JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil gi papirløse amnesti

– Regjeringen bør legalisere oppholdet for illegale migranter som har bodd i Norge i mange år, sier Fafo-forsker Cecilie Øien.
18.03.2011
14:30
16.12.2013 15:40

Hun presenterte rapporten «No way in, no way out» for politikere og aktører i feltet i formiddag.

– Jeg håper vi kan få en debatt om illegale migranter som ikke er svart hvitt, slik den har vært de siste månedene, sier Øien.

Sammen med kollegaen Silje Sønsterudbråten har Øien gjort en kvalitativ studie av levekårene for de såkalte papirløse flyktningene i Norge. I rapporten har de gjort kvalitative intervjuer med mennesker som har levd ulovlig i Norge i flere år etter at de har fått endelig avslag på asylsøknaden sin.

Liten oversikt og kunnskap

I 2008 fant SSB at mellom 10 000 og 32 000 mennesker lever ulovlig i Norge. Og de utgjør 0,39 prosent av befolkningen.

– Tallene kan ha økt siden den gangen. Og feilmarginene er store, noen omtaler det som guestimate istedenfor estimate, forteller Øien.

Man vet lite om levekårene til migrantene, derfor ba UDI Fafo om å finne ut av erfaringene til migrantene.

Spørsmålene de stilte seg var blant annet: Hva er bakgrunnen for situasjonen de er i nå, og hvordan får de dekket sine behov? Prosjektet har hatt særskilt fokus på familiers og mindreåriges situasjon, og barnas stemme har blitt hørt gjennom foreldrenes beretninger.

Sosialt nettverk

Forskerne intervjuet 29 illegale over 18 år. 18 av dem var menn og 11 kvinner. De kom blant annet fra Syria, Afghanistan, Somalia, Kosovo og Etiopia. De var opptatt av å skille seg fra andre kriminelle, selv om de brøyt utlendingsloven.

– Jeg er ikke kriminell sa alle sammen til oss, forteller Øien.

Det sosiale nettverket er viktig for de papirløse migrantene for å overleve. Det kan gi tilgang på arbeid, og et sted å bo. Mange jobbet svart, men for dem var penger penger.

– Vi møtte ingen som var konstant hjemløse, men noen valgte å sove ute i perioder om sommeren for ikke å belaste nettverket sitt for mye.

Uklare regler for helsepersonell

Illegale migranter lever i en situasjon som skaper helseproblemer. Informantene var både slitne og motløse i perioder. De hadde psykiske plager, led av søvnløshet. Noen hadde reumatisme, og andre led av Hiv og Aids.

– De har rett på akutt helsehjelp, men det betyr ikke at de får det, selv om det ble opprettet et helsesenter for papirløse i 2009, framholder Øien.

Årsaken er blant annet at det er uklart hvordan man skal journalføre pasienter som ikke har personnummer. Og hvem skal betale regningen.

Seniorrådgiver Heidi Wyller i Likestillings- og diskrimineringsombudet mener tilgangen til helsetjenester er et viktig menneskerettighetsprinsipp.

– Problemet er at det er et skille mellom akutthjelp og nødig helsehjelp. Legeforeningen er opptatt av at det er et unaturlig skille. Det fører til at man må vente på at helsesituasjonen forverrer seg slik at den blir akutt for å få hjelp, sier Wyller.

Forskerne anbefaler at regelverket gjøres tydelig på dette området, og at helsepersonell får opplæring i hvordan de skal forholde seg til papirløse pasienter. De mener også at tilgangen til bolig må organiseres bedre.

Viktig skolegang

Barn som lever illegalt har rett til skolegang.

– For de fleste var dette veldig positivt. Foreldrene var opptatt av at barna deres skulle få skikkelig skolegang, og de fleste fikk det fram til videregående skole, forteller Øien.

Vrangvillige byråkrater

Professor og instituttleder, Kristian Andenæs, ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi pekte på at det ikke er mulig å være rettsløs i Norge.

– Alle er beskyttet av internasjonale menneskerettigheter. Problemet er at reglene er uklare, og miljøene som håndhever dem er ikke åpne for å se juridiske tolkninger, hevder Andenæs, og fortsatte:

– De som anvender reglene har ofte ikke respekt for regelverket det skal oppfylle, eller så har de ikke mulighet til å oppfylle det.

Lover opprydding

Statssekretær Pål K. Lønseth i Justis- og politidepartementet innrømmer at det har vært en god del forvirring når det gjelder retten og tilgangen til helsetjenester for papirløse migranter, og han fortalte at de rydder opp i dette. Lønseth understreker at regjeringen er opptatt av situasjonen til barna som har vært lenge i Norge og som har en tilknytning til riket. – Det ønsker vi å ha en bred debatt om. Før sommeren kommer stortingsmeldingen om barn på flukt.

Vil ikke gi amnesti

Statssekretæren mener det ikke er riktig å gi amnesti til mennesker som har levd lenge i landet etter at de har fått endelig avslag på asylsøknaden.

– Det vil knekke ryggen på vår politikk om frivillig retur hvis vi belønner folk som har oppholdt seg i landet lenge etter at de har fått endelig avslag på asylsøknaden. Det vil undergrave asylinstituttet.

Flere av møtedeltakerne mente at Norge har Europas strengeste returpolitikk til tross for at Norge rangeres som et av Europas rikeste land. – Ja, vi er strenge, men vi har en god politikk for dem som ønsker å returnere frivillig.

Lønseth mener det vil være feil å innvilge amnesti for papirløse som har oppholdt seg lenge i landet. – Det er ikke regjeringens politikk. Flere av de som har fått amnesti i Frankrike ville fått opphold på humanitært grunnlag i Norge, sier han.

18.03.2011
14:30
16.12.2013 15:40