og unge, forklarer Ostling. Seksjonsrådet krever at studentene må ha minst to praksisperioder på minimum 12 uker, og at en av disse må være i barnevernet.

Ostling mener en utvidelse av barnevernpedagogutdanningen vil bidra til å gjøre studiet mer attraktivt i framtida.

– Befolkningen har generelt høyere utdanning, og vi ser at veldig mange av våre medlemmer tar videreutdanning. Vi er ydmyke i forhold til at dette er et radikalt forslag, men et sted må vi begynne.

40 års jubileum

Seksjonsrådet har jobbet med den utdanningspolitiske plattformen i halvannet år. Den er utformet på bakgrunn av høring i FO og andre organisasjoner som jobber for barn og unges interesser. Spørsmålene om utdanningens nivå og lengde er nå aktualisert av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som utreder utdanning til arbeid i barnevernet. Utvalget, som ledes av professor Edvard Befring, skal levere sin innstilling i april 2009.

Barnevernpedagogutdanningen er 40 år i år. I løpet av de 40 årene er det utdannet 9 000 barnevernpedagoger her i landet. Jubileet markeres 4. desember på Høgskolen i Oslo med et seminar i regi av FO og Universitetsforlaget.

Den utdanningspolitiske plattformen, samt program for jubileumskonferansen finner du under knappen barnevernpedagog på FOs nettsider www.fo.no

29.10.2008
14:07
16.12.2013 07:24