Varsler med helsa som innsats

Å varsle om kritikkverdige forhold på jobben tapper deg for krefter. Tre varslere i barnevernet på Karmøy vil likevel ta saken sin videre.
26.08.2013
10:15
16.12.2013 23:36

Alle har god utdanning, lang erfaring fra barnevernet og et sterkt engasjement for barn som trenger hjelp. Men ingen av dem er i full jobb i dag. En har falt ut av arbeidslivet, en er i ulønnet permisjon og en tar enkelte frilansoppdrag.

Jeg føler at jeg må kaste opp når jeg er i nærheten av barnevernkontoret, sier «Anna».

«Anna», «Solveig» og «Lisbeth» er tre av seks som før jul i fjor valgte å varsle om det de mener er uakseptabel atferd fra barnevernlederen. De forteller om et arbeidsmiljø preget av mistenkeliggjøring og latterliggjøring.

I november i fjor tok de kontakt med lederen for administrasjonsutvalget i kommunen, som også er politimann. De fortalte sine historier til ham en og en, og undertegnet referat fra samtalene. Disse ble levert til rådmannen. De seks bestemte at de ikke skulle lese hverandres varsler, og mente det ville styrke deres sak.

Jobbet alene

De tre historiene er forskjellige, og hver av dem har mange elementer.

Lisbeth måtte jobbe alene i en sak om overtakelse av et barn som hadde en drapsmann til far, til tross for at hun bad om at de skulle være to. Hun ble avfeid med et svar hun opplevde som sarkastisk. I dag er hun helsemessig preget av trusler fra mannen. Han er dømt for truslene og har besøksforbud.

Anna har et stort hørselstap, og er avhengig av munnavlesning. Hun ba om å få ha en person med seg ved plassering av barn. Det var vanskelig å ivareta et barn i krise mens hun selv kjørte bil. Barnevernlederen skal ha sagt at det ikke lot seg gjøre på grunn av lite ressurser, og at det ikke er alle som passer i denne jobben.

Anna ble også fratatt muligheten til å delta på felles fagdag for saksbehandlerne.

Ble frosset ut

Både Anna og Lisbeth har sluttet i barnevernet. Men Solveig er fortsatt ansatt der, og det var hennes sak som fikk snøballen til å rulle.

Etter lang tids sykmelding på grunn av operasjoner kom hun tilbake og opplevde å bli frosset ut. Stillingen hennes var gitt til en annen. Hun sier at lederen ikke snakket med henne på fire måneder.

Solveig bad om møter både med lederen og med verneombudet for å få en løsning. Mye foregikk muntlig. Men hun bad skriftlig om bistand fra verneombudet, noe som ble avvist. Solveig mener dette er på grunn av verneombudets tette kontakt med barnevernlederen.

Nå er situasjonen så ille at Solveig ikke klarer å jobbe i barnevernet på grunn av forholdet til lederen.

En langvarig situasjon

Forholdene de tre forteller om, pågikk over mange år.

Etter et seminar i 2011 ble det gjort en såkalt «temperaturmåling» av arbeidsmiljøet i barnevernet. Ledelsen tolket resultatene som tilfredsstillende.

Men året etter kom det anonym bekymring om arbeidsmiljøet fra fem ansatte. Daværende hovedtillitsvalgt for FO, Hilde Slotnes, drøftet saken med ledelsen, og de ble enige om at en planlagt arbeidsmiljøundersøkelse i kommunen skulle starte med barnevernet.

Slik ble det ikke. Varslersaken dukket opp. Arbeidsmiljøundersøkelsen er foreløpig ikke gjennomført.

Barnevernlederen vil ikke uttale seg til Fontene. Hun henviser til personalsjefen, som fikk ansvaret for å håndtere varslersaken.

Mener kommunen var ryddig

Kommunen reagerte på varslingen ved å hyre inn psykolog Bjørn Inge Raknes for å undersøke om arbeidsmiljøet i barnevernet var preget av trakassering og mobbing, samt vurdere påstandene i varslingssaken.

Vi har rutiner for varsling. Vi tok varslerne på alvor, og mener vi gjorde det så ryddig vi kunne. Men det er sikkert ting vi kunne gjort bedre, sier personalsjef Wenche Håvik.

Advokaten til fire av de seks varslerne, Kurt O. Bjørnnes, er imidlertid kritisk til kommunens fremgangsmåte.

Det virker som kommunen ikke har rutiner for å håndtere varsler. Håndteringen er bemerkelsesverdig, sier han.

Lederen leste varslene

Advokaten peker på at barnevernlederen samme dag fikk kopi av alle varslene, noe han mener er i strid med Arbeidstilsynets rutiner.

Psykologen valgte å intervjue 22 ansatte i barneverntjenesten og ha inngående samtaler med barnevernlederen. Fem av varslerne, som ikke lenger var ansatt i barnevernet, ble aldri innkalt til samtale.

Ifølge rapporten hadde psykolog Raknes inngående samtaler med barnevernlederen i tillegg til at hun fikk imøtegå påstandene i varslerdokumentene gjennom et utfyllende tilsvar. Advokat Bjørnnes sier at varslerne selv aldri har fått se noe referat eller fått tilsendt barnevernlederens tilsvar.

- Burde vært permittert

Advokaten mener at barnevernlederen burde vært permittert mens undersøkelsen pågikk. I stedet var hun ifølge ham med på å gjennomføre undersøkelsene ved at hun fikk foreslå kandidater som burde intervjues av Raknes.

Personalsjef Håvik ser ingen grunn til at hun skulle permittert barnevernlederen.

Det var en stund siden noen av varslerne hadde vært i jobb i barneverntjenesten, og vi hadde en arbeidsmiljøundersøkelse i 2011 (den nevnte «temperaturmålingen», journ. anm.) som ikke tilsa at det var problemer, sier hun.

Håvik benekter at barnevernlederen la premissene eller påvirket psykologens undersøkelse.

– Og rådmannen har gitt tilbakemelding til varslernes advokat, sier hun.

Vil melde psykologen til etikkråd

Advokat Bjørnnes mener at selve rapporten er ubalansert i forhold til barnevernlederen, og at psykolog Raknes ikke har vært objektiv nok. Han mener også at psykologens mandat har vært uklart, og vil vurdere å melde inn psykolog Raknes for Psykologforeningens etiske råd.

Psykolog Bjørn Inge Raknes avviser på det sterkeste overfor Fontene at rapporten ikke er objektiv.

Advokat Kurt O. Bjørnnes reagerer også på at tidsaspektet er brukt mot varslerne. Det er nå fem år siden Lisbeth jobbet i barnevernet. Men advokaten understreker at det ikke gjelder alminnelige foreldelsesprinsipper i slike saker, selv om det er beklagelig for saken at det ikke kom varsling umiddelbart. Psykologen burde spurt hvorfor, mener han.

– Raknes har misforstått, og brukt foreldelsesprinsipper som vi kjenner fra strafferetten, mener han.

I rapporten reiser psykolog Raknes tvil om de seks har fulgt riktig tjenestevei. Arbeidsmiljøloven sier at varslingen skal være forsvarlig, og det betyr normalt tjenestevei.

– En underlig betraktning fra Raknes sin side. Det er klart varslere kan gå fram akkurat slik de vil. Forsvarligheten handler kun om å sikre seg mot gjengjeldelse, sier advokat Bjørnnes.

Seier

Psykolog Raknes finner ikke mobbing eller trakassering. Men i rapporten peker han på kritikkverdige forhold i barnevernlederens håndtering av personalansvaret. Han konkluderer med sju forslag til tiltak for et bedre arbeidsmiljø. Bedre kompetanse på konflikthåndtering er en viktig del.

For de tre varslerne er den viktigste seieren at psykologen tilrår å frata barnevernlederen personalansvaret for saksbehandlerne. Det må jo bety at Raknes har forstått at det er substans i varslingen, mener de.

Fagkonsulent Tove Rydning på FOs forbundskontor sier at det er viktig for en varsler å tenke nøye gjennom når man kan være fornøyd med resultatet av varslingen. Kanskje er det nok å vite at man har sagt fra? Hun påpeker også at det alltid er tunge belastninger ved å varsle.

Skadeskutte varslere

Kjell Horn, som har skrevet bok om varslere, forteller at de fleste som har varslet sitter mer eller mindre skadeskutte igjen etter varslingen.

Varslene fra Anna, Solveig og Lisbeth handler om hvordan barnevernlederen behandlet sine ansatte. Men de tre mener situasjonen i barneverntjenesten har gått utover barna. Dette vil de ha en slutt på.

Kontoret mistet 29 av sine nesten 40 ansatte i løpet av bare fire år, og sykefraværet var høyt. Både stabiliteten og nivået på hjelpen til barna ble skadelidende som resultat av dårlig ledelse, mener de.

Nå vil de ta saken til Arbeidstilsynet. Anna vurderer å gå til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Advokat Bjørnnes synes det de gjør er unikt.

De er ikke ute etter å berike seg økonomisk. Her er små forhold, og likevel tar de belastningen ved å varsle, sier han.

Drøft saken med noen du stoler på før du varsler.

Sørg for skriftlig dokumentasjon.

Bruk din fagforening, ta tidlig kontakt med tillitsvalgte.

Hvis din leder er problemet, unngå å møte vedkommende aleine.

FO gir advokathjelp via LO.

Ta fri fra saken, sørg for andre opplevelser i hverdagen.

Se arbeidstilsynet.no, ks.no og varslerunionen.no for råd og tips.

Kilder: Kjell Horn: Varsleren, viktig og verdig. Kolofon 2010, fagkonsulent Tove Rydning, FO

26.08.2013
10:15
16.12.2013 23:36

Drøft saken med noen du stoler på før du varsler.

Sørg for skriftlig dokumentasjon.

Bruk din fagforening, ta tidlig kontakt med tillitsvalgte.

Hvis din leder er problemet, unngå å møte vedkommende aleine.

FO gir advokathjelp via LO.

Ta fri fra saken, sørg for andre opplevelser i hverdagen.

Se arbeidstilsynet.no, ks.no og varslerunionen.no for råd og tips.

Kilder: Kjell Horn: Varsleren, viktig og verdig. Kolofon 2010, fagkonsulent Tove Rydning, FO