Veteraner nekter friskmelding

Regjeringen haker av OK på veteranenes levekår. Men skadde soldater går ikke i takt.
17.09.2013
17:57
16.12.2013 23:53

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Norges nye krigsveteraner fikk sin levekårsrapport på mandag. Veteranene kunne etter tjeneste i Libanon, på Balkan, i Persiagolfen og i Afghanistan melde at

– 52 prosent har vært i akutt livsfare

– 13 prosent opplever svekket psykisk helse

– 10 prosent har drept eller såret

– kun 51 prosent mener norske myndigheter har vært flinke til å følge opp veteranene

Hele 3500 tidligere soldater I utenlandsoppdrag har deltatt i spørreskjemaundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene ble lagt fram i staselige Artilleriloftet på Akershus festning, blant renessansekanoner og kongeportretter.

Både regjeringen og Forsvaret var ivrige etter å friskmelde den norske deltakelsen i militære utenlandsoppdrag.

– Veteranene er en ressurs for samfunnet. At det kommer fram så tydelig er godt å se, sa justisminister Grete Faremo.

Forbi all brosteinen lenger ned i sentrum bak Frelsesarmeen sitter noen veteraner på et lite kontor og leser rapporten.

– Ikke batatelliser

– Faren nå er hvis disse tallene bagatelliseres, advarer talsperson i Veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS), Anders Grindaker.

Dessverre er det akkurat det norske politikere gjør, mener han.

– De må skjønne at det ligger menneskelige regninger her i bøtter og spann.

Grindaker reiste selv med den første UNIFIL-kontingenten til Libanon i 1978 og har opplevd psykiske seinskader på kroppen.

– Dette er krig

Grindaker er ikke overrasket over at en av ti forteller om å ha drept og såret andre.

– Vi driver og kriger, men det får man liksom ikke lov til å si. At politikerne ikke erkjenner at vi er i krig gjør at samfunnet ikke evner å ta vare på soldatene sine.

I 2011 laget seks departementer en handlingsplan med 126 tiltak for å ivareta hjemkomne veteraner.

Forsvaret har også jobbet bevisst med oppfølging.

Mens to av ti Libanon-veteraner fikk tilbud om psykologsamtale etter hjemkomst, gjaldt det åtte av ti Afghanistan-veteraner som svarte på undersøkelsen.

– Dette skal vi fortsatt ta på det dypeste alvor, og vi skal bli enda bedre til å oppdage, forstå og hjelp dem som har behov for støtte, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ifølge en pressemelding.

Anders Grindaker tror likevel nordmenn som har tjenestegjort og fått psykiske skader i Afghanistan vil slite like mye som de kom hjem fra Balkan og Libanon.

– De feier denne undersøkelsen under teppet ved fokusere på de som klarer seg bra. 13 prosent opplever dårligere psykisk helse som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. At psykiske belastningsskader oppdages og erkjennes over tid fremkommer i SSB sin rapport som fotnoter.

Blindsoner

At under halvparten av de som fikk tilsendt spørreskjemaet har fylt det ut, sår i seg selv tvil om svarene gir et sant bilde, advarer SIOPS. Utvalget er selvselektert og dermed skjevt, mener SIOPS.

Tor Morten Normann fra SSB vedgår noen svakheter ved undersøkelsen. Ved å sende spørreskjema i posten og ringe soldatene på telefon har de ikke avdekket hjemløshet blant veteranene. Dette til tross for at hele 98 hjemløse med veteranbakgrunn i fjor ble dokumentert av Norsk institutt for by- og regionforskning.

Selv om veteranene i gjennomsnitt rapporterer god helse og høy yrkesaktivitet, tar rapporten ikke høyde for at de som reiste ut i norsk tjeneste i utgangspunktet anses som en svært ressurssterk gruppe. SSB har heller ikke målt psykisk helse på ulike tidspunkt før og etter oppdrag, som kunne fortalt noe om hvordan tjenesten påvirker soldatene.

Det er veldokumentert at å ha levd under vedvarende livsfare samt å være vitne til drap medfører stor risiko for psykiske skader.

– Media overdriver

Rapporten er produsert på oppdrag av Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet.

De langt fleste av veteranene som deltok i undersøkelsen går det bra med, etter arbeids-, bo- og helsesituasjon å dømme. På tross av store belastninger, beskriver flertallet tjenesten som meningsfull, og at de er glade for å ha deltatt.

– Vi er glad for at rapporten bekrefter at oppdragene styrker dem, sier leder for planavdelingen i Forsvarets Veterantjeneste, oberstløytnant Kåre Emil Brændeland til Fontene.

– Krig er ikke helsebringende, men vi ser ikke de store tallene av skadde veteraner der ute.

Brændeland synes mediebildet vris negativt. Han kjenner seg ikke igjen i framstillingen av utbredte senskader.

– Dette er ikke noe samfunnsproblem. Tvert imot, veteranene er ressurssterke mennesker. Alle har til syvende og sist et individuelt ansvar for sin egen livssituasjon. Men enhver skjebne er en for mye, sier Brændeland.

– Svikter soldatene

– Hvis Veterantjenesten sier at det de tilbyr er nok, er det å svikte soldatene. Generalene burde stå opp og si, at når ikke samfunnet tar bedre vare på soldatene våre, så nekter vi å sende dem ut. Enhver offiser har ansvar for sine soldaters vel.

Grindaker stiller seg uforstående til hvordan Forsvaret kan hevde å håndtere det reelle behovet.

– Politikerne burde innrømme at det er mørketall, slik de gjør i Danmark, sier Grindaker.

Faller gjennom

Fra utenlandssoldater vender hjem og fratrer tjenesten, har Forsvaret ansvaret for oppfølging i ett år. Etter det havner eventuelle saker hos Nav og det ordinære helsevesenet. Det sivile apparatet er ikke det beste til å håndtere veteransaker, ifølge SIOPS.

– De distriktspsykiatriske sentrene har begrenset kapasitet og må proritere. Vi ber bare om hjelp til noen få konkrete tiltak, sier Anders Grindaker.

SIOPS vil gjenopprette det gamle krigsinvalidekontoret som egen avdeling i Nav og innføre krigspensjon. Dagens apparat består av to kompetansestillinger ved Nav Elverum, men uten beslutningsmyndighet i konkrete saker. Forbundet etterlyser også et eget behandlernettverk for veteraner.

– Vi har spilt det inn, men fått blankt nei av regjeringen. Det sitter langt inne så lenge ingen vil erkjenne at vi sender soldater i krig.

17.09.2013
17:57
16.12.2013 23:53