Vernepleie- studenter vil ha helterolle

Vernepleierstudentene vil ikke jobbe med psykisk utviklingshemmede når de er ferdig utdannet. Rollen som helt eller heltinne i rus og psykiatri er mer spennende.
22.11.2005
13:20
15.12.2013 22:27

Vernepleier og høyskolelærer Marit Pettersen (bildet) er midtveis i en undersøkelse der hun følger to kull vernepleierstudenter gjennom og etter utdannelsen. Undersøkelsen er en del av StudData-undersøkelsen med tittel Rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Gjennom både spørreskjemaer og intervjuer har Pettersen fått tilbakemelding fra studentene om at de i mindre grad enn tidligere ønsker seg en jobb med psykisk utviklingshemmede.– Hva de reelt velger kommer i neste omgang. Jeg har ikke noe tall på at det er færre som jobber med psykisk utviklingshemmede etter utdannelsen, men jeg vet at det er andre utdanningssteder som ser den samme tendensen, så jeg mener at dette er en trend, sier Pettersen.Undersøkelsen er ledet av Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo. Marit Pettersen holder til på Høgskolen i Bergen, og følger to kull vernepleierstudenter der. 11 av studentene har hun dybdeintervjuet, blant annet om hvilke områder de vil jobbe med når utdannelsen er over.

Helteprosjekt

Marit Pettersens prosjekt begynte i 2000 og skal avsluttes i 2008. Det har tittelen ”I vernepleierstudentens verden fra studievalg til yrke, gjennom meningssøking og identitetsarbeid.” Hun tror at vernepleierutdanningen kanskje undervurderer effekten av å anbefale arbeid med psykisk utviklingshemmede. – Det å velge å arbeide med psykisk utviklingshemmede er ikke noe som skjer automatisk, og det er kanskje ikke noe spesielt moderne fenomen. Det er mye action knyttet til rus og psykiatri, og mye omtale i mediene som kanskje gjør at disse områdene virker mer utfordrende, sier Pettersen.Hun tror at hun selv og kollegene kanskje kan bli flinkere til å bidra til å påvirke studentene gjennom undervisningen. – En tendens i dag er kanskje at man ikke bare skal gjøre en jobb og være til nytte, men at man samtidig har et personlig prosjekt der det er viktig å realisere seg selv, og kanskje også være en helt, sier Pettersen.

Ansvarsreformen

Hun tror at studentene ikke oppfatter det som like utfordrende å jobbe med psykisk utviklingshemmede etter ansvarsreformen. – Studentene snakker om at de opplever at det kan være en viss tafatthet blant dem som jobber med psykisk utviklingshemmede, litt for lite stå på-vilje. At man har mistet noe av optimismen man hadde i faget. Noe av det som har stått høyt på dagsordenen er at nå er arenaen andres hjem, og det krever mye ydmykhet. Man skal ta hensyn til at det skal være mye på den andres premisser. Man har kanskje, i redsel for å gjøre noe galt, blitt passiv. Blitt litt selskapsdame og redd for å bruke faget sitt, sier Pettersen. Hun tror også at utdanningen ikke har fulgt helt med på forandringer på eget område. Studentene hadde krav om praksis før utdanningen inntil begynnelsen på 80-tallet, og Pettersen mener at utdannelsen fremdeles tar det for gitt at ferske studenter har kunnskap om hva vernepleie er, og glemmer at mange studenter starter med ganske blanke ark.

Lokker med valg

Utdanningen lokker med valgmuligheter for å verve studenter, blant annet innen nettopp rus og psykiatri. Pettersen frykter at utdanningen taper på å profilere seg på denne måten. Hun mener det er kompetansen vernepleiere har utviklet i arbeid med psykisk utviklingshemmede som gjør dem etterspurt. – Den kompetansen vi har, er vi ikke flinke nok til å profilere og tydeliggjøre, rett og slett. Og det er alvorlig. Vernepleie er vårt oppdrag i utgangspunktet. I den grad vi er etterspurt, er det fordi vi har en kompetanse som kan overføres til andre felt, men da må vi kjenne vår egen kompetanse, og vi har en kunnskap som i stor grad er taus. Den er lite skriftliggjort. Det er skjøre ting, sier Pettersen.Samtidig gir løftet om flere valgmuligheter skuffede studenter. Noen av dem som er intervjuet sier at de synes utdanningen er for fokusert på psykisk utviklingshemmede i forhold til det de trodde den skulle være.Pettersen mener at det studentene lærer i løpet av sin treårige utdannelse er for lite spesialisert. De lærer litt om alt, og det går på bekostning av kunnskapen om psykisk utviklingshemmede. – For meg er det ikke sånn at det overordnede målet er å beskytte vernepleierutdanningen, men å motivere til arbeidet med utviklingshemmede, sier Pettersen.

22.11.2005
13:20
15.12.2013 22:27