Ventegaranti kan bli dyr

Fra 1. september gjelder 65 dagers ventelistegaranti for barn og unge med psykiske problemer. Men må helseforetakene kjøpe tjenester fra private, kan det bety kutt i tilbudet, frykter Mental Helse Ungdom.
07.08.2008
15:51
16.12.2013 06:15

edv@lomedia.no

Over 49.000 barn og unge fikk psykisk helsebehandling i fjor, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet, over en fordobling siden 2000. Når flere får hjelp, betyr det også at kapasiteten er strukket maksimalt. Ventetiden ligger fortsatt over 80 dager – i gjennomsnitt. Takket være en lovendring må helseforetakene fra 1. september yte nødvendig psykisk helsehjelp innen 65 virkedager. Garantien gjelder alle barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser.

– Medregnet helger blir det 90 dager å vente, sier styreleder i Mental Helse Ungdom, Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen.

– Det er altfor lenge, vi setter grensen ved én måned. Lenger skal en ikke behøve å vente.

Medlemmene har stått i telefonkø siden garantien ble kjent. Mange av dem har måttet vente mye lenger på behandling, opptil et år enkelte steder.

Ut på handletur

– Siden garantien er lovbestemt kan det bety det at helseforetakene vil måtte kjøpe tjenester av hverandre eller, i verste fall, av private dersom de overskrider fristen, sier Kjølø Tollefsen.

Det betyr i så fall hopp på utgiftsiden. Hvis det ikke følger med penger til helseforetakene, vil det slå tilbake på det resterende psykiske helsetilbudet.

Mental Helse Ungdom vil ha ned den reelle ventetiden ned til toppen en måned, men det kan virke som et fjernt mål. Stortinget bevilget i fjor bare 7 millioner kroner til å forberede helsevesenet på den 1. september. Summen er fordelt på de fire helseregionene, til tiltak for å bedre samhandlingen dem imellom.

– Vi snakker om småpenger, fastslår Kjølø Tollefsen.

– Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å se for seg at tiden unde venter på hjelp, godt over tre-fire måneder, kan kortes ned med tiltak i denne skalaen.

Regjeringen møter utfordringen med å love kompetanseheving i kommunene, innen skolehelsetjeneste, helsestasjoner og barnevern. Blant annet i form av en ny videreutdanning innen psykososialt arbeid med barn og unge.

– Ting går veldig kjapt for barn og unge i skolealder. De har ikke tid til å vente på samhandling eller at folk skal bli videreutdanna, sier styrelederen i Mental Helse Ungdom.

07.08.2008
15:51
16.12.2013 06:15